Naturfag 1 for 1.-7. trinn i grunnskolen Programplan

Bachelorstudiet i sykepleie er en treårig profesjonsutdanning (180 studiepoeng). Fullført studium kvalifiserer til bachelor i sykepleie (Bachelor of Nursing). Fullført studium gir grunnlag for autorisasjon som sykepleier i henhold til lov om helsepersonell.

Formålet med sykepleie er å fremme helse, forebygge, behandle, mestre sykdom og lindre lidelse. Sykepleie er basert på humanistiske verdier og er både et kunnskapsområde og en profesjon. Sykepleie omfatter kunnskap om fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle dimensjoner ved mennesket. OsloMet har det største sykepleiefaglige forskningsmiljøet i Norge. Forskning om pasienters opplevelser og reaksjoner på sykdom og lidelse står sentralt, sammen med hva som kan støtte pasienter til en sunn livsstil og til å mestre sykdom. Pasientsikkerhet vil være et sentralt område i utdanningen.

Sykepleieutdanningens kunnskapsgrunnlag er sammensatt av sykepleievitenskap, naturvitenskap, samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Utdanningen bygger på et helhetlig menneskesyn med humanistiske verdier. Kravet til deg etter endt bachelorutdanning er at du handler faglig og etisk forsvarlig. Gjennom studietiden får du erfaring med pasienter i spesialisthelsetjenesten, i kommuner og i bydeler. OsloMet samarbeider med landets mest kompetente behandlingsmiljøer og våre hovedsamarbeidspartnere er Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Oslo kommune og kommunene på Romerike.

Sykepleiere møter mennesker i alle aldre, med ulike sykdomstilstander, skader og funksjonsnivå. I storbyen og dens nærområder er det et rikt mangfold med en etnisk og kulturelt sammensatt befolkning. I studietiden vil du møte dette mangfoldet og lære å yte helsehjelp i samsvar med pasientenes kulturelle og språklige bakgrunn. Sykepleie omfatter blant annet sykepleiefaglige og medisinske prosedyrer, pleie og omsorg, helseveiledning og informasjon, samt tilrettelegging i et helsefremmende miljø. Sykepleiere arbeider individrettet, på gruppenivå og tverrsektorielt på systemnivå.

Personsentrert sykepleie utøves gjennom kunnskapsbaserte og resonnerende prosesser hvor både kartlegging, vurdering, beslutning og evaluering inngår. Yrkesgruppen bidrar i tverrprofesjonelt samarbeid og har medansvar for å sikre at habilitering- og rehabiliteringsprosesser ivaretar brukerens behov for koordinerte og sammenhengende tjenester.

Programplanen for studiet bygger på forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger fastsatt av Kunnskapsdepartementet og forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie kvalifiserer for arbeid i alle deler av helsetjenesten: sykehus, helsehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, offshore, ambulansetjenesten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. Utdanningen er også relevant for stillinger i næringslivet.

Relevans for videre studier

Bachelorutdanningen kvalifiserer også til videre studier på masternivå.

Opptakskrav er generell studiekompetanse/realkompetanse. Det kreves ingen forkunnskaper i tegnspråk og tolking. Undervisningsspråket er vanligvis norsk talespråk eller norsk tegnspråk. I starten vil forelesninger på tegnspråk tolkes til talespråk. For å kunne gjennomføre bachelorstudiet i tegnspråk og tolking, er det nødvendig med en bevegelighet som ikke står til hinder for ledsaging av døvblinde. Uten dette vil det være vanskelig å gjennomføre studiet, på grunn av studiets praktiske innhold. ( Årsstudium i tegnspråk har ingen slike krav).

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfagets plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om begynneropplæring og grunnleggende ferdigheter i naturfag
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer, samt mineraler og bergarter
• har kjennskap til naturlige og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper og økosystemer, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler
• har kjennskap til hovedtrekk i den geologiske, klimatiske og biologiske utviklingen på jorda
• har oversikt over kroppens organsystemer og hovedfunksjoner med spesielt fokus på menneskets sanser
• har kjennskap til sammenhenger mellom helse og livsstil
• har kunnskap om menneskets utvikling fra befruktning til voksen
• har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om enkle kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen
• har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys
• har kjennskap til energibegrepet og kan knytte det til konkrete eksempler fra naturvitenskapene
• har kunnskap om jordas årstids- og døgnvariasjoner, månefaser, sol- og måneformørkelse
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold 

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, flere modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan designe og lage teknologiske produkter, og vurdere produkter og prosesser
• kan bruke naturfag som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen 

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse (for årsstudium i tegnspråk, se emner for første studieår):

