Praktisk-pedagogisk utdanning i drama og teaterkommunikasjon - deltid Programplan

Programplanen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3-2 annet ledd.

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon deltid, er et profesjonsstudium på 60 studiepoeng, organisert over to år. Opptak forutsetter treårig høyere utdanning innen drama- og/eller teaterfag. Det stilles krav om fordypning innen et fagområde. Studiet kvalifiserer for tittel adjunkt. Hovedområdene i utdanningen er pedagogikk (30 studiepoeng) samt fagdidaktikk (30 studiepoeng). I tillegg har studenten undervisningspraksis i både grunnskole og videregående skole.

Fagfeltet forvalter viktig og samfunnsrelevant kunnskap der både kulturelle og immaterielle verdier inngår. Lærere i drama- og teaterkommunikasjon brukermetoderikdommene i dramafaget - de teatrale virkemidler og uttrykksformer - for å gi barn og unge en mulighet til å utvikle alle sider ved sin personlighet og legger vekt på at faget åpner opp mot samfunnets ulike arbeidsfelt og inn i et livsløpsperspektiv.

PPU i drama- og teaterkommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for undervisningsarbeid i grunnskole og videregående skole i tråd med de til enhver tid gjeldende læreplanverk og andre arenaer som kulturskoler, folkehøgskoler og museer.

For opptak til praktisk-pedagogisk utdanning må søker ha enten

• en mastergrad som inneholder minst ett relevant fag som gir kompetanse til å undervise, jf. forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven kapittel 14

Eller

• en bachelorgrad i utøvende eller skapende kunstfag med minimum 180 studiepoeng i kunstfaget

Studiet krever politiattest (Samordna opptak).

Søkere kan også tas opp på grunnlag av realkompetanse. Søknader om opptak må da dokumentere både generell studiekompetanse og utøvende eller skapende kunstfaglig kompetanse, tilsvarende tre års høyere utdanning. Søkere til studiet som tas opp på grunnlag av realkompetanse får ikke uten videre undervisnings- kompetanse for skoleverket. For tilsetting i undervisning i grunnskolen (5.-10. trinn) og videregående skole kreves enten bestått allmennlærerutdanning, faglærerutdanning, yrkesfaglærerutdanning eller universitets- og/eller høgskoleutdanning som samlet utgjør minst 240 studiepoeng inklusive pedagogisk utdanning (jf. kap. 14 i forskrift til opplæringsloven).

Det vises til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred fagdidaktisk og pedagogisk kunnskap om relevante trinn og utdanningsnivå

• har kunnskap om og forståelse for skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag og opplæringsløpet

• har bred kunnskap om gjeldende lov- og planverk og kan oppdatere sin kunnskap innenfor området

• har bred kunnskap om barne- og ungdomskultur og barns og ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og kulturelle kontekster

• har bred kunnskap om læringsstrategier, læringsarenaer og arbeidsmetoder generelt og særlig i respektive fag

• har kunnskap om etiske problemstillinger og om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning basert på forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap

• kan lede og legge til rette for undervisningsforløp som fører til gode faglige og sosiale læringsprosesser

• kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning

• kan bruke varierte arbeidsmetoder, differensiere og tilpasse opplæring i samsvar med gjeldende læreplanverk, og skape motiverende og inkluderende læringsmiljøer

• kan beskrive kjennetegn på kompetanse, vurdere og dokumentere elevers læring, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og egen faglige utvikling

• kan finne, vurdere og henvise til relevant informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en aktuell problemstilling, både muntlig og skriftlig 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan formidle og kritisk reflektere over sentrale faglige, pedagogiske og fagdidaktiske teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig

• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekt både alene og som deltaker i en gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer

• kan gjennom relevante uttrykksformer utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til både egen, kollegers og skolens utvikling

• kan bygge relasjoner til elever og foresatte samt samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket

Praktisk-pedagogisk utdanning i drama- og teaterkommunikasjon (PPUDTK) har noen felles emner med design, kunst og håndverk (PPUDKH). Disse blir undervist som fellesemner. Eksamen i Pedagogikk I må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i Pedagogikk II. Eksamen i Fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon I må være bestått, for å kunne gå opp til eksamen i Fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon II.

Studiet forutsetter en selvstendig og systematisk arbeidsform og aktiv deltakelse i felles aktiviteter. Obligatoriske kurs og oppgaver er lagt inn i studiet som arbeidskrav. Høgskolen gir undervisning innenfor sentrale deler av studiet. Det forutsettes at studentene arbeider aktivt med fagstoffet på egen hånd og også setter seg inn i temaer og fagstoff som ikke blir direkte belyst gjennom undervisningen. Den enkelte student er selv ansvarlig for å ha tilgang til egnede rom- og verkstedsfasiliteter for det estetisk skapende arbeidet. Det legges vekt på at studentene skal utvikle faglige kunnskaper og ferdigheter gjennom samarbeid, og det er derfor krav om stor grad av obligatorisk tilstedeværelse i undervisning og aktiviteter. Ved prosjektbasert undervisning og studier i grupper kan samarbeidet foregå både på interne og eksterne arenaer.

Studentens eksisterende kunnskap innen drama- og teaterkommunikasjon står sentralt og er utgangspunkt for en større fordypningsoppgave/FOU-oppgave som gjennomføres under Fagdidaktikk i drama- og teaterkommunikasjon II. Fordypningsoppgaven skal gi innsikt i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte. Fordypningsoppgaven legger grunnlag for refleksjoner rundt praktisk-estetisk arbeid og undervisning.

