Health Science Research Programme Programme description

Forskerlinjen er et studietilbud til masterstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som tilbys parallelt med og i forlengelse av masterstudiet. Forskerlinjestudenten skal gjennomføre et ordinært masterstudium, og følger i tillegg deler av en organisert forskerutdanning og utfører et eget forskningsarbeid under veiledning. Forskerlinjestudenten velger forskningsområde og forskningsmiljø utfra prosjekter som tilbys gjennom fakultetets forskningsgrupper. Arbeidet på forskerlinjen skal utvikle forskerkompetanse utover det et ordinært masterstudium gir og resultere i en forskningsoppgave som kan inngå i et senere doktorgradsarbeid. Formålet med forskerlinjen er å identifisere og utvikle forskertalenter med tanke på mulig rekruttering til ph.d.-program og videre forskerkarriere.

OsloMet er en av landets viktigste leverandører av forskningsbasert kunnskap for helse- og velferdssamfunnet. Det betyr at det er behov for å sikre god rekruttering til forskning, øke andelen som sluttfører doktorgradsløpet, redusere tiden på gjennomføring av doktorgraden og sikre bedre samspill mellom forskning og utdanning på alle utdanningsnivåer. Erfaringer fra tilbud med forskerlinje ved andre universitet viser at forskerlinje er et godt virkemiddel for å oppnå dette.

Forskerlinjen utgjør 60 studiepoeng. Disse kommer i tillegg til 120 studiepoeng på ordinært masterprogram.

Studenten blir tatt opp på forskerlinjen etter opptak på ordinært masterprogram, gjennomfører forskerlinjen parallelt med masterutdanningen og fullfører forskerlinjen ett sommer- og høstsemester etter fullført masterutdanning.

Forskerlinjestudentene følger ulike masterprogram ved fakultetet, men samles jevnlig i forskerlinjens egne emner. Forskningsprosjektet gjennomføres i tett samarbeid med en av forskningsgruppene på fakultetet. Det forventes at forskerlinjestudenten deltar i forskningsgruppens felles møter.

Relevans for arbeidsliv

Forskerlinjen er etablert for å svare på et økende behov for forskningskompetanse i helsesektoren, forvaltningen og akademia.

Relevans for videre studierUtdanningen skal forberede studentene på en fremtidig doktorgradsutdanning, og legge grunnlag for en videre forskerkarriere. En forskerlinjekandidat som senere søker opptak på et ph.d.-program vil allerede ha fullført 15 studiepoeng som vil kunne inngå i opplæringsdelen i et ph.d.-løp. I tillegg vil forskningsarbeidet som er gjort i perioden kunne inngå i et senere ph.d. arbeid. Dette innebærer en mulighet for et noe kortere ph.d.-løp, ved at man etter søknad kan få fritak for gjennomførte emner i ph.d.-programmenes opplæringsdel og få forskningsarbeidet godkjent som del av et senere ph.d.-prosjekt. Det er likevel ingen automatikk i, eller garanti for, at alle deler som inngår i forskerlinjen kan innpasses i ph.d.-studiet, det vil være opp til det aktuelle ph.d.-programmet å vurdere.

Stipend for forskerlinjestudenter

Forskerlinjeprogrammet medfører en forlenget studietid utover ordinært masterstudium med et sommer- og høstsemester. Studenter som tas opp på forskerlinjen mottar et stipend etter søknad til fakultetet, som delvis kompensasjon for tap av inntekt i henhold til forlengelse på studiet. Stipendet forutsetter at studenten følger normal progresjon og oppnår minimum karakteren C på masteroppgaven.

I tillegg tildeles driftsmidler til gjennomføring av forskerlinjeprosjektet fra fakultetet etter gitte føringer.

Målgruppen er studenter fra masterprogram ved Fakultet for helsevitenskap med sterk interesse for forskning, stor arbeidskapasitet og ambisjoner om senere opptak til ph.d.-program.

Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet, § 2 (1). Grunnlaget for opptak er påbegynt masterstudium ved et av fakultetets masterprogram.

