Praktisk pedagogikk for fagskolen 1 – grunnleggende lærerkompetanse Programplan

Studiets målgruppe er søkere med realfaglig bakgrunn som ønsker høyere utdanning innen et ingeniørfaglig område. Søkere som ikke har realfaglig bakgrunn kan søke på universitetets forkurs for ingeniørfag eller tre-semesterordning for å kvalifisere seg videre til ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Dette studiet er en interdisiplinær utdanning som kobler sammen matematisk analyse, numerisk og diskret matematikk, fysikk, statistikk, og datadrevne metoder. Studenter som søker seg til studiet bør være motivert for å jobbe disse temaene og hvordan de kobles sammen for å løse komplekse ingeniørfaglige problemstillinger fra arbeidslivet. Dette er et ambisiøst program med stort innslag av matematikk i løpet av studiet, som vil forfine en matematisk tilnærming til problemløsning som kan anvendes både i og utenfor matematiske rammer

En kandidat med fullført og bestått kvalifikasjon 3-årig skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten:

• har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i matematisk modellering og datavitenskap. Sentrale kunnskaper inkluderer matematisk problemløsning, forståelse for fysiske prinsipper, samt utvikling og bruk av realfaglig programvare.
• har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan benyttes i ingeniørfaglig problemløsning.
• har kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet, relevante lovbestemmelser knyttet til bruk av matematisk modellering og datavitenskap og har kunnskaper om ulike konsekvenser ved bruk av teknologien.
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor matematisk modellering og datavitenskap, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget.
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.

Ferdigheter

kandidaten:

• kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor matematisk modellering og datavitenskap, samt begrunne sine valg
• har kunnskap om programvare og programmeringsspråk relevant for matematisk modellering og datavitenskap og har bred ingeniørfaglig digital kompetanse.
• kan bruke relevante programmeringsspråk til å løse naturvitenskapelige problemstillinger.
• kan arbeide i digitale laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for reproduserbar, målrettet og innovativt arbeid.
• kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
• kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
• kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

Generell kompetanse

kandidaten:

• har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av bruk av matematisk modellering og datavitenskap.
• kan sette resultater av matematisk modellering og datavitenskap i et etisk og livsløpsperspektiv.
• kan identifisere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
• Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
• Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon.
• Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor matematisk modellering og datavitenskap og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
• har informasjonskompetanse; vet hvorfor man skal søke etter kvalitetssikrede kunnskapskilder, hvorfor man skal henvise til kilder og kjenner til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.
• kan oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring.

Studiet er en treåring ingeniørutdanning og gir graden bachelor i matematisk modellering og datavitenskap. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

I første semester vil det i hovedsak være norsk i pensum og som undervisningsspråk, men det blir i økende grad benyttet engelsk litteratur utover studiet. Femte semester tilbys på engelsk for å tilrettelegge økt inn-/utveksling. Selv om bachelorstudiet i hovedsak undervises på norsk er det derfor en forventning at studentene har tilstrekkelig gode engelskkunnskaper da mye relevant faglitteratur og ressurser er på engelsk.

Innholdet i undervisningen i den felles delen av utdanningen kan oppsummeres som følger:

Første studieår fellesemner: Realfaglig basis

• Ingeniørfaglig basis
• Kalkulus og diskret matematikk
• Programmering
• Fysikk og kjemi

Andre studieår fellesemner: Faglig bredde og dybde

• Lineær algebra og differensialliknigner
• Statistikk
• Moderne fysikk

Tredje studieår: Faglig fordypning

• Flervariabel kalkulus
• Bacheloroppgave

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet. Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studiet består videre av tre spesialiseringer hvor studentene følger flere forskjellige emner i andre og tredje studieår. Studentene velger spesialisering i løpet av andre semester semester1. Dersom det i ett årskull er få studenter som velger en gitt spesialisering, vil ikke spesialiseringen tilbys for det årskullet. De tre spesialiseringene har følgende fordypningstema i andre og tredje studieår:

