Nasjonal rektorutdanning Programplan

Masterstudium i sosialfag, studieretning barnevernsarbeid er et mastertilbud for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger hvor formålet er å utdanne kandidater som har inngående kunnskap om barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner, og om hvilke forhold i samfunnet som særlig har betydning for deres velferd, hverdagsliv og utviklingsmuligheter. Videre skal studentene kunne analysere det enkelte barns omsorgssituasjon og i samarbeid med barn og familier sette i gang endringsarbeid som kan styrke barnets omsorgssituasjon og utviklingsmuligheter.

Studiet gir innsikt i samfunnsforholdenes betydning for barns velferd og livsforhold, samt betingelser for foreldreskap. Sammenhenger mellom velferdsordninger, sosialpolitiske beslutninger og barns konkrete hverdagsliv framheves og drøftes. Masterutdanningen forstår barnevern som et bredt fagfelt der barnevern gis betydning ikke bare som egen virksomhet, men generelt i velferdsforvaltningen, sosialtjenesten, helsesektoren og i barns oppvekstinstitusjoner. Det legges vekt på tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid. I studiet rettes oppmerksomheten mot hvordan barnevernet inngår i et samfunn preget av kulturell kompleksitet, sosial ulikhet og mangfold, og retter seg dermed mot barnevernsarbeid i storby.

Barnevern er et samfunnsmessig virksomhetsfelt hvor praksis baseres på implisitte og eksplisitte teorier fra en rekke fagdisipliner. Virksomheten er normativ, og det er behov for et kritisk grunnlag for å vurdere hva som er gyldig og relevant kunnskap for praksis. Forståelser av barn og barns samfunnsmessige status er viktige premisser for barnevernets virksomhet til enhver tid. Studiet kombinerer praksisnær og forskningsbasert undervisning.

Programplanen og studiets innhold er basert på forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i barnevernsarbeid.

Studenten bes gjøre seg kjent med lov om universiteter og høgskoler og gjeldende forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Masterstudium i barnevernsarbeid er et tilbud til sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere som ønsker utdypet kunnskap om barnevernsarbeid og barnevernsfeltet. Studiet er også relevant for arbeid på andre arenaer som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner.

Studiet kvalifiserer til

• stillinger i kommunalt og statlig barnevern
• stillinger i andre velferdstjenester og forvaltningsenheter som retter seg mot barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
• stillinger i kompetansemiljøer, forsknings- og utdanningsinstitusjoner
• opptak til ph.d.-studier

Deler av videreutdanning i Vurdering av barnets beste og videreutdanning i Juss i barnevernfaglig arbeid kan innpasses i studieprogrammet.

Opptakskrav er minst tre års høyere utdanning tilsvarende 180 studiepoeng.

Søkere som ikke oppfyller kravet om 180 studiepoeng, men som er valgt ut av Utdanningsdirektoratet til å gå på rektorutdanningen ved OsloMet, kan tas opp på bakgrunn av individuell vurdering.

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for barnevernets virksomhetsområde
• inngående kunnskap om barnevernets heterogene kunnskapsgrunnlag og tverrfaglige perspektiver
• inngående kunnskap om ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• spesialisert kunnskap om skjønnsutøvelse som inngår i barnevernsfaglige vurderinger og beslutninger

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder og anvende disse for å ta en beslutning til barnets beste
• gjennomføre helhetlige omsorgsvurderinger ved å analysere og vurdere barnets beste i lys av kontekst, aktuelle teorier og metoder
• analysere og reflektere over barnevernets komplekse mandat og funksjon i samfunnet
• utøve profesjonelt barnevernsarbeid i en storbykontekst
• analysere og vurdere metodiske framgangsmåter for utforskning av fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• anvende forskningsbasert kunnskap på områder knyttet til barnevernfaglig arbeid
• kritisk vurdere sosialpolitiske tiltak og implementering av (nye) arbeidsmodeller og arbeidsmetoder som berører barn og familier
• kritisk vurdere muligheter og begrensninger ved forskningsbasert kunnskap i barnevernsfeltet
• analysere etiske problemstillinger knyttet til forskning, fagutvikling og innovasjon i barnevern

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

I 3. semester gjennomfører studentene praksis i 4 uker. Praksis gjennomføres i hovedsak på egen arbeidsplass, såfremt OsloMet godkjenner denne som egnet praksisplass. OsloMet er ansvarlig for å skaffe praksisplass til de studentene som ikke har egen arbeidsplass. Oppfølging av praksisplassordningen og godkjenning av praksissteder må foretas før studentene kan påbegynne praksisopplæringen. Praksisperioden skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 5. Praksis.

Studiet skal gi studentene kunnskap om internasjonale forhold som berører barns utvikling og barn- og foreldres rettsstilling. Flere av emnene tar opp internasjonale forhold som har betydning for utvikling av sosiale problemer, så vel som mulige løsninger av disse. FNs konvensjon om barnets rettigheter er et dokument som danner grunnlag for diskusjon. Forståelser av barns beste analyseres i lys av kulturelt mangfold. Videre sees barnevern i lys av majoritets- og minoritetsperspektiver knyttet blant annet til andregjøring. Disse perspektivene er representert både i pensum og i undervisningsemner.

Det avholdes eksamen i hvert emne, og det benyttes ulike vurderingsformer. Det framgår av emneplanene hvilken vurderingsform, vurderingsuttrykk, sensorordning og tilgjengelige hjelpemidler som benyttes for det enkelte emne.