EPN-V2

Bachelor's Programme in Social Education Programme description

Programme name, Norwegian
Bachelorstudium i vernepleie, deltid, Lillestrøm
Valid from
2020 FALL
ECTS credits
180 ECTS credits
Duration
8 semesters
Schedule
Here you can find an example schedule for first year students.
Programme history

Introduction

Learning is reliant on the students' own activity, but takes place in cooperation with others in the learning community comprising fellow students and lecturers. The person learning must personally construct their knowledge and understanding. This view of learning builds on a constructivist premise where the idea is that students learn best when they are part of a binding cooperation with fellow students, lecturers and other resource persons, and when their learning is coordinated in a way that allows the work to be organised by theme.

 

Students will work on shared thematic areas at an increasingly advanced level. Through group work on the subject matter, each student will cover a certain aspect of the topic the group is working on. The constructivist premise means that the students present their knowledge and understanding to a given recipient group and receive feedback on their work to enable them to advance their own insight. Feedback (formative assessment) and supervision are the learning community's key activities.

 

Study methods that promote evidence-based practice are used throughout the programme in that the students integrate knowledge from research, experience and patient knowledge.

 

The programme emphasises student-active methods intended to encourage the students to actively seek relevant and reliable sources of knowledge. The process will alternate between individual work and interaction with fellow students and others in group work, seminars, exercises and clinical training.

Lectures

Lectures are primarily used to introduce new subject matter, give an overview and highlight main elements and links between different topics, and also to communicate relevant issues. Some courses may be taken by students on several other programmes. Most lectures are held in Norwegian, but they can also take place in English.

Group work

Group work is used as a teaching method to encourage cooperation between students, support the learning of subject matter and provide training in cooperation and interaction skills, which are necessary in professional practice.

 

Seminars

Seminars are held at which students present assignment they have been working on and receive oral feedback from fellow students and lecturers. The purpose of the seminars is to stimulate each other's learning process, clarify students' own understanding of the subject and develop cooperation skills. The students are given an opportunity to practise their academic formulation skills, and academic discussions are facilitated between students and lecturers.

 

Master's seminars are organised in connection with the master's thesis at which the students present and discuss the drafts of their theses in a larger forum. Key research-related topics relevant to work on the master's thesis will be raised at these seminars. This is done to facilitate academic discussion between students and lecturers, with a focus on theory of science and scientific methods.

Self-study

The students' own activities outside formal teaching activities are an important part of their study effort throughout the programme. These activities normally take the form of individual work, but also includes cooperation with fellow students, either online and/or when meeting in person. Self-study also helps to encourage independent activity and reflection.

Target group

Coursework requirements are all types of work, tests and compulsory attendance that must be approved in order to take the exam.

 

Coursework requirements can be:

  • written assignments
  • posters with pertaining presentations
  • interviews, including transcriptions and data analysis, and pertaining presentations
  • clinical testing in the practice ward/skills centre
  • oral presentations in groups and feedback to fellow students following their presentations
  • documentation of literature selected by the student
  • presentations in the master's seminars
  • knowledge dissemination using various approaches and to different target groups

 

The course descriptions specify which coursework requirements apply to each course. The main purposes of coursework requirements are to promote the students' progress and development in the programme, ensure participation where necessary to achieve a given learning outcome, encourage students to seek out and acquire new knowledge and facilitate cooperation and communication in relation to issues in the field.

 

Written work that is not approved must be improved before re-submission. If the assignment is not approved on re-submission, the student cannot take the ordinary exam/assessment. Students are entitled to a third attempt before the resit/rescheduled exam. If an assignment is not approved the third time it is submitted, the student must re-take the course the next year.

 

If students have special reasons that prevent them from completing the coursework described in the course description, alternative work methods can be agreed with the person responsible for the course or programme.

Admission requirements

Students will encounter different forms of assessment during the programme. The forms of assessment used have a double purpose: to promote learning and to document that the students' competence is adequate in relation to the applicable learning outcomes. By giving the students qualified and frequent feedback, in relation to both processes and products, the information about the competence achieved can motivate them for further efforts.

Each course concludes with a summative assessment. The assessment is based on the learning outcomes for the course and on whether the examiners agree that the student has achieved the planned learning outcomes.

The assessments are carried out in accordance with the Act relating to Universities and University Colleges, the Regulations relating to Studies and Examinations, and the guidelines for appointment and use of examiners at the university.

 

The final assessment for each course and the title of the master's thesis will be entered on the master's degree diploma.

 

AssessmentThe grades used are pass/fail or a grade scale with letter grades from A to F, where A is the highest grade, E is the poorest pass grade and F is a fail. In connection with group exams, all students in the group are awarded the same grade.

 

Resit and rescheduled examsResit and rescheduled exams are conducted in the same manner as the ordinary exam unless otherwise specified in the course description. In special cases, resit and rescheduled exams in courses with group exams may be held as individual exams.

 

Appeals against gradesGrades awarded for written exams can be appealed. It is not possible to appeal the grades awarded for oral and practical exams. In connection with group exams, the result of an appeal will only have consequences for the candidate(s) who submitted the appeal. The other students will keep their original grade.

 

 

External programme supervisorAn external programme supervisor scheme exists for the programme as required by the guidelines for appointment and use of examiners at the university. The duties of the external programme supervisor are to:

  • supervise the assessments given and assessment processes for each of the courses in the master's programme
  • evaluate exam questions and assessment criteria for grading in two courses per year
  • assess the connections between the programme description's learning outcome descriptions, teaching arrangements and types of assessment
  • give the academic environment feedback and advice that can be used in the ongoing work on quality of education

 

The external supervisor will write an annual report on their work that will be included in the department's contribution to the university's quality assurance system.

Learning outcomes

Læringsutbyttebeskrivelser på programplan- og emnenivå er utarbeidet i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

Gjennom studiet skal studentene tilegne seg informasjonskompetanse og kunnskap om bruk av kilder som gjør at de kan finne fram til aktuell litteratur og informasjon. De skal kunne søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal. De skal kunne grunnleggende regler for siteringer og kildebruk og kjenne til hva som defineres som plagiat og fusk i studentarbeider.

Studentene har etter endt studium kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet, og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid.

Kandidaten har etter fullført bachelorstudium i vernepleie følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om velferdsstaten, ulike profesjoner, helseutfordringer og sosiale problemer
  • har kunnskap om ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer, psykisk lidelse og konsekvenser av disse
  • har kunnskap om atferdsanalyse og hvordan dette anvendes i omsorgs- eller opplæringsarbeid

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan møte brukere og samarbeidspartnere med respekt, samt kartlegge brukeres verdier og ønsker
  • kan legge til rette for brukermedvirkning og tverrprofesjonelt samarbeid
  • kan utføre metodisk miljøarbeid med sikte på trivsel, mestring, deltakelse og inkludering
  • kan utføre forsvarlig legemiddelhåndtering
  • kan gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie til personer med behov for omsorg/ habilitering/rehabiliteringstiltak
  • kan utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper, aktuelt lovverk og som ivaretar brukernes behov og rettigheter

Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for betydningen av tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid
  • kan dokumentere, kvalitetssikre og evaluere vernepleiefaglig arbeid i tråd med etiske retningslinjer og relevant teori
  • kjenner til juridiske retningslinjer og særskilte etiske problemstillinger som gjelder for vernepleiefaglig arbeid
  • anvender kunnskap om mennesker med utviklingshemming og kognitiv funksjonsnedsettelse

Content and structure

Studiet kan tas på heltid over tre år eller på deltid over fire år. Deltidsmodellen er bygget opp slik at teoristudiene tas på deltid, mens praksisstudiene gjennomføres på heltid. Deltidsstudenter må beregne heltidsstudier store deler av sitt siste studieår.

Studiet er emneorganisert, der hvert emne har et omfang på 10, 15 eller 20 studiepoeng. Heltids- og deltidsstudenter følger samme programplan.

Faglig innhold

Rammeplanen angir mål og formål for utdanningene, viser utdanningens omfang og innhold og gir retningslinjer for organisering, arbeidsmåter og vurderingsordninger. I programplan beskrives læringsutbytte for emner, og det skal gå tydelig frem hvilke forkrav som kreves for å kunne følge studiets progresjon.

Studiet er organisert slik at det i første studieår fokuseres på viktige teoretiske innføringsemner, etterfulgt av en praksisperiode. I andre og tredje studieår er det undervisning i metodefag, samt analyse og anvendelse av anerkjente miljøterapeutisk tiltak, med påfølgende praksisstudier.

I praksisstudier skal studentene arbeide og delta i aktiviteter på det enkelte praksissted og støtte seg til/benytte relevant teori fra fagemner som er gjennomført i forkant.

Teori- og praksisstudier er likeverdige måter å studere på. Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk og skal utgjøre minimum 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i direkte brukerkontakt. Praksisstudiene skal knyttes til alle hovedemnene, og en av praksisperiodene skal være organisert slik at studentene tilegner seg nødvendig helsefaglig kompetanse og ferdigheter i legemiddelhåndtering.

Praksisstudiene skal omfatte sentrale arbeidsområder for vernepleiere. Alle praksisperioder skal være planlagte og målrettete, og det skal legges til rette for læring blant annet gjennom tilrettelagt veiledning av kompetent praksislærer, fortrinnsvis vernepleier.

Gjennom utdanningen legges det til rette for at studentene tilegner seg kunnskap som bidrar til forståelse og utvikling av flerkulturell kompetanse, respekt og toleranse.

Optional course Spans multiple semesters

1st year of study

2nd year of study

3rd year of study

4th year of study

Teaching and learning methods

I utdanningen benyttes ulike arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Følgende arbeidsformer benyttes: forelesninger, inter-teaching, seminarer, gruppearbeid, skriftlige arbeider, praktiske øvelser og praksisstudier. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudier.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, samt gi en oversikt over hovedelementer i aktuelle temaer. Forelesninger brukes også til å gjennomgå spesielt krevende tema i pensum.

Inter-Teaching

Inter-teaching vil bli brukt som generell arbeidsform i enkelte teoriemner. Inter-teaching innebærer at studentene leser på forhånd og diskuterer litteraturen gruppevis. Dette fremmer studentenes deltakelse i undervisningen.

Seminarer

Universitetet organiserer obligatoriske seminarer knyttet til gitte oppgaver eller problemstillinger. Her vil studentene i tillegg til det faglige utbyttet få anledning til å utvikle sine samarbeidsferdigheter og få tilbakemelding på egen væremåte. Muntlige studentpresentasjoner og diskusjoner vektlegges, og studentene får mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. Ved disse seminarene vil faglærer være til stede for å gi tilbakemelding og veiledning.

Gruppearbeid

Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal fremme samarbeid mellom studentene og understøtte læringen av fagstoff.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening gjennomføres på universitetets øvingspost og i forbindelse med praksisstudier.

Praksisstudier

Praksisstudier skal utvikle studentenes praktiske ferdigheter, og gjennomføres innen ulike virksomheter (kommunale helse- og omsorgstjenester, psykisk helse, rusomsorg, habilitering, rehabilitering, rusomsorgen, psykisk helse, eldreomsorgen, barnehage og skolesektor).

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene arbeide med problemstillinger, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Selvstudier

Studentene må selv ta ansvar for å tilegne seg mye av fagstoffet. Timeantallet til forelesninger holdes på et relativt lavt nivå, slik at studentene skal ha tid til selvstudium og selvorganisert kollokviearbeid. Kollokvier settes opp uten lærer og er et forum der man kan understøtte hverandres læring.

E-læring

Universitetet benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Studentene vil komme i kontakt med ulike digitale verktøy og nettbasert undervisning i enkelte emner i løpet av studiet. Dette er verktøy som Kahoot, flipped classroom, podcaster, video, elektroniske samskrivingsverktøy og andre digitale undervisningsverktøy.

Ekskursjoner

I enkelte emner vil det være aktuelt med obligatoriske ekskursjoner. Disse arrangeres for å gi studentene andre erfaringer enn det forelesninger kan gi, og for å etablere nærhet til praksisfeltet.

