Master Programme in Applied Social Sciences - Programme Option Child Care, part-time Programme description

The Master’s Programme in Applied Social Sciences – Programme Option Child Welfare is a master’s degree programme for child welfare officers that aims to produce candidates with in-depth knowledge of children, young people and families in vulnerable life situations and of the social conditions that have a particular impact on their welfare and everyday life. Students should be able to analyse the individual child’s care situation and, in cooperation with children and families, initiate change work to improve the child’s care situation and development opportunities. The programme is also intended to further develop students’ capacity for analytical thinking and critical and ethical reflection on their own practice. The programme elucidates the relationship between the understanding of a problem and the choice of measures and methods used in the child welfare service, as well as the theoretical basis for the measures. Key topics include the child welfare service’s remit, legal framework conditions and the rights of children and families.

Child welfare is a field whose practice is based on implicit and explicit theories drawn from many different disciplines. It is a normative area of activity, and a critical basis for assessing what knowledge is valid and relevant to practice in the field is required. Ways of understanding children and their status in society form important premises for the child welfare service’s activities at all times. The programme emphasises the child welfare service’s role in a society characterised by cultural complexity, social inequality and diversity, and therefore focuses on child welfare work in large cities. The programme combines practice-based and research-based teaching.

The programme description and the content of the programme are based on the Regulations relating to national guidelines for master’s degree programmes in child welfare.

The programme option is intended for child welfare officers who wish to specialise in the field of child welfare. The programme is also relevant to child and adolescent mental health work, correctional services and work in kindergartens and schools.

The programme qualifies students for:

• positions in municipal and state child welfare services
• positions in other welfare services and public administrative bodies working with children and families
• positions in specialist environments, research and educational institutions
• admission to PhD programmes

Parts of the further education in Assessment of Children's Needs and further education in Law in Child Welfare Work may be incorporated into the study programme.

Kandidaten skal etter å ha fullført studium ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• har avansert kunnskap om sosialt arbeids teorier
• har inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Studiet tilbys som heltid over to år og deltid over tre år. Studiebelastningen på heltid er 30 studiepoeng per semester. Arbeidsbelastningen er beregnet til ca. 40 timer per uke, inkludert selvstudium.

Studiestart er obligatorisk. All undervisning foregår på dagtid, og er ikke samlingsbasert. Undervisningen vil forsøksvis legges i bolker.

Foruten masteroppgaven består studiet av seks obligatoriske emner, samt tre valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng. Teoriemnene bygger på hverandre. Det anbefales derfor å ta emnene i den rekkefølge de er satt opp i oversiktstabellen.

Hensikten med valgemnene er at studenten skal tilegne seg spesiell kompetanse gjennom tematisk fordypning. Studenten skal utvikle analytisk kompetanse og videreutvikle sin forståelse og vurderingsevne innenfor det valgte temaet.

Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng. Pågående forskningsprosjekter som studenten kan knytte seg opp til vil bli presentert i andre semester på instituttets mastertorg. I andre semester skal studentene utarbeide en prosjektskisse for masteroppgaven og deretter få tildelt veileder. En heltidsstudent ferdigstiller oppgaven i fjerde semester.

Alle emner som inngår i graden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Emner ved andre utdanninger og utdanningsinstitusjoner både i Norge og utlandet kan også godkjennes etter individuell søknad så lenge de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

Masterstudiet i sosialfag - studieretning sosialt arbeid skal bidra til å øke studentens kompetanse til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som får følger for sosiale problemer og mulige løsninger, og kulturelt mangfold og kulturforståelse er også berørt. Forståelse av for eksempel avvik eller sosiale problemer analyseres i lys av vår tids kulturelle mangfold. Videre sees sosialt arbeid i lys av majoritets- og minoritetsmekanismer knyttet blant annet til andregjøring. Dette kan sees både gjennom pensum og i tilknytning til undervisningstemaer.

Det vil være mulighet for utenlandsopphold i 3. semester. Emnene ved den utenlandske utdanningsinstitusjonen må forhåndsgodkjennes av instituttet, for å sikre at de oppfyller de faglige kravene i masterprogrammet.

Studenten oppfordres til å følge med på tilbud som blir annonsert. OsloMet - storbyuniversitetet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter og høgskoler.

Studenten kan også søke studier i utlandet på eget initiativ, men har da selv ansvar for å velge emner som kan godkjennes som del av en norsk mastergrad.

En student som ønsker å ta et semester i utlandet må gjøre dette i samråd med studieadministrasjonen.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen.

Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav og/eller obligatoriske aktiviteter innenfor et emne. Arbeidskravet og obligatoriske aktiviteter må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav eller obligatoriske aktiviteter ikke er levert eller ikke er godkjent innen angitt tidsfrist, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.

Skikkethetsvurdering

Master i sosialfag, studieretning sosialt arbeid er omfattet av Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- eller sosialpersonell. Nærmere informasjon om skikkethetsvurdering finner du på intranettet for studenter ved OsloMet.

Skikkethetsvurdering

Master i sosialt arbeid er omfatta av Forskrift om skikkethetsvurdering i høgare utdanning fastsett av Kunnskapsdepartementet.

Skikkethetsvurdering er ei heilskapsvurdering av dei faglege og personlege føresetnadene til studenten for å kunna fungera som helse- eller sosialpersonell. Nærare informasjon om skikkethetsvurdering finn du på intranettet for studentar ved Oslomet.