Arbeidsformer:

• Forelesninger, seminarer og individuelt studium.

• Faglige innføringer og demonstrasjoner.

• Individuelt arbeid, gruppearbeid og prosjektarbeid.

• Ekskursjoner.

• Varierte presentasjoner og dokumentasjonsformer.

Deltidsstudentene følger til dels de samme forelesningene som heltidsstudentene, men vil også få noe undervisning tilpasset deltid. Deltidsstudiet er derfor også basert på individuelt og gruppebasert arbeid og veiledning via internett gjennom bruk av asynkron og synkron kommunikasjon, som kombineres med inntil 3 campussamlinger pr. semester. Både praktiske og teoretiske studieformer vektlegges.

Pedagogisk praksis gjennomføres hovedsakelig i grupper, men det kan også legges til rette for individuelle løsninger. Praksis kan avvikles lokalt, under forutsetning av egnede praksissteder og kvalifiserte praksislærere. Praksis tilsvarer fire og en halv uke ganger to på fulltid, men tilrettelegges for gjennomføring på deltid. Under praksis må studenter likevel tilpasse seg praksislæreres undervisningsdager. Veiledning og øvrig samarbeid mellom høgskole, praksislærer og student gjennomføres via videokonferanse.

Den enkelte student er selv ansvarlig for å skaffe og vedlikeholde tilfredsstillende nettoppkopling (bredbånd), maskinvare (PC, headset og webkamera) og programvare. En oppdatert liste over tekniske minstekrav sendes ut i god tid før studiestart. Høgskolen kan gi support angående kommunikasjons-programvaren. Dette er et supplement til annen teknisk support fra bredbåndsleverandører etc. som den enkelte student må organisere selv .

Praksisopplæringen er gjennomgående i hele utdanningen og fungerer som et sammenbindende element. Praksisopplæringen har en felles emneplan. Praksis er obligatorisk og vurderes som bestått/ikke bestått. All praksis må være godkjent for at PPU-studiet skal vurderes som gjennomført. Ved ikke godkjent praksis gis det en mulighet for å gjennomføre praksis på ny.

Det kan være mulig å ha undervisningspraksis på folkehøgskoler, kulturskoler, ulike kulturarenaer og andre voksenpedagogiske miljøer i 3./4. semester. 

Studiet er internasjonalt orientert og tar i bruk internasjonal forskning og faglitteratur. Noe av pensumlitteraturen er på engelsk. Noe av undervisningen kan også forekomme på engelsk. Det kan være aktuelt med gjesteforelesere, fra utenlandske institusjoner.

Studenter kan søke om praksisopphold i utlandet dersom samarbeid ligger til rette for gjeldende studieår. Dette vil bli opplyst ved praksisforberedelser.

Det er knyttet obligatoriske arbeidskrav til hvert emne i utdanningsløpet. Arbeidskrav for hvert emne må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen i det aktuelle emnet. De obligatoriske arbeidskravene bidrar til å sikre at kandidaten når et tilfredsstillende læringsutbytte og vil prøve kandidatens evne til å behandle, reflektere og drøfte over teori og praksis.

Arbeidskrav kan være

• skriftlige oppgaver

• deltagelse på seminarer

• muntlige presentasjoner

• eller mer praktiske og praksisnære oppgaver som utforming av undervisningsopplegg innenfor fag

Arbeidskravene løses individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/ Ikke godkjent. Ved ikke godkjent har kandidaten anledning til å omarbeide arbeidskravet og levere til ny godkjenning ytterligere to ganger.

Det forutsettes at kandidaten deltar aktivt i både undervisning, seminar og veiledning. Det er derfor krav om 80 prosent oppmøte på obligatorisk undervisning, seminar og veiledning. Dette skal sikre at studentene får delta aktivt i faglige refleksjoner og samarbeide om fagstoff knyttet til de ulike læringsutbyttene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær fra obligatorisk deltagelse i et emne, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning.

Det skilles mellom underveisvurdering og avsluttende vurdering. Underveisvurdering skal bidra konstruktivt til læring og videreutvikling hos studenten. Den avsluttende vurderingen skjer ved eksamen. Tabellen under synliggjør de emner som inngår i studieløpet og hvilke eksamensformer som gjelder. I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Bestått/ ikke bestått benyttes for praksisopplæringen.

Muntlig eksamen skal sensureres av to sensorer. Det er kun formelle feil som kan påklages ved muntlig eksamen. Andre eksamensformer kan ha en sensor og kan påklages.  

Studieprogresjon

Foregående eksamen i emnet må være bestått før studenten kan melde seg opp til neste eksamen i løpet av studieåret. Studenter som ikke har bestått en eksamen etter ny/utsatt prøve, bør følge undervisningen i faget på nytt og gå opp til neste ordinære eksamen. Unntak fra bestemmelsene ovenfor kan innvilges av instituttledelsen etter søknad dersom særskilte grunner skulle tale for det. 

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres skriftlig. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt tidlig i påfølgende semester. For studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått blir det arrangert ny eksamen. For studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen blir det arrangert utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på Studentweb.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjonen har ansvar for å vurdere om studenter som tar studiet som en del av Praktisk-pedagogisk utdanning er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, må så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene, eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Skikkethetsvurderingen må bygge på en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet

• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet

• å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• Emneevalueringer.

• Årlige studentundersøkelser felles for HiOA.

Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.