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om grammatikken i norsk tegnspråk og andre tegnspråk
• har kunnskaper om norsk tegnspråk og dets plass i dagens samfunn, historie og kultur
• har kunnskaper om oversettingsfaglige perspektiver og begreper
• har kunnskaper om oversettingsteori og relatert kommunikasjonsteori
• har kunnskaper om tolkens yrkesetikk i et samfunnsperspektiv
• har kunnskaper om døves kultur og historie i norsk og internasjonalt perspektiv
• har kjennskap til tolking fra engelsk og skandinaviske talespråk

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kommunisere uanstrengt på norsk tegnspråk
• kan redegjøre for hva norsk tegnspråk er og om døvesamfunnet, også transnasjonale aspekter ved dette
• tolke tilfredsstillende mellom norsk tegnspråk og norsk talespråk (begge veier) i ulike situasjoner.
• kan skrivetolke på en tilfredsstillende måte i en tilrettelagt situasjon
• kan tolke tilfredsstillende til tegn som støtte til munnavlesning (TSS) i ulike sammenhenger
• behersker de ulike aktuelle tolkeformene som brukes av mennesker med ervervet døvblindhet, kan utføre en hensiktsmessig miljøbeskrivelse, og kan benytte konvensjonelle ledsagingsteknikker på en trygg og effektiv måte
• kan tilpasse sin opptreden som tolk til ulike kulturforhold, også internasjonalt

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gi informasjon om tegnspråk og tolking til ulike målgrupper, også i et internasjonalt perspektiv
• kan gjøre rede for grunnleggende grammatiske forskjeller mellom norsk og norsk tegnspråk
• har den profesjonelle kompetansen, og de yrkesetiske holdningene, som er påkrevet for å kunne utføre tegnspråktolking, tolking, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet, skrivetolking og tolking til tegn som støtte til munnavlesning på en profesjonell måte
• Har den nødvendige kompetanse for å arbeide som tolk mellom språkene norsk og tegnspråk

Første året i bachelorgraden i tegnspråk og tolking er en innføring i norsk tegnspråk i teori og praksis. Andre og tredje studieår gir kompetanse i tolking og oversettelse, i tillegg til fortsatt fokus på tegnspråk i teori og praksis.

Første studieår

Første studieår er en allmenn innføring i norsk tegnspråk og består av opplæring i tegnspråk og innføring i døves historie og kultur. Studentene skal lære å bruke tegnspråk i samtale og å forstå enkle tegnspråktekster, få en teoretisk innføring i hvordan norsk tegnspråk er bygget opp, og en orientering i faget hvor også samfunnsmessige, kulturelle, historiske og kommunikative sider ved språket inngår. Første studieår kan også gjennomføres som et årsstudium i tegnspråk (60 studiepoeng). Disse studentene følger emneplanene som inngår i bachelorstudiets første studieår.

Første studieår består av følgende emner:

1. Grunnleggende kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1010 (20 studiepoeng)
2. Grunnleggende tegnspråkteori, SPPT1020 (10 studiepoeng)
3. Videregående kommunikasjon på tegnspråk, SPPT1030 (20 studiepoeng)
4. Videregående tegnspråkteori, SPPT1040 (10 studiepoeng)

Andre og tredje studieår

I andre og tredje studieår skal studentene ta med seg kompetansegrunnlaget i norsk tegnspråk og videreutvikle det. Det er avgjørende for den videre utviklingen at et godt kompetansegrunnlag i norsk tegnspråk er på plass, også fordi det meste av undervisningen i andre og tredje studieår foregår på norsk tegnspråk. Målsettingen med andre og tredje studieår er å gi kompetanse og ferdigheter i tolking/oversetting mellom norsk talespråk og norsk tegnspråk, tolking til tegn som støtte til munnavlesning (TSS), skrivetolking og tolking, ledsaging og beskrivelse for mennesker med kombinert syns- og hørselshemming/døvblinde.  For døve studenter inngår ikke praktisk opplæring i tolking som involverer talespråk, men derimot inngår tolking mellom ordinært norsk tegnspråk og andre former for visuell kommunikasjon, for eksempel andre tegnspråk.

Andre og tredje studieår består av følgende emner:

Andre studieår:

1. Introduksjon til tegnspråktolking, SPPT2110 (30 studiepoeng)
2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap I, SPPT2120 (25 studiepoeng)
3. Introduksjon til skrivetolking, SPPT2130 (5 studiepoeng)

Tredje studieår:

1. Tegnspråktolking, SPPT3010 (20 studiepoeng)
2. Kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave, SPPT3020 (20 studiepoeng)
3. Skrivetolking, SPPT3030 (5 studiepoeng)
4. Tolking til tegn som støtte til munnavlesning, SPPT3040 (5 studiepoeng)
5. Tolking, ledsaging og beskrivelse for døvblinde, SPPT3050 (10 studiepoeng)

Studiet er organisert med forelesninger, praktiske øvelser, seminarer i større og mindre grupper, ekstern og intern (arrangert) praksis, ekskursjoner, oppgaveskriving og arbeid med video- og lydopptak. Et omfattende egenarbeid med både tegnspråk og tolking utenom undervisningen er forutsatt/nødvendig.