Practical training

Praksisstudiene skal bidra til at studentene øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori og praktisk arbeid. Gjennom praksisstudiene skal studentene utvikle sine praktiske ferdigheter. Det legges til rette for praksisstudier på forskjellige tjenestesteder, slik at studentene får kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Studentene får oppnevnt en egen praksislærer og det skal være jevnlig veiledning med vurdering av studentens skikkethet og kompetanse. Forut for praksisstudiene tilrettelegges det for ferdighetstrening.

Obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Student og praksislærer skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Planen skal sikre studenten et best mulig læringsutbytte.

Fordeling av praksisstudier

  • VEPRA10/VEPRAD10/VEPRAL10 Tilrettelegging av livs- og miljøbetingelser, 10 stp.: Praksis i helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler, samt barnehage, skole/SFO. Periode: 6 uker, gjennomføres i 1 studieår heltid/2. studieårdeltid
  • VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20 Ferdighets- og atferdslæring, 15 stp.: Praksis i Helse- og omsorgstjenester i kommuner og bydeler. Barnehage, skole/SFO, dagsenter, virksomheter innen arbeidstilrettelegging, videregående skoler, og ulike virksomheter i spesialisthelsetjenestene. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3. studieår.
  • VEPRA30/VEPRAD30/VEPRAL30 Grunnleggende pleie og omsorg, 15 stp: Praksis i helse- og omsorgstjenester, primært sykehjem. Periode: 6 uker, gjennomføres i 3. studieår.
  • VEPRA40/VEPRAD40/VEPRAL40 Praksisstudier tilknyttet bacheloroppgave. Praksis kan avvikles på alle vernepleiefaglige tjenesteområder. Periode: 9 uker, gjennomføres i 3.studieår heltid/4. studieår deltid

Internationalisation

Studentene oppfordres til å ta deler av utdanningen ved universitetets samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte, tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering i arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere.

  • Formålet med studentutveksling er blant annet
  • å styrke eget fag, og få nye faglige innfallsvinkler
  • å fremme kulturforståelse og språk- og kommunikasjonsferdigheter
  • å øke forståelse for å være en del av verdenssamfunnet
  • å øke forståelse for forholdet mellom ulike kulturer
  • å kvalifisere for å arbeide i et globalt samfunn

Studiet er organisert og tilrettelagt for studentutveksling. Et studieopphold utenlands må være av minst 3 måneders varighet og kan omfatte både praktiske og teoretiske studier. Utvekslingsopphold kan gjennomføres i andre eller tredje studieår.

Studenter som får innvilget utvekslingsopphold skal delta på et obligatorisk forberedelseskurs.

Utenlandske studenter som vil ta delstudier ved universitetet, kan gjennomføre følgende emner i studieprogrammet bachelor i vernepleie:

  • VERN2110/VERND2110/VERNL2110: Datainnsamling, analyse- og læringsbetingelser (20 stp.).
  • VERN2400/VERND2400/VERNL2400: Planlegging, evaluering og dokumentasjon (10 stp.).
  • VEPRA20/VEPRAD20/VEPRAL20: Ferdighets- og atferdslæring (15 stp.) (praksisstudier).

Emnene kan tilbys på engelsk.

For oppdatert oversikt over de universiteter og høgskoler som OsloMet har samarbeidsavtaler med, se universitetets nettsider.

Work requirements

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurderingen godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i emneplan. Gjennomføring og vurderingskriterier fremgår i timeplaner for det enkelte emne.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som vernepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter gjennom for eksempel litteraturstudier. Dette medfører at det kan være krav om obligatorisk tilstedeværelse i forelesninger, gruppearbeid, seminarer og presentasjoner av ulike typer arbeider. Som hovedregel er det krav om 80 prosent tilstedeværelse. I enkelte emner er det krav om 100 prosent tilstedeværelse. Krav til tilstedeværelse fremkommer i det enkelte emnets timeplan. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen gitt i timeplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gjennomføre arbeidskravet neste gang emnet gjennomføres. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester

Flere emner har skriftlige arbeider, praktiske øvelser og tester som arbeidskrav. Studenten kan ikke fremstille seg til ordinær eksamen dersom det skriftlige arbeidet, den praktiske øvelsen eller testen ikke er godkjent innen angitt frist. Fristen fremkommer i emnets timeplan.

