Educational Theory and Practice in Art and Design Education - part-time Programme description

Programplanen er utarbeidet ved OsloMet etter Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd. 

Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk, deltid er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Opptak forutsetter treårig høyere utdanning innen visuelle kunstfag, og/eller designfag. Det stilles krav om fordypning innen et fagområde. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.  

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap, der både innovasjon, entreprenørskap og bærekraft står sentralt. Lærere i design, kunst og håndverk bruker form og farge i undervisningen for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle skaperevne og estetisk sans. Læreren tar i bruk ulike materialer, redskaper og teknikker slik at elevene lærer om sammenhenger mellom materialer, tradisjon og kultur gjennom praktisk-estetisk og skapende arbeid.  

PPU i design, kunst og håndverk retter seg mot kunstnere, designere og arkitekter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole, samt andre undervisningsarenaer som kulturskole, folkehøgskole, museer, gallerier og samlinger. 

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha  

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr 724 til opplæringsloven kapittel 14  

eller 

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget 

Studiet krever politiattest. 

Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse. Søknader om opptak må da dokumentere både generell studiekompetanse og utøvende eller skapende visuell kunstfaglig og/eller designfaglig kompetanse, tilsvarende 3 års høyere utdanning. Søkere til studiet som tas opp på grunnlag av realkompetanse får ikke uten videre undervisnings- kompetanse for skoleverket. For tilsetting i undervisning i grunnskolen (5.-10. trinn) og videregående skole kreves enten bestått allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning eller universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning (jf. kap. 14 i forskrift til opplæringsloven). 

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Profesjonsutøvelse bygger på vurdering og anvendelse av forskning, og kompetanse fra fagutvikling og klinisk erfaring. Vitenskapsteori er en viktig del av grunnlaget for å forstå vitenskapelig aktivitet og ulike forskningsparadigmer, og det stimuleres derfor til å utvikle evne til å innta en spørrende og kritisk holdning til kunnskapsutvikling. Emnet gir en oversikt i metodologi og presenterer tilnærminger for kunnskapstilegnelse og systematisk fagutvikling. De mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ tilnærming til forskning presenteres.

Praktisk-pedagogisk utdanning i design, kunst og håndverk (PPUDKH) har noen felles emner med Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK). Disse blir undervist som fellesemner. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått Pedagogikk I før studenten starter på Pedagogikk II. Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått  Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk I før studenten starter på Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk II. 

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. Høgskolen gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen. Den enkelte student er selv ansvarlig for å ha tilgang til egnede rom- og verkstedsfasiliteter for det estetisk skapende arbeidet. Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, og det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved prosjektbasert undervisning og studier i grupper kan samarbeidet foregå både på interne og eksterne arenaer.  

Studentens eksisterende kunnskap innen design, kunst og håndverk står sentralt og er utgangspunkt for en større fordypningsoppgave/FOU-oppgave som gjennomføres under Fagdidaktikk i design, kunst og håndverk II. Fordypningsoppgaven skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid og undervisning.  

Arbeidsformer: 

• forelesninger, seminarer og individuelt studium 
• faglige innføringer og demonstrasjoner 
• individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid 
• ekskursjoner 
• varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer 

Deltidsstudentene vil få deltidstilpasset undervisning, men der det er mulig følger deltidsstudentene de samme forelesningene som heltidsstudentene. Deltidsstudiet er basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon, som kombineres med inntil 3 campussamlinger pr. semester. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges.  

Pedagogisk praksis gjennomføres hovedsakelig i grupper, men det kan også legges til rette for individuelle løsninger. Praksis kan avvikles lokalt, under forutsetning av egnede praksissteder og kvalifiserte praksislærere. Praksis tilrettelegges for gjennomføring på deltid. Under praksis må studenter likevel tilpasse seg praksislæreres undervisningsdager. Veiledning og øvrig samarbeid mellom høgskole, praksislærer og student gjennomføres via videokonferanse. 

Den enkelte student er selv ansvarlig for å skaffe og vedlikeholde tilfredsstillende nettoppkopling (bredbånd), maskinvare (PC, headset og webkamera) og programvare. En oppdatert liste over tekniske minstekrav sendes ut i god tid før studiestart. Høgskolen kan gi support angående kommunikasjonsprogramvaren. Dette er et supplement til annen teknisk support fra bredbåndsleverandører etc. Dette må den enkelte student organisere selv.  