Bacheloroppgaven

Arbeidet med bacheloroppgaven er lagt til emnet kommunikasjon, språk og profesjonskunnskap 2, bacheloroppgave (20 studiepoeng) i tredje studieår. Studentene skal skrive en selvvalgt, individuell bacheloroppgave, der problemstillingen godkjennes av faglærer. Oppgaven skal være forankret i teorier relevant for tegnspråk og tolking. Det gis individuell veiledning i skriveperioden. Bacheloroppgavens totale omfang er på 7000 ord +/- 10 %, samt et sammendrag av oppgaven på tegnspråk på 5-10 minutter. Se emneplanen for nærmere informasjon.

Bachelorstudiet har 12 ukers veiledet, variert og vurdert tolkepraksis, 3 uker i andre studieår og 9 uker i tredje studieår. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal tilegne seg profesjonell tolkekompetanse gjennom gradvis innføring i sentrale sider ved profesjonen. Ved et tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksisplasser og veiledere utvikles studentens profesjonsidentitet.

Det skal være en progresjon i praksisopplæringen og en sammenheng mellom undervisningen og praksisopplæringen.

Praksisopplæringen arrangeres i samarbeid med Nasjonalt ressurssenter for døvblinde (Eikholt), NAV Tolketjenester og andre institusjoner som formidler tolketjeneste, samt enkelte frilanstolker. Studentene må påregne lengre reisevei/opphold borte fra hjemmet i disse periodene. Utgifter dekkes etter gjeldende regler og med gjeldende egenandeler. Studenter med særlige forpliktelser (omsorg for barn etc.) prioriteres til praksisplasser nær høgskolen/hjemmet.

Studentene vurderes etter følgende kriterier:

• Studentene skal vise evne og vilje til å samarbeide med kolleger og tolkebrukere, og møte disse med vennlig respekt og høflighet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å reflektere over ulike sider ved en tolket kommunikasjonssituasjon.
• Studentene skal vise evne og vilje til å arbeide aktivt med egne ferdigheter i og utenfor den tiden de tilbringer på praksisstedet.
• Studentene skal vise evne og vilje til å forberede seg til de oppdragene de er med på, enten de skal observere eller tolke selv.
• Studentene skal delta aktivt i faglige diskusjoner.
• Studentene skal møte til avtalt tid.
• Studentene skal ha god forståelse av norsk tegnspråk, norsk tale- og skriftspråk, og vise evne og vilje til å stadig utvikle språkferdighetene.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes Bestått/Ikke bestått. Det er praksisveilederne som fastsetter den faglige vurderingen av praksisperioden.

Krav til tilstedeværelse Det er krav om 80 % tilstedeværelse i praksisperioden for å få den godkjent. Kravet kan normalt ikke fravikes på grunn av sykdom eller andre grunner.

Progresjonskrav

Praksisopplæringen i andre studieår må være bestått før studenten kan fortsette i tredje studieår. Praksisperiodene fungerer som et faglig mål på at det vi lærer i klasserommet er internalisert i studenten, og at hen har evne til å bruke kunnskapen i praksis. Kravene i praksisperiodene øker fra kun å observere og reflektere over det en ser, til å kunne fungere som tolk i et tolkeoppdrag i siste praksisperiode. Dermed er det avgjørende at studenten viser at kravene som er stilt i andre studieårs praksisperioder blir innfridd før de gis mulighet til å gjennomføre praksisperioder i tredje studieår.

Alle praksisperioder må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i emne SPPT3010, Tegnspråktolking.

Ny praksisperiode

Studenter som blir vurdert til ikke bestått i en veiledet praksisperiode kan fullføre det påbegynte studieåret, men får deretter ett års opphold i ordinært studieløp. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til bestått ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til ikke bestått ved andre gangs forsøk, må normalt studiet avbrytes (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet).

Skikkethetsvurdering

OsloMet har ansvar for å vurdere om studenten er skikket for tolkeprofesjonen. Dette skjer gjennom en helhetsvurdering av studenten som omfatter faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå gjennom hele studiet, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Praksisopplæring, andre studieår

Praksisopplæringen i andre studieår består av tre uker veiledet og vurdert praksis. Observasjon er den viktigste oppgaven til studenten i disse praksisukene. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I den siste praksisperioden i andre studieår forventes det at studenten kan forsøke å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. 