Spesialisering i statistiske og datadrevne metoder

Spesialiseringen i statistiske og datadrevne metoder følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer
• DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens
• MAMO3100 Statistisk analyse
• ADSE3200 Visualisering

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

• MAMO3200 Simulering og visualisering
• ADTS2310 Testing av programvare
• DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt
• ITPE3100 Datasikkerhet
• DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt
• DATA3730 Introduksjon til IT-forskning Vår:
• MAMO2200 Avansert modellering og beregninger
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Spesialisering i vitenskapelige beregninger

Spesialiseringen i vitenskapelige beregninger følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

• DATS2300 Algoritmer og datastrukturer
• MAMO2200 Avansert modellering og beregninger
• MAMO3200 Simulering og Visualisering

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

• MAMO2300 Lineær algebra og introduksjon til gruppeteori
• MAMO3300 Reell analyse
• ADTS2310 Testing av programvare
• ITPE3100 Datasikkerhet
• DATA3730 Introduksjon til IT-forskning
• MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer ** ikke tilbys v26
• ADSE3200 Visualisering
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Spesialisering i matematikk og fysikk

Spesialiseringen i matematikk og fysikk følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

• MAMO2300 Linear algebra og introduksjon til gruppeteori
• MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer
• MAMO2400 Termodynamiskk og statistikk fysikk
• MAMO3300 Reell analyse

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

• MAMO3200 Simulering og visualisering
• ADTS2310 Testing av programvare
• ITPE3100 Datasikkerhet
• DATA3730 Introduksjon til IT-forskning
• MAMO2200 Avansert modellering og beregninger
• DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene får dermed god erfaring med og kunnskap i engelsk fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

BA i matematisk modellering og datavitenskap har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med femte semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling - Student - minside (oslomet.no)

For innreisende studenter legges det opp til at studiet tilbyr engelskspråklige emner i femte semester.

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling - Student - minside (oslomet.no). Dersom du ønsker å gjennomføre EPS hjemme, finner du informasjon her: https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider: www.oslomet.no

Skriftlig skoleeksamen

En oppsummerende slutteksamen arrangert som en skriftlig prøve med eksamensvakter. Besvarelsene leveres med kandidatnummer, ikke navn.

Muntlig eksamen

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Normal varighet ca. 30 min. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter.

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Hjemmeeksamen over lengre tid

En skriftlig oppgave som studentene arbeider med innenfor oppgitte tidsrammer, som regel mot slutten av semesteret. Oppgavens tema er oppgitt eller godkjent av emneansvarlig. Varigheten av en hjemmeeksamen kan være fra 2 dager og opp til to uker. Det er forventet at studentene diskuterer tolkningen av oppgaveteksten og besvarelsene seg imellom, selv om besvarelsen leveres individuelt.

Kortere hjemmeeksamen

Her er normalt alle hjelpemidler tillatt, utenom kommunikasjon med andre. For å begrense kandidatenes mulighet for uønsket samarbeid med andre vil den mest naturlige eksamensoppgaven være en skriveoppgave (essay eller lignende).

Deleksamen

Deleksamen er når ett emne kombinerer ulike eksamensformer, f.eks. en del skriftlig og en del muntlig, eller en gruppeeksamen og en individuell. Det kan og være to skriftlige innleveringer. Denne kan også benyttes hvor det hvor det er ønskelig at studentene skal få delkarakter underveis i semesteret med ulike frister for når de ulike delene skal leveres inn.

Dersom sensur faller til forskjellige tidspunkt, må det fremgå når studentene kan fremsette klage, normalt er dette etter at totalt karakteren er gitt, for andre løsninger må det fremkomme.

I emneplanen må det oppgis om det gis samlet karakter eller delkarakterer, og evt. hvordan delkarakterene vektes. Om alle deler må være bestått for å få bestått karakter. For totalkarakteren på deleksamen gjøres utregningen automatisk.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven tildeles.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved OsloMet - storbyuniversitetet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, ser her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres via StudWeb. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd.

OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling Studentevalueringer som gjennomføres:
• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem

Studenten skal gjennomføre variert, veiledet og vurdert pedagogisk praksis tilsvarende 10 dager per emne, totalt 20 dager for hele studiet. Praksisen skal gjennomføres i h. t. utarbeidete retningslinjer, praksisguide og vurderingsskjema for studiet.

Egen eller annen egnet arbeidsplass brukes som arena for læring og pedagogisk praksis. Hvilken rolle fagskolen skal ha i disse læringsaktivitetene, avtales mellom student og fagskolen. Fagskolen skal legge til rette for at en av deres ansatte med pedagogisk utdanning er praksisveileder for studenten.

Praksisopplæringen betraktes som en likeverdig læringsarena på linje med undervisning. Dette innebærer at problemstillinger som tas opp i undervisningen prøves ut og videreutvikles i praksisopplæringen. På samme måte vil erfaringer fra praksis danne grunnlag for diskusjoner og læringsarbeid på samlingene.

Student og veileder skal dokumentere de læringsaktiviteter som gjennomføres i praksisperiodene. Praksisveileder vurderer hver praksisperiode til bestått/ikke bestått i samarbeid med universitetet.

Pedagogisk praksis må være gjennomført og vurdert til bestått for å kunne avlegge eksamen per emne.

I løpet av studiet skal studentene dokumentere ulike arbeidskrav som knyttes til læringsfellesskapet på samlinger, arbeid mellom samlingene og egen undervisning. Arbeidskravene skal utvikle studentenes evne til å reflektere over egen undervisning og sentrale problemstillinger som er relevante for lærerrollen. Studiet legger stor vekt på at studentene utvikler evnen til å være aktiv deltaker i utviklingsarbeid i fellesskap med andre.

Arbeidskravene skal være levert innen fastsatte frister. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning ytterligere to ganger. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert årsak eller avtale med faglærer, får ikke nye forsøk og vil derfor må utsette studiet med ett år.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Da studiet er prosessorientert og erfaringsbasert, ser vi på tilstedeværelse som særdeles viktig for at studentene skal klare å opparbeide seg tilfredsstillende læringsutbytte.

Det settes krav om obligatorisk tilstedeværelse på samlingene og undervisningsdagene tilsvarende 80 prosent i hvert emne. I tilfeller der en students fravær av spesielle årsaker er større en 20 prosent kan faglærer, der denne mener det er nødvendig og hensiktsmessig, pålegge studenten å gjennomføre et alternativt opplegg for å tilfredsstille vilkårene for å gå opp til eksamen. Krav om obligatorisk tilstedeværelse er omtalt under hvert emne.

I pedagogisk praksis er det krav om 100 prosent tilstedeværelse, i h. t. gjeldende retningslinjer for praksisopplæring.

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet ¿ storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Utvikling av vurderingskompetanse står sentralt i studiet og kontinuerlig vurdering er en integrert del av læreprosessen. Vurderingen har som formål å gi studentene tilbakemelding på egen utvikling i forhold til studiets mål, og å gi studentene erfaringer i framtidig vurderingsarbeid som fagskolelærer.

Faglærer og medstudenter gir tilbakemelding på arbeid og utvikling gjennom studiet. Studentene skal også vurdere seg selv gjennom loggskriving, refleksjonsnotater og samtaler. På denne måten kan studentene utvikle bevissthet og metodekompetanse om vurderingsarbeid i egen lærerjobb. Til alle eksamener utarbeides det egne vurderingskriterier.

1. semester

Emnekode og emnenavn: PPF6100 Undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen

Antall stp.: 15

Vurderings-/ eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen

Vurderingsuttrykk: A-F

2. semester

Emnekode og emnenavn: PPF6200 Videreutvikling av undervisnings- og læringsarbeid i fagskolen

Antall stp.:15

Vurderings-/ eksamensform: Prosjekteksamen i gruppe, 2-3 studenter per gruppe

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått

Godkjent av prodekan ved LUI: 15.02.2019

Programplanen gjelder for oppstart høst 2019