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming

Ferdigheter

Studenten

• kan resonnere seg fram til og argumentere for et vitenskapsteoretisk standpunkt
• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskap og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor fagområdet og komme med ulike forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være utført og godkjent:

Oppgave 1

Velg en review artikkel knyttet til et relevant tema innen din utdanning. Drøft artikkelens innhold i forhold til eget fagområde/praksisutøvelse.

Eller:

Oppgave 2

Ta utgangspunkt i et tema som er relevant for din nåværende utdanning, eller fra praksis. Formuler en kvalitativ og en kvantitativ problemstilling knyttet til dette temaet. Velg så en av problemstillingene, og drøft den i lys av en selvvalgt forskningsartikkel med samme tematikk. Skisser et tenkt forskningsdesign og presenterer en relevant metode, samt et mulig utvalg (populasjon) som kan være egnet til å besvare problemstillingen.

• Utføres i gruppe på normalt fire til seks studenter.
• Omfang: 1500 ord (+/- ti prosent).
• Pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Muntlig fremlegg i gruppe.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer

Eksamensinnhold: Læringsutbytter.

Eksamensinnhold: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager.

Omfang: 2500 ord (+/- ti prosent).

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

Obligatorisk pensum

Felles pensum for emne ABIO6050, MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPSD4050, MAPO4050, PSYD6050, VPSY6050, VPSYD6050, KARD6050 og KREFT6050.

Til sammen ca. 600 sider.

Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 5] (96 s.)

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, kap. 3 side 41-50, kap. 9] (32 s.)

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1-5, 19-22, 24-26] (168 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 5, 6, 7, 8 og 12] (93 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 2, 3, 4 og 9] (30 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3, 4, 6, 10, 11, 15, 19, 20, 21, 22, 23] (85 s.)

Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: Kvalitative og kvantitative perspektiver . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4] (9 s.)

Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7] (130 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur

Selvvalgt pensum for ABIO, kreftsykepleie, master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling, KARDIO sykepleie, Master i Empowerment og helsefremmende arbeid

Til sammen ca. 200 sider.

Beresford, P. (2013). From ¿other¿ to involved: User involvement in research: An emerging paradigm. Nordic Social Work Research, 3 (2), 139-148. doi:10.1080/2156857X.2013.835138http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/2156857X.2013.835138 (9 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 1. Nursing Standard, 24(50), 47-56. doi:10.7748/ns.24.50.47.s49 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.50.47.s49 (8 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 2. Nursing Standard, 24(51), 47-58. doi:10.7748/ns.24.51.47.s50 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.51.47.s50 (11 s.)

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1 og 3] (28 s.)

Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen, & L. I. Terum (Red.),Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191-220). Oslo: Abstrakt. (31 s.)

Guillemin, M. & Heggen, K. (2009). Rapport and respect: Negotiating ethical relations between researcher and participant. Medicine, Health Care and Philosophy, 12 (3), 291-299. doi:10.1007/s11019-008-9165-8http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1007/s11019-008-9165-8 (10 s.)

Hummelvoll, J. K. (2010). Praksisnær forskningsetikk. I J. K. Hummelvoll, E. Andvig, & A. Lyberg (Red.),Etiske utfordringer i praksisnær forskning (s. 17-32). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.)

Kevern, J. & Webb, C. (2001). Focus groups as a tool for critical social research in nurse education. Nurse Education Today, 21 (4), 323-333. doi:10.1054/nedt.2001.0563http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1054/nedt.2001.0563 (11 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3,4 og 15] (51 s.)

Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280), 483-488. doi:10.1016/S0140-6736(01)05627-6 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/S0140-6736(01)05627-6 (6 s.)

Pallant, J. (2016). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS (6. utg.). Maidenhead: McGraw Hill. [Part 4] (8 s.)

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [216-235 og 249-265] (35 s.)

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi:10.4220/sykepleienf.2010.0121http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2010.0121 (12 s.)

Richards, D. A. & Borglin, G. (2011). Complex interventions and nursing: Looking through a new lens at nursing research. International Journal of Nursing Studies, 48 (5), 531-533. doi:10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 (3 s.)

(Pensumliste ajour: 2017-06-26. Gjennomgått av biblioteket Kjeller. APA-stil,GV)

Kvalitetssikring 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: 

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet 
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet 
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling 

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: 

• emneevalueringer 
• årlige studentundersøkelser felles for HiOA 

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning 

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk