Grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring Programplan

Målgruppen for studiet er lærere i grunnskolen og videregående opplæring, lærere som underviser voksne på disse nivåene, og lærere i kulturskoler.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om spesialpedagogikk som fag- og forskningsfelt, samt etiske utfordringer i spesialpedagogisk arbeid
• har kunnskap om ulike perspektiver på psykososiale vansker og hvordan slike vansker kan forebygges og avhjelpes
• har kunnskap om rådgivning, samarbeid og utviklingsarbeid i skolen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere spesialpedagogiske tiltak basert på relevante kartleggingsmetoder, for å forebygge og/eller avhjelpe psykososiale vansker
• kan kritisk anvende rådgivningsferdigheter i spesialpedagogisk arbeid på individ og systemnivå
• kan innhente og reflektere over oppdatert spesialpedagogisk fag- og forskningslitteratur på en strukturert måte, og kritisk vurdere kvalitet, samt praktisk relevans

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan planlegge og anvende sine kunnskaper og ferdigheter i arbeid over tid for å inkludere barn og unge med særskilte behov, alene og som deltaker i en gruppe
• kan vurdere og gjennomføre kompetanse- og organisasjonsutvikling i skolen, og har evne til kritisk refleksjon over egen rolle og utvikling som profesjonsutøver
• har innsikt omkring etiske utfordringer, problemstillinger og dilemmaer i spesialpedagogisk arbeid

Samlingene vil bygge på temaforelesninger og studentaktive studieformer med refleksjon og erfaringsdeling rundt praksisrelaterte arbeidskrav, samt praktiske øvelser. Mellom samlingene vil studentene arbeide med arbeidskrav på eget arbeidssted.

Arbeidsformene er en viktig del av studiet, og skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling og økt refleksjonsnivå. Arbeidsformene varierer mellom:

• Forelesninger
• Arbeid i læringsgrupper
• Gi og motta veiledning ved egentrening individuelt og i grupper
• Skriftlige oppgaver
• Arbeid med kasusoppgaver
• Studentfremlegg

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Studentene vil gjennomføre to arbeidskrav per semester, samt gruppeeksamen på høsten og individuell mappeeksamen på våren. I arbeidskravene vil det inngå kunnskapsdeling i eget kollegium og utprøving av ny faglig kunnskap. Alle arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Studietilbudet er samlingsbasert med tre samlinger i høstsemesteret og tre samlinger i vårsemesteret. Hver samling går over to dager, og det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med studiene mellom samlingene, blant annet gjennom refleksjonsoppgaver og aktivt arbeid med pensumlitteratur.

Ettersom studiet har et praksis- og utviklingsorientert fokus, med vekt på studentenes egne erfaringer, er det et krav om 80% tilstedeværelse hvert semester for å kunne avlegge eksamen. Ved fravær innenfor 20% vil studentene pålegges skriftlig arbeid som kompensasjon for fraværet. Udokumentert fravær som overskrider 20% medfører at studenten ikke får avlegge eksamen.

Programplan for spesialpedagogikk 2 (oppdrag)

Special Needs and Inclusive Education 2

30 studiepoeng. Videreutdanning, deltid

Studieprogramkode: SP2SO

Emnekoder: emne 1 SP2S6100; emne 2 SP2S6200

Godkjent av utdanningsutvalget 16.03.2020 Gjeldende fra høstsemester 2020

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning

Studiet er organisert som eit halvtidsstudium over to studieår, med vekt på arbeidsmåtar som fremmar aktiv deltaking: sjølvstudium av faglitteratur, aktiv deltaking i observasjon og undersøking, deltaking i faglege diskusjonar og framlegging av studentoppgåver. Det blir også gitt forelesingar og rettleiing og tilbakemelding frå lærarane. IKT er integrert fagleg og som reiskap i studiet.

Det fleirfaglege perspektivet

Det er ein samanheng i det faglege og didaktiske grunnlaget for lese-, skrive-, og matematikkopplæring. Men det vil ikkje seie at faggrensene er oppheva eller bør opphevast i studiearbeidet. Denne planen legg vekt på at studiet skal leggjast opp slik at ein sikrar at eigenarten og særtrekka ved faga blir utnytta og verdsett i eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon, i og på tvers av fag. Organiseringa av studiet i fleirfaglege og eittfaglege periodar skal gjere det mogeleg for studenten å utnytte og reflektere over kunnskap frå ulike fag i forhold til den komplekse og profesjonsretta begynnaropplæringa.

Profesjonstema

Studieeininga har følgjande profesjonstema:

Lærarens oppgåver i tråd med lover og forskrifter

• utviklingssamtale
• samtale med føresette

Planlegging og gjennomføring av undervisning

• års- og periodeplanlegging
• undervisningsplanlegging
• arbeidsmåtar
• læremiddel/bruk av IKT

Observasjon som pedagogisk reiskap

Klasseleiing

• tilretteleggje og leie læringsarbeidet til elevane

Vurdering

• ulike vurderingsformer

Praksisopplæringa er rettleidd og har som overordna mål at studentane skal utvikle profesjonell lærarkompetanse. Hovudelement er planlegging, gjennomføring og vurdering av studentanes undervisningspraksis. Studentane skal sikrast praksis i studiefaga dei har på høgskulen, og det skal gjennomførast rettleiing både i gruppe og individuelt.

