EPN-V2

Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Programplan

Engelsk programnavn
Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
180 studiepoeng
Varighet
6 semestre
Programhistorikk

Innledning

Kroppsøving er det tredje største faget i skolen målt i antall timer. Faget er obligatorisk for alle elever fra 1. klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole. Som et praktisk-estetisk fag har kroppsøving et særlig ansvar for å ivareta elevers kroppslige læring og dannelse. Forskning viser at kroppsøving er et populært fag blant de fleste av skolens elever. Samtidig vet man at noen elever mistrives i faget og at jo eldre elevene blir, jo mindre er de engasjert i kroppsøving, idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor viktig å utdanne lærere som har kompetanse til å undervise hele spekteret av elever på en inkluderende måte. Faglærerutdanningen er også rettet mot undervisning på idrettsfag i videregående skole. Idrettsfag er et studieforberedende utdanningsvalg som retter seg mot ungdom som er spesielt interessert i idrett, friluftsliv, trening, fysisk aktivitet og helse i teori og praksis. I idrettsfagene skal elevene undervises i allsidig bevegelseslæring i idrett, friluftsliv og basistrening, samt ferdighetsutviklende trening og læring i valgfagene. De skal oppøve kunnskap om idrett og samfunn, treningslære og om ledelse av andre i idrettsaktivitet. Å være lærer i kroppsøving og idrettsfag krever dybdekunnskap og kompetanse i en stor bredde av teoretiske og praktiske-metodiske fag. Å undervise i kroppsøving og idrettsfag er derfor en utfordrende og spennende oppgave.

Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag gir studentene kompetanse til å kunne jobbe med barn og ungdoms læring, utvikling og erfaring i, om og gjennom bevegelsesaktiviteter. Utdanningen kvalifiserer til å kunne undervise kroppsøving på alle trinn, samt på idrettslinjer på videregående skoler.

Utdanningen skal være profesjonsrettet og integrert. Det betyr at studentene vil bli engasjert i profesjonsrelevante læringsformer, slik at de kan drive variert og motiverende undervisning. Utdanningen skal også være praksisnær og relevant. Hvert semester har studentene veiledet praksis i skolen. Det blir lagt spesiell vekt på å integrere studentenes erfaringer og læring fra praksis inn i den øvrige undervisningen, og motsatt.

Studentene skal utvikle en kunnskapsbasert tilnærming til det å undervise i kroppsøving og idrettsfag. Utdanningen skal derfor tilby forskningsbasert undervisning som aktivt forholder seg til både publisert og pågående forskning. Gjennom å møte undervisning som er basert på forskning skal studenten utvikle evne til kritisk tenkning.

Faglærerutdanningen i kroppsøving og idrettsfag skal ha høy kvalitet og være krevende. I tråd med gjeldende regler blir studentene løpende vurdert om de er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige, fagdidaktiske, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærere.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er personer som ønsker en faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Fullført studium kvalifiserer for undervisning i kroppsøving i grunnskolen, videregående opplæring og på folkehøgskole. I tillegg kvalifiserer utdanningen for annet opplærings- og formidlingsarbeid knyttet til barn, unge og voksne innenfor idrett og andre frivillige organisasjoner.

Utdanningen vil kvalifisere for fortsatte studier innenfor kroppsøving/idrett og utdanningsvitenskap på mastergradsnivå. Fullført og bestått studium (180 studiepoeng) resulterer i vitnemål i «Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag». Studiet gir også muligheter til å bygge på med andre undervisningsfag i lærerutdanningen.

Opptakskrav

Etter fullført studium har kandidaten følgende faglige, fagdidaktiske, didaktiske og forskningsmessige læringsutbytte innen skolerettet utdanningsvitenskap med relevans for grunnopplæring definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har fordypet kunnskap på sitt fagfelt med klar relevans for grunnopplæringen
  • behersker relevant vitenskapsteori og metodologi innen skolerettet utdanningsvitenskap
  • har teoretisk og empirisk innsikt i generelle utdanningsvitenskapelige problemstillinger
  • har kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig sitt fagfelts kunnskapsgrunnlag

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan bidra til utvikling av ny forskningsbasert kunnskap innen sitt fagfelt
  • kan gjøre forskningsmessige studier av faglig relevante sammenhenger innen feltet
  • kan håndtere fagspørsmål på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
  • kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser på sitt fagfelt

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling på sitt fagfelt innen grunnopplæring
  • kan diagnostisere behov for ny kunnskap som er relevant for skolerettet utdanningsvitenskap
  • kan formidle egen og andres forskning skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
  • kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Læringsutbytte

Organisering av studiet

Alle emnene er obligatoriske (begge emnene i fellesdelen, en av fagfordypningene og masteroppgaven).

Fagfordypningen (2x15 studiepoeng) av studiet skal være en videre påbygging av det faget (60 studiepoeng) som studenten søkte opptak på grunnlag av. Se emneplanene for nærmere beskrivelse av de ulike fagfordypningene.

Studiet er organisert som et heltidsstudium over to studieår eller som et deltidsstudium på inntil fire studieår. Det legges vekt på studie- og progresjonsfellesskap for å fremme en inkluderende forsknings- og studiekultur.

Studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning i begynneropplæring, engelsk, matematikk, norsk eller spesialpedagogikk (60 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.

Studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende (30 studiepoeng), skal ta emnet Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng), to emner i fagfordypning i utdanningsledelse (2x15 studiepoeng) og en tilrettelagt versjon av emnet Masteroppgave (45 studiepoeng). Studiet er på deltid.

Studieprogrammet på heltid

1. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

2. studieår:

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Studieprogrammet på deltid

1. studieår:

SKUTXX Fagfordypning, emne 1 (15 studiepoeng).

SKUT4100 Fag, fagdidaktikk og didaktikk (15 studiepoeng).

2. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUTXX Fagfordypning, emne 2 (15 studiepoeng).

3. og 4. studieår:

SKUT5910 Masteroppgave (60 studiepoeng).

Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Lærerspesialistutdanning

1. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

2. og 3. studieår:

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.

Studieprogrammet på deltid for studenter som får innpasset Nasjonal rektorutdanning

1. studieår:

SKUT4441 Fagfordypning i utdanningsledelse 1 (15 studiepoeng)**.

SKUT4442 Fagfordypning i utdanningsledelse 2 (15 studiepoeng)**.

2. studieår:

MGVM4100 Vitenskapsteori og metode (15 studiepoeng).

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

3. og 4. studieår:

SKUT5911 Masteroppgave (45 studiepoeng)*.

*Arbeidet med masteroppgaven starter i vårsemesteret og fortsetter påfølgende høst- og vårsemester. Se emneplanen for mer informasjon.

**For søkere som har nasjonale videreutdanningsmoduler (hver på 15 studiepoeng) i skoleledelse på masternivå, kan det i tillegg søkes om å få innpasset inntil 30 studiepoeng av disse - som Fagfordypning i utdanningsledelse 1 og 2.

Undervisningsspråket er i hovedsak norsk. Studiet kan i perioder ha knyttet til seg forelesere fra andre land enn Norge. Deler av undervisningen kan derfor bli gitt på engelsk. Studenter kan velge om de vil besvare skriftlige oppgaver på et skandinavisk språk eller engelsk.

Innhold og oppbygging

Masterstudiet vektlegger selvstendighet, prosess og progresjon. Det veksles derfor mellom forelesninger, seminarer, seminarpresentasjoner, veileder- og studentrespons, samtaler, diskusjoner i større og mindre grupper, skriving av essay/fagartikkel og masteroppgave.

Det legges vekt på at arbeidsmåter og arbeidskrav i studiet er preget av dialog og diskusjoner som drar nytte av de praksiserfaringer og den faglige bakgrunn som studentene måtte bringe med seg inn i studiet.

Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

2. studieår

3. studieår

Arbeids- og undervisningsformer

Utdanningen gir studenten internasjonale perspektiver gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, og dette er forankret i de enkelte emneplanene. Studenter som ønsker det, vil ha mulighet for et opphold ved et lærested i utlandet. Et slikt opphold må finne sted etter gjennomført felleskurs og fordypningsemner og i samforståelse med veileder. OsloMet har samarbeid med en rekke utenlandske universiteter. Utfyllende informasjon om utenlandsopphold ligger på universitetets nettsider, eventuelt kan internasjonal koordinator kontaktes.

Praksisstudier

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i de enkelte emneplanene.

Internasjonalisering

Veilednings- og vurderingsordningen skal tjene de verdier, det læringsutbytte, de emner og arbeidsformer som er sentrale innenfor fagfordypningene. Veiledning og vurdering skal skje fortløpende gjennom begge studieår. Etter hvert emne og hvert semester skal studenter og faglærere vurdere og oppsummere undervisning og andre læringsaktiviteter. Skriftlige arbeider skal følges opp av fagansvarlig med både skriftlig og utdypende muntlig veiledning og vurdering. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å stimulere den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et læringsmiljø som er trygt, men samtidig utfordrende.

Se hver enkelt emneplan for informasjon om vurdering/eksamen.

Karakterskala og sensorordninger

Alle emner benytter gradert karakterskala med A-E som bestått karakter og F som ikke bestått. I emner der det benyttes to interne sensorer ved avsluttende vurdering/eksamen, brukes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.

Alle de fire delene av studiet må være bestått for å oppnå graden Master i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag eller pedagogikk. Karakterene fra alle studiets emner blir påført vitnemålet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Vurderingskriterier

A: Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Svært høyt kunnskapsnivå. Svært god analytisk evne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: Meget god

Meget god prestasjon. Meget god oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser meget god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser meget gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Viser god selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene.

D: Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold, men oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilstrekkelig

En prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene gitt som læringsutbyttebeskrivelser. Kandidaten viser begrenset, men tilstrekkelig, analytisk evne, forståelse og selvstendighet. Kandidaten har tilstrekkelig oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F: Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Masterstudium i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i skolefag, pedagogikk eller utdanningsledelse

120 studiepoeng

Heltid/deltid

Studieprogramkode heltid: SKUT-MA

Studieprogramkode deltid: MSKUT

Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 30.05.2011

Endringer godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 13.06.2013 og av studieutvalget ved LUI 12.06.2015, 14.01.2016 og 04.04.2016

Redaksjonelle endringer foretatt 20.01.2016 og 09.07.2018

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 28.02.2018

Redaksjonelle endringer foretatt 04.03.2019 og 05.06.2019

Endring godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved LUI 14.01.2020

Endringer godkjent av utdanningsutvalget ved LUI 17.02.2020

Redaksjonelle endringer foretatt 17.12.2020

Endringer godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget ved LUI 20.12.2021

Redaksjonelle endringer foretatt 07.02.2023

Programplanen gjelder fra høstsemesteret 2023

Vurdering og sensur

1. semester:

FK1100. Barn og unge i natur og nærmiljø. Individuell hjemmeoppgave. Bestått/ikke bestått.

FK1200. Fra læreplan til undervisning. Hjemmeoppgave i gruppe. Bestått/ikke bestått.

2. semester:

FK1300. Kroppen. Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. A-F.

FK1400. Mangfold og inkludering i kroppsøving. Individuell stasjonseksamen med planlegging av et undervisningsopplegg og muntlig eksamen. A-F.

3. semester:

FK2100. Læring og vurdering i kroppsøving. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell mappevurdering. Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

FK2200. Helse i kroppsøving. Individuell mappevurdering. Bestått/ikke bestått.

4. semester:

FK2300. Undervisning på idrettsfag. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell hjemmeoppgave. Deleksamen 2: Individuell praktisk-metodisk eksamen med muntlig del. A-F.

FK2400. Klasserommet ute. Mappevurdering, individuell og i gruppe. Bestått/ikke bestått.

5. semester:

FK3100. Lærer-profesjonell utvikling. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell mappevurdering. Deleksamen 2: Individuell muntlig eksamen. A-F.

FK3200. Kroppslig læring, erfaring og dannelse. Individuell, skriftlig posterpresentasjon med påfølgende muntlig stasjonseksamen. A-F.

6. semester:

FK3300. Fordypning i praktisk-metodisk undervisning. Eksamen består av to deleksamener: Deleksamen 1: Individuell praktisk-metodisk eksamen. Deleksamen 2: Muntlig eksamen i gruppe. A-F.

FK3900. Bacheloroppgave. Individuell hjemmeoppgave. A-F.

Tilsynssensor

Det benyttes tilsynssensor for studieprogrammet, i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Øvrig informasjon

Bachelorstudium: Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (IFHBA) (180 studiepoeng).

Bachelor's Programme: Teacher Education in Physical Education and Sport (IFHBA) (180 ECTS)

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU).

  • Godkjent på fullmakt av leder for studieutvalget ved Fakultet LUI 29. januar 2016
  • Redaksjonelle endringer foretatt 17. juni 2017
  • Pensum oppdatert 15. august 2017
  • Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 3. april 2018
  • Redaksjonelle endringer 11. desember 2019
  • Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 16. mars 2020
  • Redaksjonelle endringer 12. november 2020
  • Revisjon av programplanen godkjent av utdanningsutvalget ved fakultet LUI 11. januar 2021

Programplanen gjelder fra høsten 2021