Rekrutteringsprosess

Hver høst inviteres studenter fra aktuelle masterkull og forskere til et seminar der aktuelle forskningsprosjekter presenteres. Studenter kan da komme i kontakt med forskere og få informasjon om forskningsprosjekter som de finner interessante. Masterstudenter kan også ta kontakt med forskere på egen hånd og diskutere mulighet for prosjekt og samarbeid. Rekruttering og opptak til forskerlinjen gjennomføres etter følgende kulltilhørighet i masterstudiet:

• Masterstudenter på heltid over 2 år: Søker opptak i sitt 1. semester, svar på opptak i sitt 2. semester
• Masterstudenter på deltid over 3 år: Søker opptak i sitt 3. semester, svar på opptak i sitt 4 .semester
• Masterstudenter på deltid over 4 år: Søker opptak i sitt 5. semester, svar på opptak i sitt 6. semester.

Todelt opptaksprosess

Det gjennomføres et todelt opptak til studiet. Del 1 er basert på karaktersnitt fra bachelorstudiet. De best kvalifiserte søkerne inviteres videre til del 2 av opptaket, og utvikler søknad etter gitte kriterier sammen med en forsker ved fakultetet.

Søknaden i del 2 skal inkludere:

• Søknadsbrev med personlig motivasjon, ca. 1 side
• CV for studenten med vedlegg
• Kort prosjektskisse som redegjør for forskerlinjeprosjektet, inntil 2 sider (utarbeides i samråd med veileder)
• Veiledererklæring inklusive CV for hovedveileder
• Vurdering av etiske og personvernmessige problemstillinger i forskerlinjeprosjektet og eventuelle behov for REK- og NSD-godkjenninger.

Fakultetet kan utarbeide nærmere regler for utforming og innhold av hvert av punktene ovenfor.

Søkere i del 2 innkalles til intervju. Intervjuene gjennomføres av en komite oppnevnt av fakultetet. Komiteen innstiller søkerne etter en samlet vurdering av søknad og intervju. Det endelige opptaket vedtas av doktorgradsutvalget ved Fakultet for helsevitenskap.

Søknadsfrister

• Søknadsfrist for første del av opptaket: 1. oktober
• Søknadsfrist for andre del av opptaket: 1. februar

Etter opptak

Det arrangeres oppstartseminar for de nye forskerlinjestudentene kort tid etter opptak.

Veiledning på forskerlinjeprosjektet

Alle forskerlinjestudenter skal ha én hovedveileder og fortrinnsvis én medveileder. Hovedveileder må ha doktorgrad og erfaring med veiledning på doktorgradsnivå, og bør fortrinnsvis være samme person som veileder masteroppgaven. Én av veilederne må ha formell tilknytning til OsloMet.

Barnehagelærerprofesjonen preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermedbehov for veiledning både under studiene og som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet pedagogiskveiledning for praksislærere i barnehagen gir formell og praktisk kompetanse i ulike veiledningsfunksjoner.Studiet har fokus på læringsprosesser, ulike tilnærminger til veiledning og etiske utfordringer iveiledningsprosesser. Egenutvikling og refleksjon over veiledning og vurdering knyttet tilpraksislærerfunksjonen står sentralt. I tillegg vektlegges det betydningen av barnehagen somlæringsarena for studenter. Fullført studie gir mulighet til å søke på studiet Pedagogisk veiledning for praksislærere og veiledere for nyutdannede i barnehage emne 2.

Målgruppe er praksislærere som ønsker mer kompetanse innen veiledning. Emnet passer også for barnehagelærere som veileder nyutdannede kollegaer og/eller andre grupper.

Opptakskrav er bestått barnehagelærerutdanning eller tilsvarende fra universitet eller høgskole. I tilleggkreves det tilsetting i barnehage og minst to års yrkeserfaring fra barnehagesektor etter fullført utdanning.Søkere som er aktive praksislærere for studenter ved LUI kan tas opp ved studiet, selv om praksiskravetikke er oppfylt.Barnehagelærere ansatt i barnehager som har samarbeidsavtale med Fakultet for lærerutdanning oginternasjonale studier (LUI) og veiledere for nyutdannede oppnevnt av barnehageeier får 5 tilleggspoeng.

Etter fullført studie har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:KunnskapStudenten har kunnskap om

• teorier, modeller og metoder i pedagogisk veiledning
• kommunikasjon og samspill
• barnehagen som læringsarena for profesjonsutdanningen
• hvordan veiledning kan bidra til studentenes læring og refleksjon i praksisopplæringen.
• praksislærerrollen og de særlige krav og oppgaver som ligger til funksjonen som praksislærer deriblant god innsikt i utdanningens planverk, forskrifter for praksis, skikkethet m.m.

FerdigheterStudenten har ferdigheter i

• å planlegge, begrunne, gjennomføre og kritisk analysere og diskutere veiledning, kommunikasjonsprosesser og læringsprosesser
• å støtte og utfordre i veiledning for å skape refleksjon hos studenten
• kritisk og etisk refleksjon knyttet til ulike sider ved profesjonsutøvelse

Generell kompetanseStudenten

• kan anvende og vurdere ulike veiledningsteorier og -metoder i lærings- og utviklingsprosesser
• har generell kompetanse i å viser evne til å forstå kulturens og kontekstens betydning for veiledning
• kan reflektere kritisk over veiledningens bidrag til profesjonell utvikling i barnehage
• kan vurdere og bruke relevante forskningsresultater som grunnlag for kvalifisert veiledning
• har et reflektert forhold til egen veilederrolle, blant annet innenfor rammen av egen organisasjon og relasjonen til universitetet

•Teorier, modeller og metoder i veiledningen•Kommunikasjon og relasjoner i veiledning•Profesjonsutvikling og refleksjon i barnehagen•Praksislærer som barnehagelærerutdanner og barnehagen som læringsarena•Etikk, makt og kontroll•Veiledning og vurdering•Didaktisk analyse som grunnlag for veiledning

Studiet er et deltidsstudium over to semestre. Studiet er samlings- og nettbasert og organiseres som fire samlinger over to dager i løpet av et studieår. Fagdager for praksislærere, hvor det tas opp aktuelle tema og forskning knyttet til praksislærerfunksjonen, vil inngå som en del av enkelte samlinger. Studentene på dette studiet må beregne arbeid knyttet til disse temaene og undervisning i etterkant av en slik fagdag.

Å bli en kompetent veileder forutsetter læring gjennom praktiske erfaringer med veiledning, refleksjon over eget og andres arbeid og diskusjon med andre. Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer, gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser i tillegg til forelesninger.

Studentene blir organisert i grupper som skal arbeide med ulike læringsaktiviteter på samlingene og imellomperiodene, samt ulike arbeidskrav. Deltakerne må gjennom litteraturstudier, gruppedrøftinger ogforelesninger sette seg inn i aktuell teori og gjennom egne veiledningserfaringer tilegne seg relevantkunnskap.

Studiet benytter digital læringsplattform, og studentene forventes å skaffe seg kunnskap om og benytte seg av de digitale mulighetene som finnes på læringsplatformen.

Studenten gjennomfører veiledningssamtaler på eget arbeidssted som grunnlag for arbeidskrav,fortrinnsvis med student(er) eller med kollegaer, studiet avsluttes med en semesteroppgave hvor student formulerer en problemstilling og deltar på en gruppeveiledning for å arbeide med den formuleringen.

Gjennom studiet skal studentene gjennomføre praktiske veiledningsoppgaver som skal dokumenteres. I vurderingen blir det lagt vekt på studentens evne til å drøfte sammenhengen mellom teori og praksis, samt evne til refleksjon over egen rolle. Arbeidskravene skal være gjenstand for vurdering både fra lærer og medstudenter etter kriterier utviklet gjennom studiet. Notatene skal leveres på universitetets digitale læringsplattform.

ArbeidskravArbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er).Det forventes at studentene gjør seg kjent med til enhver tid gjeldende regler og retningslinjer forarbeidskrav og eksamen ved OsloMet. For nærmere informasjon om arbeidskrav, se emneplan for PVUB6000.

Krav om tilstedeværelseDet er krav om minimum 80 % tilstedeværelse i all undervisning. Gjennom studiet skal studentene utvikle praktiske ferdigheter og relasjonskompetanse knyttet til veiledningsmetoder ogkommunikasjonsprosesser. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse iundervisningen. Manglende deltakelse medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Fravær ut over 20 prosent kan i enkelte tilfeller kompenseres etter avtale med faglærer.