Praksisskolane skal leggje til rette for at studentane kan oppsøke dei utanom den ordinære rettleidde praksisperioden. Målet er betre innsikt i, forståing av og refleksjon over faglege, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillingar.

Praksisopplæringa er i første studieår og er lagt til skulens 1.-4. trinn. Praksisopplæringa har eit omfang på 20 dagar, med to veker i haustsemesteret og to veker i vårsemesteret. Hovudtema er lærarrolla, klasseleiing, tilpassa opplæring og begynnaropplæring i norsk og matematikk.

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevar sine liv, rettar, tryggleik eller deira fysiske eller psykiske helse, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærer, kan fattast gjennom heile studiet.

Retten til å avleggje eksamen føreset godkjende arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar.

Arbeidskrav

For nærare informasjon om arbeidskrav, sjå dei einskilde emneplanane.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, har sjølv ansvar for å avtale utsetting eller ny presentasjon med den aktuelle læraren.

Arbeidskrav blir vurdert til "godkjent" eller "ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "ikkje godkjent", har høve til ei ny innlevering/utføring. Studentar må sjølve avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

For nærare informasjon om faglege aktivitetar med krav om deltaking, sjå dei einskilde emneplanane.

Praksisopplæring

Rettleidd praksisopplæring er ein sentral del av utdanninga. Deltaking i praksisopplæringa er difor obligatorisk. Manglande deltaking fører til at studenten ikkje vil kunne få vurdert praksisperioden. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking.

Vurderinga i praksisopplæringa skal støtte opp om læring og utvikling hos den einskilde studenten. I vurderinga legg ein vekt på progresjon i forhold til dei krav og forventningar som blir stilte. I kvar praksisperiode skriv studenten ein refleksjonslogg kvar veke. Praksislærar set innhaldskrav for loggen, men han skal som minstekrav innehalde ei eigenvurdering. Eigenvurderinga inngår som del av vurderingsgrunnlaget til praksislærar.

Praksislærar skriv vurderingsrapporten om studenten etter avslutta praksisperiode i vårsemesteret. Det skal vere godt samsvar mellom den kontinuerlige rettleiinga og sluttvurderinga.

Praksisopplæringa blir vurdert til "bestått"/"ikkje bestått". Praksisopplæring i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.

Avsluttande vurdering

For nærare informasjon om eksamen, sjå dei einskilde emneplanane.

Alle innleverte eksamensoppgåver må dokumentere at studentane meistrar munnleg og skriftleg norsk på eit nivå vurdert til bestått. Det blir gitt ein samla sluttkarakter for studieeininga. Karakteren blir vekta etter studiepoeng.

Alle delkarakterar står på karakterutskrifta. Alle eksamenar må vere bestått for at sluttkarakter skal kunne skrivast ut.

Ved gradert karakter blir det gitt bokstavkarakter med A som beste og E som dårlegaste karakter på bestått eksamen. Karakteren F blir brukt ved ein ikkje bestått eksamen. Ved ikkje gradert karakter blir det gitt bestått/ikkje bestått.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Ny/utsett eksamen til ein ordinær gruppeeksamen kan bli gitt som individuell eksamen.

Vurderingskriterium

A:;Har eit særleg godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei særleg god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit særs godt språk, munnleg og skriftleg.

B:;Har eit mykje godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei mykje god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit mykje godt språk, munnleg og skriftleg.

C:;Har eit godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei tilfredsstillande evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser innslag av fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit tilfredsstillande språk, munnleg og skriftleg.

D:;Har avgrensa kunnskapar og ferdigheiter. Refererande og lite samanhengande framstilling og lite relevant stoff.; Låg fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har manglar språkleg, både munnleg og skriftleg.

E:;Svært avgrensa kunnskapar og ferdigheiter, men tilfredsstiller minimumskrava.; Manglande samanheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Svært lågt refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Tilfredsstiller språklege krav, men har store manglar munnleg og skriftleg.

F:;Manglande kunnskapar og ferdigheiter. Viser manglande oversikt og detaljkunnskap. Manglande bruk av kunnskapar og /eller berre praktisk utan forankring i litteraturen. Manglande refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Manglande språkleg framstilling, munnleg og skriftleg.

Bestått:;Kandidaten har vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Ikkje bestått:;Kandidaten har ikkje vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Programplan for grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, med fordjuping i matematikk og norsk, trinn 1-4;(60 studiepoeng)

Development of Elementary Skills in Reading, Writing and Mathematics, Grades 1-4 Specialization in Mathematics and Norwegian (60 ECTS)

Studieprogramkode: GLSM

Programplanen byggjer på fullført førskulelærar-/barnehagelærarutdanning, og er ei vidareutdanning på bachelornivå som kvalifiserer for å vere lærar i grunnskulen, 1.-4. årssteget

Programplan godkjend av studieutvalet ved Fakultet LUI 10. august 2013

Redaksjonelle endringar 21. august 2015

Redaksjonell endring 4. januar 2017

Pensum oppdatert 29. november 2017

Revisjon godkjent av studieutvalet ved Fakultet LUI 27. juni 2017

Programplanen gjeld frå haustsemesteret 2017

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning