Grunnleggende lese- skrive- og matematikkopplæring Programplan

Studietilbodet er utvikla som ei kompletterande utdanning for førskulelærarar som skal kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1. - 4. trinnet. Programplanen har ei fagleg deling med 30 studiepoeng i matematikk, 25 studiepoeng i norsk og 5 studiepoeng i pedagogikk og elevkunnskap. Den faglege delinga går fram av avsnittet «Innhald».

Gjennom dette studiet skal studentane auke den faglege og didaktiske kompetansen innan grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring og utvide den pedagogiske kompetansen for å bli fullgode lærarar i småskulen. Studiet har fire veker obligatorisk, rettleidd praksisopplæring i grunnskulen, og det vil bli lagt vekt på å gje ei praksisnær teoriforankring innan lesing, skriving og matematikk og innsikt i og røynsler med skulen som institusjon, klasseleiing og lærar - elevrolla. I det første studieåret er det to fleirfaglege semester - lærarrolla og begynnaropplæring i matematikk og norsk og vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk. I det andre studieåret er det fagleg fordjuping i norsk og matematikk.

Målgruppe for studietilbodet er førskulelærarar som ynskjer å kvalifisere seg til grunnskulelærar for 1. - 4. trinnet. 

Krav til opptak er fullført førskulelærarutdanning. I tillegg kjem krav om minimum karakteren 3 i matematikk (224 timer) og norsk (393 timer, gjennomsnitt av hovudmål, sidemål og munnleg) frå vidaregåande skole. Karakterkravet i matematikk gjeld ikkje for søkjarar som har matematikk på høgare nivå eller matematikk R1/R2 frå vidaregåande skole.

For tidlegare studentar ved allmennlærarutdanninga som manglar dei 10 obligatoriske studiepoenga med GLSM, kan opptak til delar eller heile GLSM-studiet bli vurdert. Dette for at dei skal kunne fullføre utdanninga og få vitnemål. Det er den enkelte institusjon som skal skrive ut allmennlærarvitnemålet som vurderer om dette kan bli innpassa i utdanninga.

Etter fullført studium har kandidaten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse (i parentes står nummeret til emnet/emna som læringsutbyttet i særleg grad høyrer til):  

Kunnskap

Kandidaten

• har undervisningskunnskap om dei matematikk- og norskfaglege emna som elevane arbeider med på 1. - 4. trinn (1, 2, 3, 4)

• har kunnskap om læring, læreprosessar, arbeidsmåtar, læremiddel og vurderingsformer i lese-, skrive- og matematikkopplæring (1, 2, 3, 4)

• har kunnskap om lærarens rolle på 1. - 4. trinn (1)

• har kunnskap om grunnleggjande ferdigheiter som grunnlag for læring (4) 

Ferdigheiter

Kandidaten

• kan saman med andre planleggje, gjennomføre og vurdere undervisning i norsk og matematikk på 1. - 4. trinn (1, 2, 3, 4)

• kan bruke ulike arbeidsmåtar og læremiddel i undervisninga tilpassa 1. - 4. trinn (2, 3, 4)

• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet i norsk og matematikk (2, 3, 4)

• kan observere og leie læringsarbeidet til elevane (1) 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elevar i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiv (3)

• kan vurdere eigen og andre sin praksis med referanse til teori og forsking (2, 3, 4)

Studietilbodet består av følgjande fire emne à 15 studiepoeng:

• Emne 1: Lærarrolla og begynneropplæring i matematikk og norsk.

• Emne 2: Vurdering og tilpassa opplæring i matematikk og norsk.

• Emne 3: Norsk fordjuping.

• Emne 4: Matematikk fordjuping.

Studiet er organisert som eit halvtidsstudium over to studieår, med vekt på arbeidsmåtar som fremmar aktiv deltaking: sjølvstudium av faglitteratur, aktiv deltaking i observasjon og undersøking, deltaking i faglege diskusjonar og framlegging av studentoppgåver. Det blir også gitt forelesingar og rettleiing og tilbakemelding frå lærarane. IKT er integrert fagleg og som reiskap i studiet.

Det fleirfaglege perspektivet

Det er ein samanheng i det faglege og didaktiske grunnlaget for lese-, skrive-, og matematikkopplæring. Men det vil ikkje seie at faggrensene er oppheva eller bør opphevast i studiearbeidet. Denne planen legg vekt på at studiet skal leggjast opp slik at ein sikrar at eigenarten og særtrekka ved faga blir utnytta og verdsett i eit vekselspel mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring og didaktisk refleksjon, i og på tvers av fag. Organiseringa av studiet i fleirfaglege og eittfaglege periodar skal gjere det mogeleg for studenten å utnytte og reflektere over kunnskap frå ulike fag i forhold til den komplekse og profesjonsretta begynnaropplæringa.

Profesjonstema

Studieeininga har følgjande profesjonstema:

Lærarens oppgåver i tråd med lover og forskrifter

• utviklingssamtale

• samtale med føresette

Planlegging og gjennomføring av undervisning

• års- og periodeplanlegging

• undervisningsplanlegging

• arbeidsmåtar

• læremiddel/bruk av IKT

Observasjon som pedagogisk reiskap

Klasseleiing

• tilretteleggje og leie læringsarbeidet til elevane

Vurdering

• ulike vurderingsformer

Praksisopplæringa er rettleidd og har som overordna mål at studentane skal utvikle profesjonell lærarkompetanse. Hovudelement er planlegging, gjennomføring og vurdering av studentanes undervisningspraksis. Studentane skal sikrast praksis i studiefaga dei har på høgskulen, og det skal gjennomførast rettleiing både i gruppe og individuelt.

Praksisskolane skal leggje til rette for at studentane kan oppsøke dei utanom den ordinære rettleidde praksisperioden. Målet er betre innsikt i, forståing av og refleksjon over faglege, fagdidaktiske og pedagogiske problemstillingar.

Praksisopplæringa er i første studieår og er lagt til skulens 1.-4. trinn. Praksisopplæringa har eit omfang på 20 dagar, med to veker i haustsemesteret og to veker i vårsemesteret. Hovudtema er lærarrolla, klasseleiing, tilpassa opplæring og begynnaropplæring i norsk og matematikk.

Å vere skikka

Lærarutdanningsinstitusjonane har ansvar for å vurdere om studentane er skikka for læraryrket. Løpande vurdering går føre seg gjennom heile studiet og inngår i ei heilskapleg vurdering av dei faglege og personlege føresetnadene for å kunne fungere som lærar. Ein student som utgjer ein mogleg fare for elevar sine liv, rettar, tryggleik eller deira fysiske eller psykiske helse, er ikkje skikka for yrket. Studentar som viser manglande evne til å meistre læraryrket, skal så tidleg som mogleg i utdanninga bli informert om dette. Dei skal eventuelt få råd og rettleiing slik at dei kan forbetre seg, eller få råd om å avslutte utdanninga. Konkrete vedtak om studenten er skikka som lærer, kan fattast gjennom heile studiet.

Retten til å avleggje eksamen føreset godkjende arbeidskrav og deltaking i bestemte faglege aktivitetar.

Arbeidskrav

For nærare informasjon om arbeidskrav, sjå dei einskilde emneplanane.

Arbeidskrav skal vere levert/utført innan fastsett(e) frist(ar). Gyldig fråvær dokumentert med for eksempel sjukemelding gir ikkje fritak for å innfri arbeidskrava. Studentar som på grunn av sjukdom eller annan dokumentert gyldig årsak ikkje leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, har sjølv ansvar for å avtale utsetting eller ny presentasjon med den aktuelle læraren.

Arbeidskrav blir vurdert til "godkjent" eller "ikkje godkjent". Studentar som leverer/utfører arbeidskrav innan fristen, men som får vurderinga "ikkje godkjent", har høve til ei ny innlevering/utføring. Studentar må sjølve avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærar.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

For nærare informasjon om faglege aktivitetar med krav om deltaking, sjå dei einskilde emneplanane.

Praksisopplæring

Rettleidd praksisopplæring er ein sentral del av utdanninga. Deltaking i praksisopplæringa er difor obligatorisk. Manglande deltaking fører til at studenten ikkje vil kunne få vurdert praksisperioden. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking.

Vurderinga i praksisopplæringa skal støtte opp om læring og utvikling hos den einskilde studenten. I vurderinga legg ein vekt på progresjon i forhold til dei krav og forventningar som blir stilte. I kvar praksisperiode skriv studenten ein refleksjonslogg kvar veke. Praksislærar set innhaldskrav for loggen, men han skal som minstekrav innehalde ei eigenvurdering. Eigenvurderinga inngår som del av vurderingsgrunnlaget til praksislærar.

Praksislærar skriv vurderingsrapporten om studenten etter avslutta praksisperiode i vårsemesteret. Det skal vere godt samsvar mellom den kontinuerlige rettleiinga og sluttvurderinga.

Praksisopplæringa blir vurdert til "bestått"/"ikkje bestått". Praksisopplæring i første studieår må vere bestått før studenten kan fortsette i andre studieår.

Avsluttande vurdering

For nærare informasjon om eksamen, sjå dei einskilde emneplanane.

Alle innleverte eksamensoppgåver må dokumentere at studentane meistrar munnleg og skriftleg norsk på eit nivå vurdert til bestått. Det blir gitt ein samla sluttkarakter for studieeininga. Karakteren blir vekta etter studiepoeng.

Alle delkarakterar står på karakterutskrifta. Alle eksamenar må vere bestått for at sluttkarakter skal kunne skrivast ut.

Ved gradert karakter blir det gitt bokstavkarakter med A som beste og E som dårlegaste karakter på bestått eksamen. Karakteren F blir brukt ved ein ikkje bestått eksamen. Ved ikkje gradert karakter blir det gitt bestått/ikkje bestått.

Ny/utsett eksamen

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen. Ny/utsett eksamen til ein ordinær gruppeeksamen kan bli gitt som individuell eksamen.

Vurderingskriterium

A: Har eit særleg godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei særleg god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit særs godt språk, munnleg og skriftleg.

B: Har eit mykje godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei mykje god evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser høgt fagleg refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit mykje godt språk, munnleg og skriftleg.

C: Har eit godt kunnskaps- og ferdigheitsnivå, og ei tilfredsstillande evne til sjølvstendig bruk av kunnskapar og ferdigheiter. Viser innslag av fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har eit tilfredsstillande språk, munnleg og skriftleg.

D: Har avgrensa kunnskapar og ferdigheiter. Refererande og lite samanhengande framstilling og lite relevant stoff.  Låg fagleg refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Har manglar språkleg, både munnleg og skriftleg.

E: Svært avgrensa kunnskapar og ferdigheiter, men tilfredsstiller minimumskrava.  Manglande samanheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Svært lågt refleksjonsnivå rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Tilfredsstiller språklege krav, men har store manglar munnleg og skriftleg.

F: Manglande kunnskapar og ferdigheiter. Viser manglande oversikt og detaljkunnskap. Manglande bruk av kunnskapar og /eller berre praktisk utan forankring i litteraturen. Manglande refleksjon rundt problemstillingar innanfor grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, nærare presenterte i programplanen for studiet. Manglande språkleg framstilling, munnleg og skriftleg.

Bestått: Kandidaten har vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Ikkje bestått: Kandidaten har ikkje vist fagkunnskap og evne til formidling som tilfredsstiller det som blir kravd for å kunne praktisere som lærar i lesing og skriving og matematikk på småskuletrinnet.

Programplan for grunnleggjande lese-, skrive- og matematikkopplæring, med fordjuping i matematikk og norsk, trinn 1-4 (60 studiepoeng)

Development of Elementary Skills in Reading, Writing and Mathematics, Grades 1-4 Specialization in Mathematics and Norwegian (60 ECTS)

Studieprogramkode: GLSM

Programplanen byggjer på fullført førskulelærar-/barnehagelærarutdanning, og er ei vidareutdanning på bachelornivå som kvalifiserer for å vere lærar i grunnskulen, 1.-4. årssteget

Programplan godkjend av studieutvalet ved Fakultet LUI 10. august 2013

Redaksjonelle endringar 21. august 2015

Redaksjonell endring 4. januar 2017

Pensum oppdatert 29. november 2017

Revisjon godkjent av studieutvalet ved Fakultet LUI 27. juni 2017

Programplanen gjeld frå haustsemesteret 2017

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning