EPN-V2

Norsk 2, trinn 1-7 Programplan

Engelsk programnavn
Norwegian 2 for Primary School Teachers
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Programplanen byggjer på forskrift om rammeplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1 – 7, fastsett av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskulelærarutdanninga trinn 1 – 7, revidert 17.10.2018 og programplan for grunnskulelærarutdanning for trinn 1 – 7 ved OsloMet – storbyuniversitet, fastsett av studieutvalet 16. november 2016.

Norsk 2 byggjer på norsk 1. Emnet gjev historisk bakgrunn og meir omfattande kunnskap om sentrale språklege og litterære emne, djupare innsikt i fagdidaktiske spørsmål i begynnaropplæringa og i norskundervisninga på mellomtrinnet, og betre fagleg grunnlag for arbeid med læringsfremjande vurdering og tilpassa norskopplæring for alle elevar. Studentane får eit godt høve til å vidareutvikle sine eigne språkferdigheiter og eigen tekstkompetanse og formidlingsevne.

Som språkfag har norsk ein særeigen posisjon. Språket spelar ei grunnleggande rolle for læring, kritisk tenking og kommunikasjon. Dette heng tett saman med identitetsutviklinga til språkbrukaren og kultur- og samfunnsutviklinga gjennom historia. Samstundes er språket inngangen til ei aktiv deltaking i arbeidslivet og demokratiske prosessar. Gjennom arbeid med språk og tekstar skal norskfaget i lærarutdanninga leggje grunnlaget for at studentane kan bidra til at elevar blir trygge og aktive språkbrukarar som utviklar språk- og tekstkunnskap tilpassa trinn og alder.

Litterære tekstar går i aktiv dialog med utvikling og spenningar i kulturen, livsvilkår og tenkemåtar. Både fiksjons- og saktekstar gjev innsyn i kulturelle og historiske referanserammer og innbyr til refleksjon og kritisk tenking. Skjønnlitteratur har på same tid eit særleg potensial for styrking av førestellingsevne og empati. Arbeid med tekstar i ulike medium og sjangrar og frå ulike perspektiv – estetiske, kommunikative, kulturelle og historiske – skal leggje grunnlaget for gode tekstval og fagleg litteraturarbeid som innbyr elevar på trinn 1–7 til oppleving og tolking, nyskaping og kritisk refleksjon.

Å lytte og tale, lese og skrive, sjå og vise er sentrale aktivitetar i all kommunikasjon og læring. Norskfaget gjev spesialisert kunnskap om slike prosessar og rikeleg høve til å praktisere dei i fagleg arbeid. Studentane skal vidareutvikle evna til å vurdere og diskutere eigne og andre sine tekstar og til å bruke relevante tekstar og medium i fagleg arbeid. Dei skal lære å forstå korleis elevar utviklar og vidareutviklar grunnleggjande munnleg og skriftleg tekstkyndigheit, og dei skal rustast til fagspesifikk undervisning i lesing, skriving og munnleg aktivitet tilpassa elevar med ulik bakgrunn og varierande ferdigheiter på trinn 1–7.

Vidareutdanningstilbodet Norsk nivå 2 1.-7. trinn er fornya i tråd med det nye læreplanverket (2020) og behova i framtidas skule. I tråd med det nye læreplanverket skal norskfaget gjerast praktisk relevant for alle elevar. Det dei lærer skal kunne brukast praktisk, styrke deira kritiske erkjenning til tekster og gje dei eit språk å tenkje med. Norsk 2 gjev studentane ein norskfagleg fordjuping gjennom eit samspel mellom forskingsbasert teoretisk kunnskap, praksiserfaring og studentane sitt eige arbeid med arbeidsmetodar, språk og tekstar.

I tråd med ny læreplan vektlegg Norsk 2 kunnskap om og erfaring med kjerneelementa i norskfaget, utforskande arbeidsmåtar, estetiske tilnærmingar og aktivitetar som stimulerer til leik og bevegelse. Norsk 2 integrerer tverrfaglege tema som folkehelse og livsmeistring, demokrati og berekraftig utvikling. Trening av tolkingskompetanse og kritisk tilnærming til tekst er ein grunnleggjande del av norskfaget, og er med å styrke demokratisk deltakarkompetanse. Elevane skal lese tekstar for å oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneske sine tankar og livsvilkår. Skjønnlitteraturen sin særlege evne til å styrke førestillingsevne og empati kjem inn som ein viktig del av arbeidet med folkehelse og livsmeistring og berekraftig utvikling.

Norsklærarane skal lære elevane å gjere sjølvstendige og kvalifiserte val av litteratur som interesserer dei. Opplæring i tekstval står difor sentralt. Studiet vil gje fordjupa kunnskap og fagleg refleksjon. Samstundes vil studiet gje forskingsbasert undervisning om ulike arbeidsmetodar og bruk av digitale verktøy. Norsk 2 vil ivareta eit interkulturelt perspektiv, og vidareutvikle studenten sitt faglege og didaktiske grunnlag for tilpassa opplæring i norskfaget. Kurs innhaldet vil vere basert på ny forskingsbasert kunnskap om norskundervisning.

Arbeidskrava vil bli tilpassa den aktuelle elevgruppa som lærarane på kurset har på sin arbeidsplass, og innebere kunnskapsdeling på eigen skule. Undervisningsmetodar og val av litteratur som styrker elevane sin lesemotivasjon er ein sentral del av studiet, det same gjeld kritisk refleksjon om val av læringsmiljø, hjelpemiddel og lærebøker.

Norsk 2 trinn 1-7 er eit studietilbod i regi av eining for oppdrag og vidareutdanning ved fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium, og er eit tilbod innanfor Kompetanse for kvalitet – strategi for vidareutdanning av lærarar.

Målgruppe

Kravet for opptak er bachelorgrad, eller annen likeverdig grad, og 3 års relevant yrkespraksis. Med relevant yrkespraksis menes arbeidserfaring innen ledelse, saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsstyring og prosjektstyring. Kravet til praksis må være oppfylt før opptak kan innvilges.

Det er løpende opptak inntil emnet er fulltegnet.

Opptakskrav

Se emneplan under for beskrivelse av studiet.

Læringsutbytte

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller som inngår som kriterier for totalvurderingen i emnet. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter som gjelder i det enkelte emnet.

Hensikten er å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.

Tilbakemelding

Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).

Godkjenning

Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Innhold og oppbygging

For å bli tatt opp til masterstudiet kreves generell studiekompetanse. Det vises til forskrift om opptak til høgre utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-01-06-13

Spesielle opptakskrav: Minst snittkarakter 3 i norsk (hovedmål, sidemål, muntlig) og matematikk*.

Minst 35 skolepoeng. For opptak til fag II og III kan det foreligge særskilte opptakskrav.

(*) Studenter som velger matematikk som del av utdanningen (undervisningsfag 2), må minst ha karakter 4 i faget (kan erstattes av bestått fag på høyere nivå fra videregående skole). Dette samsvarer med opptakskravet til grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Politiattest og medisinsk testing: Utdanningen krever politiattest, tuberkulose og MRSA testing. Politiattest og egenerklæringsskjema for de medisinske testene må legges frem ved studiestart.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

1. semester

2. semester

Arbeids- og undervisningsformer

Kjennetegn ved lærerutdanning i design, kunst og håndverk for trinn 1-13 er at utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert, praksisnær og relevant, forskningsbasert og utviklingsorientert. Utdanningen kan omfatte to- eller tre skolefag. Utdanningen skal fremme kvalitet i opplæring i skole og kulturskole. Kjernen i utdanningen er de praktiske og estetiske fagenes vitenskapsfag og kunnskaps- og ferdighetsområder, med vekt på design, kunst og håndverk. Utdanningen skal bygge på forskning og erfaringsbasert kunnskap og legge til rette for at studentene møter tverrfaglige, profesjonsrelevante problemstillinger. Fag II og eventuelt fag III styrker den tverrfaglige dimensjonen i utdanningen og kan gi nye perspektiver på masterfaget.

• Profesjonsfaget inngår i hele det 5-årige løpet. Profesjonsfag skal særlig ivareta sammenhengen mellom praktiske og estetiske fagområder, pedagogikk, fagdidaktikk og praksis. Profesjonsfaget skal danne den lærerfaglige plattformen i utdanningen, være praktisk rettet, være et verdi- og dannelsesfag og gi kandidaten identitet som lærer i skolen. Profesjonsfaget skal bidra til kunnskap om mangfoldet i elevenes bakgrunn og faglige forutsetninger, og bidra til at studentene utvikler kompetanse om barn og ungdoms utvikling og læring og om barne- og ungdomskultur. • Det skal inngå fagdidaktikk i masterfaget (fag I) og i fag II og fag III. Fagdidaktikk tar utgangspunkt i fagets egenart og faget som undervisningsfag. • Praksis skal være en integrert del av fagene i utdanningen og bidra til at studentene utvikler evne til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksis, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. • Temaet vitenskapsteori og vitenskapelig metode skal introduseres tidlig i studiet. Det skal være progresjon i temaet gjennom utdanningen og temaet skal være knyttet til både profesjonsfaget og undervisningsfagene.

I syklus 1 skal det skrives en profesjonsrettet FoU-oppgave som kombinerer fag I og profesjonsfag. Oppgaven kan også innbefatte fag II. Oppgaven må være bestått før studenten kan begynne på masteroppgaven. FoU-oppgaven skal være på minimum 10 studiepoeng og tematisere problemstillinger knyttet til de praktiske og estetiske fagenes egenart, kunnskapsgrunnlag, historikk, praktiske og estetiske prosesser, og/eller verdigrunnlag. Hensikten er å se flere av de praktiske og estetiske fagene i sammenheng.

I syklus 2 gjennomføres masteroppgaven, som utgjør 45 studiepoeng. Masteroppgaven tar utgangspunkt i masterfaget (fag I) og skal være et profesjonsrettet og praksisorientert forskningsarbeid. Den skal ha innslag av praktisk skapende og/eller utøvende virksomhet

Utdanningen skal legge til rette for studentens progresjon i læringsløpet både gjennom praksis, profesjonsfag og undervisningsemner. Progresjon innbefatter observasjon, analyser og grunnleggende ferdigheter som skal utvikles til mer selvstendige refleksjoner og forskningsbaserte resonnement over egen profesjonsutøvelse.

Utdanningen skal inneholde: 1.–3. studieår: • Minst 90 dager praksis. Minst 70 dager skal være i grunnopplæringen. 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. • Profesjonsfag 30 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 90 studiepoeng. • FoU-oppgave 10 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • Fag II 60 studiepoeng, alternativt fag II 30 studiepoeng og fag III 30 studiepoeng. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk

4.–5. studieår: • Minst 40 dager praksis. Minst 30 dager skal være i grunnopplæringen, hvorav minst halvparten skal være prosjektbasert. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. 10 dager praksis kan være i eller utenom grunnopplæringen. • Profesjonsfag minimum 30 studiepoeng. • Masteroppgaven 45 studiepoeng. • Masterfaget (fag I) 30–45 studiepoeng, avhengig av valg av valgemne. • Vitenskapsteori og metode minimum 15 studiepoeng (inngår i profesjonsfaget og masterfaget). • 15 studiepoeng valgemne, styrking av masterfaget (fag I) eller fag II (om dette faget er på 60 studiepoeng).

Masterfaget (fag I), profesjonsfaget og praksis skal omfatte hele grunnopplæringen, trinn 1–13. Fag II kan rettes mot hele grunnopplæringen eller deler av denne. Fag III skal vanligvis være rettet mot grunnskolen.

* 3. studieår er avsatt til fag II og eventuelt fag III. Gjennomføres ved egen eller annen institusjon avhengig av studentens valg. Fag II skal være undervisningsfag, profesjonsrettet lærerutdanningsfag, omfatte fagdidaktikk og svare til et skolefag i gjeldende læreplan for grunnopplæringen. Fag III er undervisningsfag som fag II, eller spesialpedagogikk. Det skal være praksis i både fag II og fag III. Omfang på praksis i fag II og fag III må være minimum 20 dager.

** Det er mulig å velge fag II dersom studenten har 60 stp i faget fra syklus 1 og det gis tilbud om ytterligere 15 stp.

Fag II og eventuelt fag III kan tas i grunnskolelærerutdanningene, fra lektorutdanningene eller som frittstående fag hvor fagdidaktikk er vektlagt. Faget kan tas internt, fra andre campus eller fra andre institusjoner.

Fagvalg og innretning har betydning for hvilket trinn kandidaten kan ansettes på.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Overordna mål og egenart Praksis gjennomføres både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis i kulturskole og folkehøgskolen kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. Praksis skal være veiledet og vurdert. Deler av praksis kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne.

Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lærerutdanningsinstitusjonen tilrettelegger for læring og øvingssituasjoner for studentene. Praksis har en integrerende funksjon i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Profesjonsfaget har et særlig ansvar for å integrere teori og praksis. Utdanningsinstitusjonen har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og av praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og skoleeier.

Oppbygging og organisering Praksis skal avvikles over minst fire studieår. Institusjonen fordeler praksis innenfor de rammer forskrift om rammeplanen for 5-årig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag trinn 1-3 angir. Det skal være praksis i både fag I, fag II og fag III. Praksis er en integrert del av fagene i utdanningen og bidrar til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse. Det skal være progresjon i praksisstudiet, fra observasjon og analyse ved starten av utdanningen til det å kunne videreutvikle erfarings- og forskningsbaserte undervisningspraksiser i den siste delen av utdanningen. Praksis gjennomføres både som gruppepraksis og individuell praksis. Tilstedeværelsen for studentene under praksis følger skolens og lærernes hverdag. Det blir satt av tid til observasjon og samarbeidssamtaler i praksisskolen mellom student, praksisveileder(e) og faglærere.

Praksisomfang tilsvarer minst 100 arbeidsdager i praksis med veiledning og 30 dager veiledet praksis fra utdanningsinstitusjon.

1.– 3. studieår skal det være minst 90 dager praksis

• Minst 70 dager skal være i grunnopplæringen, både på grunnskolens barnetrinn og ungdomstrinn og i videregående opplæring. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. Praksisen skal være veiledet og vurdert. • 20 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen, for eksempel kulturskolen, folkehøgskolen eller annen opplæring og formidling knyttet til faglig og kulturelt arbeid med barn, unge og voksne. Institusjonen avgjør veilednings- og vurderingsmåter.

4. – 5. studieår skal det være minst 40 dager praksis:

• Minst 30 dager skal være i grunnopplæringen, hvorav minst halvparten skal være prosjektbasert. Praksis i kulturskole kan erstatte deler av praksis i grunnopplæringen. Praksisen skal være veiledet og vurdert. • 10 dager kan være i eller utenom grunnopplæringen. Institusjonen avgjør veilednings- og vurderingsmåter.

Det skal være en nær kobling mellom innhold og arbeidsmåter i profesjonsfag, de praktiske og estetiske fagene og praksis. Studentene skal i starten planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lærerutdanningen, og i samarbeid med medstudenter. Etter hvert tar studentene mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter eller oppgaver som studentene skal praktisere og øve seg på i praksis. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og masterfaget, samt fag II og fag III. Det didaktiske møtet skal være et gjennomgående tema i alle studieår.

Vurdering og sensur

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være oppgaver, muntlige presentasjoner, skriftlige grupperapporter, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Et gjennomgående arbeidskrav i flere emner er gjennomført praksis. Praksis i studiet følger gjeldende retningslinjer for praksisopplæring ved OsloMet; som inkluderer retningslinjer knyttet opp mot blant annet tilstedeværelse, fravær og vurdering av praksis.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Det kreves 80 % frammøte med aktiv deltakelse i obligatoriske undervisnings- og veiledningssituasjoner. Studenter som har mer fravær enn 20 % der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Det kreves progresjon i utdanningen. For å påbegynne FoU-oppgaven (syklus 1) og masteroppgaven (syklus 2) kreves det at alle tidligere emner er bestått.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle lærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Øvrig informasjon

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende.

Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: • å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet • å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet • å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: • emneevalueringer • årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Tilsynssensor kan erstatte ekstern eksamenssensor ved eksamener ved OsloMet med unntak av masteroppgave, klage og ny vurdering av eksamen. Tilsynssensors ansvar er da å evaluere eksamensordningene. Også ved bruk av tilsynssensor gjelder at det normalt skal være to eksamenssensorer. I emner der det ikke benyttes ekstern eksamenssensor skal tilsynssensors evaluering av vurderingsordningen gjennomføres minimum hvert tredje år i henhold til OsloMets retningslinjer. Tilsynssensors arbeidsoppgaver fastsettes i samråd med fakultetet/instituttet. Retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet | Regelverk - Student - minside

Utdanningen er underlagt skikkethetsvurdering

I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Les forskriften i sin helhet her: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning - Lovdata