Første praksisperiode

Denne praksisperioden gjennomføres vanligvis som en hel helg med observasjon og deltakelse på Døves Kulturdager. Her gis studentene ulike oppgaver som innebærer kommunikasjon på tegnspråk. Disse oppgavene gjennomgås i gruppeøkter med veileder. Formålet med praksisen er først og fremst observasjon. Studenten skal imidlertid vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Ved behov og individuell vurdering, kan denne praksisperioden erstattes av en oppgave. Dersom studentgruppas deltakelse ved Døves Kulturdager ikke kan gjennomføres, vil et alternativt opplegg arrangeres.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise en viss forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. I denne praksisperioden forventes det at studenten forsøker å tolke i enkelte oppdrag som veilederne finner passende. Det forventes at studenten har et grunnleggende tegnforråd, og kan utnytte tegnrommet til å plassere referenter, og henvise tilbake til disse. Videre forventes det at studenten har noen grunnleggende nonmanuelle markører, som setningsgrenser.

Praksisopplæring, tredje studieår

Praksisopplæringen i tredje studieår består av ni uker veiledet og vurdert praksis. I tillegg til forventningene som stilles i andre studieår, vil det i tredje studieår forventes at studenten i større, og økende grad, kan og vil gå inn som profesjonsutøver og utføre tilfredsstillende tolking i oppdrag som veileder finner passende. Følgende punkter skal beherskes tilfredsstillende:

• Studentene skal kunne utføre tolking på et grunnleggende nivå.
• Studentene skal beherske gode reparasjonsteknikker.
• Studentene skal beherske norsk tegnspråk på et adekvat nivå, og vise evne og vilje til å utvikle dette.
• Studentene skal beherske beskrivelses- og ledsagningsteknikker for døvblinde.
• Studentene skal kjenne til og beherske samarbeidsteknikker i to-tolk-system.
• Studentene skal kunne redegjøre for de valg de tar underveis i oppdraget, og forankre dette i teori fra fagområder som språk, kommunikasjon, yrkesetikk, tolking og oversetting.

Første praksisperiode

Denne praksisperioden er internt arrangert, og består av en arbeidsuke der studentene forbereder, gjennomfører og evaluerer tolking, ledsaging og beskrivelse for eksterne døvblinde aktører. Dette vil skje i Oslo og omegn. Det forventes at studenten viser evne og vilje til å utføre tolking, ledsaging og beskrivelse på en tilfredsstillende måte, tatt i betraktning at studenten er i en tidlig læringsfase.

Andre praksisperiode

Denne praksisperioden består av to arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Tredje praksisperiode

Denne praksisperioden består av en arbeidsuke, og arrangeres i samarbeid med de andre studiestedene, eksterne døvblinde aktører og Eikholt (Nasjonalt ressurssenter for døvblinde). Studentgruppa fordeles på to ulike uker, og jobber sammen med studenter fra andre studiesteder, med veiledere fra alle studiestedene. Den organiserte veiledningen foregår i grupper. Det legges opp til at studentene bor på Eikholt de nettene mellom kvelds- og morgenøkter. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til samarbeid og refleksjon omkring oppdragene. Det forventes at studenten tolker, ledsager og beskriver på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet. Tilfredsstillende i denne sammenhengen betyr blant annet et godt etablert tegnforråd, gode anvendelser av tegnrommet, og tydelige nonmanuelle markører.

Fjerde praksisperiode

Denne praksisperioden består av fem arbeidsuker, der studentene alene eller flere sammen, blir utplassert på en av NAVs tolketjenester, eller annet arbeidssted for tolker, eventuelt hos frilanstolker. Studenten skal vise at hen kan ta ansvar for forberedelse før et oppdrag, og vise god evne og vilje til refleksjon etter et oppdrag. Studenten må vise forståelse for problemstillinger relatert til tolkeprofesjonen. Det forventes at studentens fremtoning samsvarer med situasjonene hen blir plassert i. Det forventes at studenten forsøker å tolke i oppdrag som veilederne finner passende, og at denne tolkingen blir gjort på en tilfredsstillende måte, for en student på dette nivået i studiet.

Femte semester av studiet er et internasjonalt semester. Studenter med særlig høye ferdigheter i norsk tegnspråk kan søke om å få tilbringe dette semesteret ved et utenlandsk lærested som OsloMet har utvekslingsavtale med. Det blir også lagt til rette for at utenlandske studenter kan komme til Oslo på utveksling i dette semesteret. Det blir dessuten lagt opp til en studietur til et utenlandsk lærested for alle studenter som ønsker det, med finansiering fra studentene selv.