Studenten har, der annet ikke er angitt i timeplanen, to forsøk på å få godkjent arbeidskravet før ordinær eksamen. Studenten har mulighet til et nytt forsøk før ny og utsatt eksamen. Dersom arbeidskravet heller ikke godkjennes før ny og utsatt eksamen har studenten mulighet for å levere og få godkjent arbeidskravet før neste eksamen avvikles i emnet. Det vil ikke tilrettelegges for mer enn fem forsøk totalt.

Assessment

Vurdering av eksamen og praktiske studier gjennomføres etter gjeldene regler gitt i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Se universitetets nettsider.

Underveis i studiet får studentene råd, veiledning og vurdering av sine prestasjoner. Det er viktig og nødvendig å vurdere studentenes kunnskaper og ferdigheter ofte, slik at studentene får tilbakemelding på om deres prestasjoner er i samsvar studiets krav og om læringsutbytte er nådd.

Hvert emne avsluttes med en eksamen. I de teoretiske emnene benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier brukes karakteren bestått/ikke bestått.

Det er tilknyttet tilsynssensorordning til studiet i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet - storbyuniversitetet. Tilsynssensor vil i løpet av en treårsperiode gjennomføre følgende tilsyn av studiet: 

  • Føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser for utvalgte emner i bachelorprogrammet.
  • Evaluere eksamensoppgaver og vurderingskriterier for karakterfastsettelse i utvalgte emner.
  • Vurdere sammenhengen mellom programplanens læringsutbyttebeskrivelser, undervisningsopplegg og vurderingsformer.
  • Gi fagmiljøet tilbakemeldinger og råd som kan brukes i det videre studiekvalitetsarbeidet.

Tilsynssensor vil utarbeide en årlig rapport om sitt arbeid som vil inngå i instituttets del av universitetets kvalitetssikringssystem.

Vurderingsformer og -kriterier er beskrevet under hvert emne. Alle avlagte emner vil framkomme på vitnemålet, samt tittelen på studentens bacheloroppgave.

Eksamen i legemiddelregning

I emnet VERNLEG1/VERNDLEG1/VERNLLEG1 Legemiddelregning, 1 stp. testes studentenes ferdigheter i legemiddelregning. For å bestå eksamen må studenten levere en feilfri besvarelse. Studenten har 3 forsøk på gjennomføring av eksamen. Dersom det etter den 3. eksamen er studenter som ikke har bestått, er det mulig å søke om et 4. og siste forsøk.

Progresjonskrav

Progresjonskrav i studiet er angitt i den enkelte emneplan.

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudiene vurderes til bestått/ ikke bestått. Vurdering er en kontinuerlig og obligatorisk del av praksisstudiene. Student og praksislærer samarbeider om vurderingen av studentenes læringsutbytte i praksis. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Dersom det på et tidspunkt i en veiledet praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne nå målene og bestå praksisperioden, skal studenten kalles inn til et møte mellom de berørte parter (student, representant for utdanningen og representant for praksisstedet). Studenten skal i møtet gis skriftlig melding eller varsel om at det er tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og bestå praksisperioden. Dette møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren «ikke bestått», selv om forutgående tvilsmelding ikke er gitt.

Midtveisvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere i hvilken grad praksisemnets læringsutbytter er nådd. Vurderingen skal gi studenten innsikt i og tilbakemelding om hvordan studentens ferdigheter og kunnskaper vurderes i praksisperioden. Midtveisvurderingen skal også avklare hva det er viktig å ha fokus på i siste halvdel av praksisstudiet. Vanligvis foregår dette muntlig midtveis i praksisperioden eller senest tre uker før avsluttende vurdering. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

Sluttvurdering

Student og praksislærer skal i samarbeid vurdere det totale læringsutbytte i praksisstudiet. Student og praksislærer skal skrive egne sluttevalueringer og praksisveileder skal gi skriftlig tilbakemelding i forhold til de vurderingskriterier som gjelder i skikkethetsforskriften. Faglærer deltar i vurderingen ved behov

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Other information

Skikkethetsvurdering

Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters og kollegaers fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket.

Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som vernepleier, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.