EPN

Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Programplan

Engelsk programnavn
Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy
Gjelder fra
2020 HØST
Studiepoeng
60 studiepoeng
Varighet
3 semestre
Programhistorikk

Innledning

Samfunnsutviklingen viser en stadig økning av antall personer med langvarige muskel- og skjelettplager, psykiske lidelser og sammensatte tilstander. Slike lidelser er i dag de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjonering og gir i tillegg mye smerte og problemer for den det gjelder. Dette gir en stor faglig utfordring for helsepersonell både i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Psykomotorisk fysioterapi består av ulike helhetlige behandlingstilnærminger. Behandlingsmetoden Norsk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) utgjør kjernen i studiet.  I denne behandlingstradisjonen ses kroppen som en funksjonell og samspillende enhet. Dette innebærer at lokale kroppslige plager og symptomer blir vurdert i sammenheng med kroppens totale balanse- og spenningsforhold. I behandlingen stimuleres pasienten til å reflektere over sammenhenger mellom kroppslige plager, bevegelsvaner, tidligere erfaringer og nåværende livssituasjon. I studiet kombineres praksis med aktuell teori.

Etter fullført videreutdanning innehar fysioterapeuter spesialkompetanse på utredning og behandling av personer med sammensatte lidelser, samt kompetanse i psykisk helsearbeid både i kommune- og spesialisthelsetjeneste. De vil være sentrale bidragsytere i tverrfaglig samarbeid for aktuelle pasientgrupper.

Studiet går over tre semestre, og studiebelastningen er 2/3 av et fulltidsstudium.

Fra 1. januar 2016 kreves mastergrad for å få rett til egen takst for psykomotorisk fysioterapi. Det vises forøvrig til Helsedirektoratets kompetansekrav for takster.

Ved flere høgskoler/universiteter kan fullført videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi fra OsloMet - storbyuniversitetet godkjennes som del av et helsefaglig masterstudium. På OsloMet gjelder dette studenter som er tatt opp på masterstudiet i psykisk helsearbeid eller masterstudiet i fysioterapi. Masterprogrammene ved OsloMet er under revisjon, slik at innpassingsmulighetene kan bli endret. Det søkes på individuelt grunnlag.

Programplanen er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. 

Målgruppe

Studiets målgruppe er fysioterapeuter som ønsker å tilegne seg kompetanse i psykomotorisk fysioterapi.  

Opptakskrav

Søkere må ha minimum ett års yrkespraksis og autorisasjon som fysioterapeut i Norge. Turnustjeneste regnes som yrkespraksis. Søkere må i studietiden ha tilgang til et praksissted hvor de kan utøve psykomotorisk fysioterapi.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng og tilleggspoeng. Karakterpoeng er poeng for utdanningen i fysioterapi, mens tilleggspoeng er poeng for relevant høyere utdanning utover fysioterapeututdanning og/eller poeng for relevant praksis.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 2,5 poeng) for utdanning innen helse- og samfunnsfag.

Det gis tilleggspoeng (maksimalt 1,5 poeng) for praksis som fysioterapeut.

Vi viser til Forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Læringsutbytte

Etter endt studium har studenten følgende kompetanse inndelt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om ulike psykologiske, sosiale og biologiske perspektiver på sykdom og helse
  • har avansert kunnskap om belastningslidelser, psykiske lidelser og sammensatte tilstander
  • har inngående kunnskap om hvordan en persons livserfaringer uttrykkes gjennom kropp og bevegelse
  • har avansert kunnskap om det teoretiske og empiriske grunnlaget for psykomotorisk undersøkelse og behandling av pasienter
  • kan anvende kunnskap om klassifikasjons- og diagnosesystemer
  • har inngående kunnskap om kommunikasjons- og interaksjonsprosesser, også i et flerkulturelt perspektiv
  • har inngående kunnskap om gruppedynamikk og gruppeprosesser
  • har inngående kunnskap om fysioterapeuters faglige og profesjonelle bidrag i psykisk helsearbeid i kommune- og spesialisthelsetjenesten
  • har kunnskap om velferdsordninger og trygdefaglige emner

Ferdigheter

Studenten

  • har spesialisert klinisk kompetanse i psykomotorisk fysioterapi
  • kan anvende kunnskap om relasjoner og kan etablere og vedlikeholde en terapeutisk allianse med pasienten
  • kan analysere og reflektere over samspillet mellom pasient og terapeut og justere egne bidrag i det terapeutiske samspillet
  • kan ha selvstendig ansvar for opplevelsesorienterte bevegelsesgrupper
  • kan initiere og tilpasse fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid
  • kan være selvstendig bidragsyter i tverrfaglig samarbeid ved diagnostiserings- og utredningsarbeid av pasienter med sammensatte tilstander

Generell kompetanse

Studenten kan

  • anvende etisk refleksjon i praksisfeltet
  • analysere, vurdere og formidle aktuelle faglige problemstillinger og relevant forskning knyttet til psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid
  • drøfte og formidle faglige vurderinger til pasienter og samarbeidspartnere
  • delta aktivt, konstruktivt og forpliktende i faglig, kollegialt samarbeid

Læringsutbytter for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt under hvert emne

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet har til sammen 10 fellessamlinger à én ukes varighet.

På samlingene, som er jevnt fordelt på de tre semestrene, veksles det mellom forelesninger, veiledet ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid. I ferdighetstreningen skal studentene prøve ut ulike tilnærminger på hverandre og derved skaffe seg egenerfaring som både pasient og terapeut.

All informasjon fra faglærer(e) til studentene blir lagt ut på studiets læringsplattform. Dette gjelder timeplaner, frister, skjemaer, eksamensdatoer og fagstoff. Studentene må derfor til enhver tid holde seg oppdatert via læringsplattformen.

Kommunikasjonen utenom samlingene skjer hovedsakelig på nett, både med faglærer og studentene seg imellom. Studentene får skriftlige oppgaver som tar utgangspunkt i egen praksis. De skal også gi skriftlig tilbakemelding på medstudenters oppgaver. Alt skriftlig arbeid skal leveres elektronisk.

Studiet krever høy grad av egenaktivitet. Et viktig redskap i læringsprosessen er ulike former for forpliktende gruppearbeid. Her vil arbeid med teoretiske perspektiver, refleksjon over egne erfaringer og konkret utprøving av ferdigheter stå i fokus.

Studentene oppfordres til å skrive logg underveis i studieforløpet for å reflektere over egen læring og praksis.

Praksisstudier

Studentene må gjennom hele studiet ha klinisk praksis med tilgang til pasienter som skal ha NPMF. Klinisk praksis er nødvendig for å kunne trene på ferdigheter som undervises på universitetet. Klinisk praksis er også et viktig grunnlag for teoretiske analyser og drøftinger. Studenten må selv sørge for et egnet praksissted med pasienttilgang før 2. fellessamling. Behandlingen skal skje i et rom der en kan arbeide uforstyrret, og der andre ikke kan overhøre det som skjer i behandlingsrommet. Det må være mulig å følge pasientene over tid.

Studentene skal kunne gjennomføre behandlingsprosesser som både er kortvarige og som strekker seg over lengre tidsrom. Pasientene skal gå til behandling én gang i uken, eventuelt sjeldnere. Studentene skal gjennomføre minimum 200 pasientbehandlingstimer i løpet av studietiden. De har rett til refusjonsavtale med Helfo for inntil 600 behandlingstimer (takst A9) i studietiden.

Veiledet praksis i psykomotorisk fysioterapi er delt inn i to perioder, praksisperiode 1 og 2.

Praksisperiode 1 strekker seg over PSYFY6100 Psykomotorisk fysioterapi og ulike perspektiver på sykdom og helse og til og med uke 17 i PSYFY6200 Kommunikasjon og relasjoners betydning i psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid.

Praksisperiode 2 starter umiddelbart etter avsluttet 1. praksisperiode og varer ut emnet PSYFY6300 Psykomotorisk fysioterapi ved kriser og traumer.

Begge praksisperiodene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Godkjent praksis er en forutsetning for at studenten kan fremstille seg til eksamen, jfr. vurdering og eksamen.

Vurderingen av kliniske studier gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Bevegelsesgruppe

Studenten skal lede én bevegelsesgruppe over 8 ganger à ca. 60 minutter. Dette skal gjøres i 3. semester. Antall deltakere i gruppen skal være 5 - 8. Hvis ikke behandlingsstedet har egnet rom, må studentene sørge for annet lokale.

Observasjonspraksis

Studenten skal ha 5-dagers observasjonspraksis i psykisk helsetjeneste. Studenten må selv skaffe plass på relevant praksissted; institusjon, poliklinikk eller kommunale tjenester. I observasjonspraksisen skal studenten få erfaring med behandling av personer med ulike psykiske lidelser og hvordan psykisk helsetjeneste er organisert og fungerer. 

Veiledning

Studenten skal totalt delta på 72 timer gruppeveiledning i psykomotorisk fysioterapi. I gruppene arbeides det med refleksjon over erfaringer fra studentenes kliniske praksis, som innebærer integrering av teoretisk- og praktisk kunnskap. Veiledningen er særlig fokusert på den fagspesifikke tilnærmingen NPMF. 

Veiledningsgruppene etableres i første semester og løper gjennom resten av studietiden. Når det er mulig, vil veiledningen foregå i tiden mellom fellessamlingene. For noen grupper vil det være aktuelt å ha veiledning i forbindelse med samlinger ved universitetet. 

Veiledere oppnevnes av universitetet. Veileder må ha kompetanse i psykomotorisk fysioterapi og realkompetanse i veiledning. Veileder må være yrkesaktiv innen fagfeltet.

Video-opptak

Studenten skal ha med video-opptak fra egen praksis både til undervisning og gruppeveiledning. Video-opptakene danner grunnlag for faglige diskusjoner og ferdighetstrening. Det bør være forskjellige videoer til de ulike læringssituasjonene for best mulig utbytte. Tilbakemelding gis av medstudenter, lærere og veiledere. Opptak av video og oppbevaring av data må ivareta gjeldene regler for personvern.

Internasjonalisering

Studiets lærere har løpende samarbeid med kolleger i andre land. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplan

Arbeidskrav

Skriftlige arbeidskrav leveres elektronisk. De må gjøres/leveres innen fastsatte frister. Det understrekes at studentene ikke får tilbakemelding dersom arbeidene leveres etter fristen. Studenten har tre forsøk på hvert arbeidskrav. Studenten må gå ned til neste kull dersom arbeidskrav da ikke er godkjent.  Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de enkelte arbeidskravene.

Obligatorisk tilstedeværelse

I ferdighetstrening og veiledningsgrupper kreves 90 % tilstedeværelse for å kvalitetssikre fagutøvelsen. I timeplanfestet gruppearbeid kreves 80 % tilstedeværelse. Dersom kravene til tilstedeværelse ikke oppfylles, må studieledelsen vurdere om, og eventuelt hvordan, kravet kan kompenseres. Studenten må ha tilfredsstilt kravet for å fremstille seg til eksamen i emnet.

Følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • minimum 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening og veiledningsgrupper
  • minimum 80 % tilstedeværelse timeplanfestet gruppearbeid
  • minimum 200 pasientbehandlinger
  • 72 timer gruppeveiledning
  • observasjonspraksis 5 dager

Vurdering og sensur

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte.

Vurderingen av eksamener gjennomføres i henhold til gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Alle emnene avsluttes med en eksamen og har arbeidskrav som må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om disse.

Vurderingsuttrykkene som benyttes er «Bestått - Ikke bestått» eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen.

Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Sensorordning

Ved alle eksamener er det to sensorer.

PSYFY6100 og PSYFY6200: Ekstern sensor vurderer minimum 25 % av besvarelsene.

PSYFY6300: Ekstern og intern sensor vurderer alle studentene.

Øvrig informasjon

Informasjon om programplanen

Godkjent av fakultetsstyret 25.10.2011.

Endring vedtatt av prodekan 17.11.2015.

Redaksjonelle endringer 2017.

Endringer godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag 29.11.2017.