Master Programme in Applied Social Sciences - Study Option International Social Welfare and Health Policy Programplan

The master's programme in International social welfare and health policy (MIS) is unique in its combination of social welfare and health policy studies. The MIS programme provides students with the knowledge and skills in social science theories as well as methods to analyse, develop and manage social and health policies at a high level.

• Why do some countries have a higher share of the global burden of diseases than others?
• How can we explain social inequalities in health within a country?
• How are the changing power relations between international, national and local actors influencing the content and effectiveness of social and health policies?
• Why do some countries have smaller socio-economic inequalities than others?
• Why do some countries have higher employment rates among women than others?
• Why are some welfare systems more successful in helping families at risk of poverty than others?
• Why are there systematic and lasting differences in opportunities for persons with disabilities to exercise choice and autonomy between countries?
• How does access to education and family planning influence the employment opportunities of young women today?
• How does cross-national mobility and immigration influence access to social security and health services?
• How can we investigate if social and health policies have the intended effects?

Answers to such questions are essential to ensure sustainable and inclusive societies. The questions are related to the organisation and content of social welfare and health policies.

Social change requires that professionals in the fields of social work, health and welfare continually develop their knowledge and skills. The Master's Degree Programme applies theoretical perspectives to these fields.

An increasingly globalized world requires the development of innovative social welfare and health policies. The two policy fields are interdependent. Both are also characterized by complex governance structures: Social welfare and health policies are shaped in a multi-actor setting involving different combinations of market actors, family, public agencies and non-profit NGOs. Additionally, the social welfare and health policies take place in a multilevel setting. Increasingly the social welfare and health policy depends on the working relations between supranational organisations, such as the UN and EU, national and local entities.

The MIS programme consists of 6 mandatory courses (60 ECTS), 3 elective courses (30 ECTS) and a master's thesis (30 ECTS). Elective courses allow students to pursue topics of special interest that may be relevant for both the master's thesis, as well as for future career possibilities.

All courses are taught in English, and the diploma will be issued in English for all successful candidates. Candidates will be awarded the title Master of Applied Social Sciences, programme option International Social Welfare and Health Policy.

The programme focuses upon general critical analytical skills with an understanding of the importance of gender, ethnicity, generation, and social class, living standards and living conditions. The programme option qualifies a graduate for:

• positions in social and health services that require the knowledge and ability to undertake systematic documentation and evaluation of social and health service programmes, as well as the knowledge of international and comparative studies within health and social welfare.
• positions in government agencies, non-governmental organisations or voluntary organisations engaged in international health and social welfare programmes and developmental assistance
• research positions at lower levels in educational programmes for social or health workers, and social science positions dealing with social and health policy issues
• PhD programmes in the fields of social welfare and health policy

Opptak skjer direkte til ønsket spesialisering. Opptak til masterstudiet i helse og teknologi krever en bachelorgrad eller tilsvarende innen nærmere angitt bakgrunn, med gjennomsnittskarakter på minst C. Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, vil de kvalifiserte søkerne bli rangert etter gjeldende rangeringsregler.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet. Oppstart av den enkelte spesialisering forutsetter et tilstrekkelig antall kvalifiserte søkere.

Opptakskrav til den enkelte spesialisering

Spesialisering i assisterende teknologi helse

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, samfunnsvitenskap, økonomi, psykologi, pedagogikk, design, informatikk eller ingeniørfag

Spesialisering i biomedisin

• Bachelorgrad eller tilsvarende i bioingeniørfag, farmasi, bioteknologi, biomedisin, kjemiingeniørfag eller molekylærbiologi. Minimum 30 studiepoeng må inkludere emner med praktisk laboratoriearbeid.

Spesialisering i radiografi

• Bachelorgrad eller tilsvarende innen radiografi.

Innpassingsopptak – spesialisering i radiografi

Kandidater med bachelorgrad i radiografi og som i tillegg har fullført Videreutdanning i stråleterapi (60 stp.) etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H), kan søke om innpassingsopptak til spesialiseringen i radiografi.

Opptakskravet er som følger:

• Bachelorgrad eller tilsvarende i radiografi
• Fullført videreutdanning i stråleterapi, etter programplan fra og med studieåret 2014/15 (studentkull 2014H)

Karakterer fra Videreutdanning i stråleterapi kan inngå i beregningsgrunnlaget for å oppnå nødvendig faglig minstekrav

Studiets totale læringsutbytte for masterstudiet i helse og teknologi dekker i sin helhet beskrivelsen for masternivå (nivå 7) i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen fagområder tilknyttet egen spesialisering og spesialisert innsikt i masteroppgavens tema
• har innsikt i den teknologiske utviklingen i fagområder tilknyttet egen spesialisering og dens betydning for helsetjenester nasjonalt og globalt
• har inngående kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner, forskningsmetoder og grunnlaget for forskningsetikk med spesiell relevans for helsevitenskap og eget fagområde
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor eget fagområde og i tverrfaglig samarbeid med andre fagfelt
• kan analysere helsevitenskaplige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, kultur, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og kritisk vurdere kunnskap fra ulike kilder og anvende disse på en strukturert måte i faglige resonnementer
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innen eget fagområde og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan skrive vitenskapelig og presentere forskningsresultater i henhold til gjeldende konvensjoner innen eget fagområde
• kan arbeide selvstendig og etisk bevisst med et veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid
• kan analysere og håndtere helserelaterte data på en etisk forsvarlig måte og i henhold til relevant lovverk
• kan bidra til forskning, fagutvikling og innovasjon som bygger på erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap og brukermedvirkning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante problemstillinger innen eget fagområde og vurdere egnet forskningsdesign og valg av metoder
• kan analysere og diskutere etiske problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i helsetjenester, både på individ- og systemnivå
• kan anvende sine kunnskaper på nye områder og i tverrfaglig samarbeid for å gjennomføre komplekse arbeidsoppgaver, prosesser og prosjekter
• kan formidle et omfattende selvstendig arbeid og beherske vitenskapelige uttrykksformer innen fagområdet både skriftlig og muntlig
• kan delta i diskusjon om faglige problemstillinger og formidle eget fagområde både vitenskapelig og populærvitenskapelig
• kan bidra til nytenking og innovasjon innen eget fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid innen teknologiske og helsefaglige områder
• kan bidra i implementering av ny teknologi i eget fagfelt og utforske hvordan teknologi kan bidra til løsninger som understøtter bærekraftige samfunn

Utfyllende læringsutbytte for spesialiseringene

Spesialisering i assisterende teknologi i helse

Kandidater med spesialisering i assisterende teknologi i helse (ATH) har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• kan kritisk vurdere hensikt og anvendelse av forskjellige typer assisterende teknologier gjennom livsløpet på individ- og systemnivå i helsefremmende, forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeid
• kan utvikle, anvende og formidle komplekse intervensjoner med assisterende teknologier i tverrfaglig samarbeid og i eget fagfelt med utgangspunkt i behovsanalyser og brukerinvolvering
• kan kritisk vurdere etiske problemstillinger ved implementering og i formidling av assisterende teknologier
• kan kritisk vurdere hva som fremmer og hemmer vellykket bærekraftig implementering av assisterende teknologier

Spesialisering i biomedisin

Kandidater med spesialisering i biomedisin har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• har spesialisert kunnskap om helse og teknologi i et biomedisinsk perspektiv
• har inngående kunnskap om normale og patologiske molekylære cellebiologiske mekanismer
• kan kritisk vurdere og anvende biomedisinske analysemetoder i diagnostikk og forskning og har avansert kunnskap om statistiske metoder, kvalitetssikring og kvalitetskontroll i laboratoriet
• kan drøfte og formidle faglige problemstillinger og forskning knyttet til biomedisin

Spesialisering i radiografi

Kandidater med spesialisering i radiografi har i tillegg følgende læringsutbytte:

Kandidaten

• har avansert kunnskap innen bildediagnostiske metoder, behandling og strålevern
• kan anvende, analysere og kritisk vurdere metoder for diagnostikk/behandling innenfor aktuell modalitet
• har inngående forståelse for radiografens rolle som aktiv bidragsyter i utviklingen av fagfeltet og bruk av teknologiske metoder i spesialisthelsetjenesten innenfor aktuell modalitet

Masterprogrammet skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold og pedagogiske virkemidler kobles sammen, slik at det er tydelig sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Emnene i studieprogrammet bygger delvis på hverandre og gir faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse innenfor hver spesialisering.

Masterstudiet i helse og teknologi omfatter obligatoriske fellesemner og obligatoriske spesialiseringsemner. Masteroppgaven utgjør 50 studiepoeng. Studentene tilbys ulike valgfrie emner, avhengig av spesialisering. Enkelte valgemner tilbys på tvers av spesialiseringene mens andre er valgfrie innenfor den enkelte spesialisering. Forutsetningen for at et emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Studieåret er på 40 uker, og for en fulltidsstudent forventes det en arbeidsinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Emneplanene gir en nærmere beskrivelse av læringsutbytte, arbeidsformer, arbeidskrav og eksamen.

Spesialiseringen i biomedisin går på fulltid over to år, mens spesialiseringen i assisterende teknologi i helse og spesialiseringen i radiografi tilbys som treårige deltidsstudier.

