Educational Theory and Practice in Drama and Theatre Communication - part-time Programme description

Programplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21.desember 2015 med hjemmel i lov 1.april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd. 

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon deltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Opptak forutsetter treårig høyere utdanning innen drama- og/eller teaterfag. Det stilles krav om fordypning innen et fagområde. Studiet kvalifiserer for tittel adjunkt. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.  

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon bruker metoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer-  for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.  

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer. 

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha 

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14  

eller 

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget 

Studiet krever politiattest. 

Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse. Søknader om opptak må da dokumentere både generell studiekompetanse og utøvende eller skapende kunstfaglig kompetanse, tilsvarende 3 års høyere utdanning. Søkere til studiet som tas opp på grunnlag av realkompetanse får ikke uten videre undervisnings- kompetanse for skoleverket. For tilsetting i undervisning i grunnskolen (5.-10. trinn) og videregående skole kreves enten bestått allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning eller universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning (jf. kap. 14 i forskrift til opplæringsloven). 

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681

Kunnskap  

Kandidaten:  

• har bred fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn og utdanningsnivå 
• har kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet  
• har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk og kan oppdatere sin kunnskap innenfor området  
• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster 
• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag  
• har kunnskap om etiske problemstillinger og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv  
• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet 

 Ferdigheter  

Kandidaten: 

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap 
• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser 
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 
• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer 
• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling 
• kan finne, vurdere og henvise til relevant informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en aktuell problemstilling, både muntlig og skriftlig 

Generell kompetanse  

Kandidaten:   

• kan formidle og kritisk reflektere over sentrale faglige, pedagogiske og fagdidaktiske teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig 
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt både alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer 
• kan gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling  
• kan bygge relasjoner til elever og foresatte samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket 

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer. 

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha 

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14  

eller 

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag,  

eller  

• en bachelorgrad på minimum 180 studiepoeng med inntil tre fag som gir kompetanse til å undervise i praktiske og/eller estetiske fag*, hvorav ett av fagene må ha et omfang på minimum 120 studiepoeng. Øvrige fag må ha et omfang på minimum 30 studiepoeng. Det stilles krav om gjennomsnittskarakter C eller bedre fra denne bachelorgraden.  *Dette gjelder faglig fordypning innen dramapedagogikk, teaterkunnskap og sceniske og skapende uttrykk innen drama og teaterkommunikasjon. 

Studiet krever politiattest. 

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet storbyuniversitetet: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-15-1681 og forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-21-1771

Praksisopplæringen består av totalt 60 dager veiledet pedagogisk praksis i utdanningsinstitusjon og kunst/kultur institusjon. ¿Praksisopplæringen har felles emneplan. Høgskolen er ansvarlig for organisering av praksis, og Institutt for estetiske fag inngår samarbeid med egnede utdanningsinstitusjoner/kunst/kultur institusjoner. I 2. semester gjennomføres undervisningspraksis i grunnskole. I 3. og 4. semester gjennomføres undervisningspraksis i videregående skole eller det vil være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer. Praksisperiodene er organisert i to fem-ukers perioder bestående av observasjon, undervisningspraksis/formidlingspraksis og muntlig praksisframlegg. Her kan de legges til rette for individuelle behov for deltidsstudenter. I tillegg gjennomføres praksisdager knyttet til pedagogiske opplegg for teaterformidling. Det bestemte antall praksisdager er absolutte og obligatoriske. Praksis vurderes som bestått/Ikke bestått.  Ved ikke godkjent praksis gis det mulighet for å gjennomføre praksis på nytt en gang. 

Praksis 2. semester: Praksisfelt er grunnskole og kunst-/kulturinstitusjoner ¿Praksis 3. og 4. semester: Praksisfelt er videregående skole og kunst-/kulturinstitusjoner

Skikkethetsvurdering 

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av Praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. 

Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning kan leses på http://www.lovdata.no/for/sf/kd/kd-20060630-0859.html

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner. 

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.  

Arbeidskrav kan være: 

• skriftlige oppgaver 
• deltagelse på seminarer 
• muntlige presentasjoner  
• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag 

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger. 

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om minimum 80% oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.  

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning. Se høgskolens nettsider www.hioa.no 

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ikke bestått benyttes for praksisopplæringen. 

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages. 

Studieprogresjon 

 Det er anbefalt å ha gjennomført og bestått emne 1 før studenten starter på emne 2. Dette gjelder for både pedagogikk og fagdidaktikk.  . Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen.  

Utsatt/ny eksamen 

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått blir det arrangert ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb. 

Kvalitetssikring 

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: 

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet 
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet 
• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling 

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: 

• emneevalueringer 
• årlige studentundersøkelser felles for HiOA 

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: http://www.hioa.no/Om-HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA

Tilsynssensorordning 

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: http://www.hioa.no/Studier/Lov-og-regelverk