Innhold i obligatoriske fellesemner

To emner er obligatoriske for alle studentene på studiet og vil bli undervist felles for spesialiseringene:

Fellesemnet HETEK4000 Samspill i helse og teknologi (10 stp) introduserer studentene til sentrale begreper knyttet til teknologisk utvikling, systemdesign og tjenesteinnovasjon. I emnet utforsker studentene hvordan ny teknologi kan bidra til bærekraftige løsninger i helse- og omsorgstjenester og innen forskning og utviklingsarbeid. Samtidig vil studentene reflektere over etiske utfordringer som oppstår når ny teknologi tas i bruk. Tverrfaglig samhandlingskompetanse i utvikling og implementering av ny teknologi i helse- og sosialtjenesten vektlegges.

Fellesemnet HETEK4100 Vitenskapsteori, etikk og vitenskapelig metode (10 stp) omfatter grunnleggende vitenskapsteoretiske aspekter og metoder som benyttes i planlegging, utførelse og formidling av forskningsprosjekter generelt. Det fokuseres dessuten på spesielle problemstillinger knyttet til helsevitenskapelig og medisinsk forskning, forskningsetikk og aktuell lovgivning.

Masteroppgaven

Programmet har normalt en masteroppgave på 50 studiepoeng (MAATH5900/MABIO5910/MARAD5900). Studenter som velger å gjennomføre ett semester i utlandet har mulighet til å skrive masteroppgave på 30 studiepoeng (HETEK5910). Se nærmere informasjon under Internasjonalisering. Uavhengig av omfang på masteroppgaven, utarbeides prosjektbeskrivelsen med støtte fra faglærer som kvalitetssikrer prosjektet med tanke på omfang og vanskelighetsgrad. Uansett lengde på oppgaven, ligger de samme rammene for vitenskapelig arbeid og forskningsmessig håndverk til grunn.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to. Studentene velger tema for masteroppgaven ut ifra faglig bakgrunn og interesse. Studentene kan ta initiativ til masterprosjekt selv. Studentene kan også få tilbud om prosjekt tilknyttet forskningsprosjekter ved universitetet, eksterne norske samarbeidspartnere eller utenlandske institusjoner som OsloMet har avtale med.

Valgfrie emner

I løpet av masterprogrammet kan studentene velge mellom flere valgfrie emner. Enkelte valgfrie emner kan velges av studenter uavhengig av spesialisering, mens noen er særskilt rettet mot studenter på den enkelte spesialisering. Hvilke valgfrie emner som tilbys hvert semester kan variere. Studentene søker plass på sine valgfrie emner senest semesteret før, etter nærmere angitte frister. Det kan være en øvre grense for hvor mange studenter det er plass til på hvert valgfritt emne. Forutsetningen for at et valgfritt emne kan tilbys, er normalt et minimum på 10 påmeldte studenter.

Følgende emner er valgfrie for alle studenter på programmet, uavhengig av spesialisering:

• HETEK4300 Bakteriologi og antimikrobiell resistens, 10 stp.
• HETEK4200 Monitorering, aktivitets- og bevegelsesanalyse, 10 stp.
• HETEK4400 Digital helse og hjemmeoppfølging, 10 stp.
• MAFAR4100 Innovasjon i helse, 10 stp.
• MAVIT5100 Helsekommunikasjon, 10 stp.
• MAVIT4800 Persontilpasset ernæring, 10 stp.
• MAVIT5800 Innføring i kliniske studier for helsepersonell, 10 stp.
• SFV5100 Digital revolusjon? Samfunnsvitenskapelige perspektiv på teknologi i helse- og sosialsektoren, 10 stp.
• MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og assisterende teknologi i helse kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i radiografi:

• MARAD4300 Medisinsk bruk av stråling, 10 stp.

Studenter på spesialiseringene i biomedisin og radiografi kan også velge følgende emne fra spesialiseringen i assisterende teknologi i helse:

• MAATH4100 Kunnskapsgrunnlaget i assisterende teknologi i helse, 10 stp

Progresjon i studiet

Følgende progresjonskrav gjelder i studiet:

• Spesialisering i biomedisin (heltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i assisterende teknologi i helse (deltid): Studenten må ha bestått alle obligatoriske emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi (deltid): Studenten må ha bestått alle emner i første studieår og høstsemesteret i andre studieår før masteroppgaven kan påbegynnes
• Spesialisering i radiografi med innpassingsopptak (deltid): Studenten må ha bestått HETEK4000 og HETEK4100 før masteroppgaven kan påbegynnes
• Enkelte emner kan ha særskilte progresjonskrav. Se den enkelte emneplan.

I studiet benyttes varierte og studentaktive læringsformer. Et godt læringsutbytte avhenger først og fremst av studentenes egen innsats. Timeantallet til tilrettelagt undervisning av universitetet vil være på et relativt lavt nivå. Egen innsats innebærer både å nyttiggjøre seg undervisning og veiledning og å følge opp med selvstendig arbeid i form av teoretiske studier og eventuelt ferdighetstrening. Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet. De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i hvert emne i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet.

Nettbaserte arbeids- og undervisningsformerI studiet benyttes flere former for digitale læringsressurser som digitale læreverk, digitale forelesninger, filmklipp, podcaster, tester og oppgaver. Slike ressurser kan brukes både som forberedelse til undervisning, under seminarer organisert som omvendt undervisning og som del av selvstudier. Denne typen undervisning forutsetter at studentene møter forberedt til organisert undervisning. Samhandling vil også kunne skje på digitale flater, som web-baserte møter, webinarer, workshops eller liknende.

Selvstudier og studentsamarbeid/gruppearbeid Læring forutsetter høy grad av egenaktivitet og selvstudier som innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter. Gjennom blant annet idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og problembaserte oppgaver skal studentene stimuleres til læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Studentene oppfordres til å ta initiativ til å delta aktivt i kollokviegrupper for å fremme læring.

Ferdighetstrening/laboratoriearbeidUlike former for ferdighetstrening eller laboratoriearbeid kan inngå i studiet. Studentene jobber med faglige problemstillinger som er relevante for det aktuelle emnet, individuelt eller sammen i grupper, og utfører forsøk, simuleringer eller løser praktiske oppgaver som viser at de har teoretisk forståelse for ulike metoder og teknikker som benyttes på fagområdet. Videre skal de opparbeide seg ferdigheter for å utføre oppgavene på en selvstendig måte.

Ferdighetstrening kan også innebære bruk av digitale verktøy for å løse oppgaver eller opparbeide kommunikasjonsferdigheter.

ForelesningerForelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger innenfor tema, og samtidig formidle relevante forskningsbaserte problemstillinger og litteratur.

SeminarSeminarene vektlegger dialog og diskusjon mellom faglærer(e) og studenter, slik at den faglige utviklingen til studentene stimuleres. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges.

I forbindelse med masteroppgaven arrangeres det oppgaveseminarer der masteroppgavene presenteres og diskuteres. Studentene får tilbakemeldinger fra medstudenter og lærere. Det legges til rette for at studentene skal lære av hverandre. Forskningsrelaterte problemstillinger, metode og veiledning er tema på seminarene. Det kan være aktuelt å gjennomføre seminarer på digitale samhandlingsflater.

Prosjekter, oppgaver og veiledningGjennom prosjektarbeid, casestudier, skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal lære seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig vitenskapelig formidling. Hovedhensikten er å videreutvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Oppøving i ferdigheter i akademisk skriving står sentralt i alle deler av studiet.

Veiledning utgjør en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Veiledningen skal sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer og bidra til utforming av problemstillinger og kvalitet i datainnsamling og dataanalyse.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

This master's degree programme gives students a broad understanding of global social and health problems and in-depth knowledge of the fields of social and health care systems. All the courses are designed from a broad international perspective, reflected in the curriculum. Class discussion, work requirements, group work and examinations will reflect the international orientation of the courses.

Students have the opportunity to travel abroad in the third semester of the programme. Students are encouraged to collect data for their thesis while they are abroad or in their home country.

The faculty has many partner organisations abroad which will be able to assist students with data collection and analysis. Students can also choose three elective topics to be taken in an institution outside of the programme. Courses taken outside of the programme must be approved by the programme coordinator before semester start.

Information regarding studies and data collection abroad will be disseminated during the first two semesters.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer som er tilpasset læringsutbyttene i de ulike emnene. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.

Vurderingsformene som brukes i emnene er beskrevet i hver enkelt emneplan. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens masteroppgave.

I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:

HjemmeeksamenGår over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

ProsjekteksamenGår over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamenGjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Skriftlig eksamen under tilsynGjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Kombinert eksamen/vurderingEksamensform som kombinerer skriftlig arbeid og muntlig presentasjon, hvor begge elementer teller i eksamensresultatet.

Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

VurderingsuttrykkVurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer i hvilken grad studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet. Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.

Ny og utsatt eksamenNy og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

Klage på karakterSensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Det er ikke mulig å klage på sensur ved muntlig eksamen. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.

Karakteren på den skriftlige delen av masteroppgaven kan påklages. Hvis karakteren endres som følge av ny sensur, må studenten fremstille seg til ny muntlig eksaminasjon.

I henhold til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kan det settes vilkår for å gå opp til eksamen. Det framgår av emneplanene om det er satt opp arbeidskrav (herunder krav til obligatorisk nærvær) innenfor et emne. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er levert eller ikke er godkjent, mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i det enkelte emne.