Fagforfatterstudiet Programplan

Studiet tilbys ikke høsten 2018

Fagforfatterstudiet ved OsloMet - storbyuniveristetet er et tverrfaglig tilbud til studenter som ønsker å profesjonalisere sine faglitterære kvalifikasjoner, for eksempel som forfatter, forsker, lærebokskribent, konsulent eller forlegger.

Sakprosafeltet har de siste tiårene vokst både i omfang og betydning, og har fått en sterk posisjon i offentlig debatt. Feltet har vokst fram både som eget forskningsfelt og som studium ved flere institusjoner. Fagforfatterstudiet ved OsloMet - storbyuniveristetet bygger på utforskning av sjangrer både fra journalistikkens og forskningens verden og fra det litterære feltet, teoretisk og metodisk arbeid samt innsikt i utviklingen i praksisfeltet. Praktisk tekstarbeid rettet mot en interessert allmennhet står sentralt i studiet.

Målgruppen er skrivende personer fra alle fagretninger, både fra humaniora, samfunnsfag, naturvitenskapene, og profesjonsstudiene journalistikk og kommunikasjon, ofte med yrkeserfaring selv om dette ikke er noe krav. Bredden i studentgruppen gir hver student ekstra trening i å skrive for lesere med ulik bakgrunn.

Studiet har 20 studieplasser, det er opptak annet hvert år, med studiestart i høstsemesteret.

I tillegg til generell studiekompetanse må søkeren ha:

1. Enten 100 sider publisert sakprosa i kvalitetssikrede publikasjoner, eller:
2. To års studier, 120 studiepoeng.

Inntil 50 prosent av plassene forbeholdes søkere som konkurrerer på grunnlag av 100 sider publisert sakprosa i kvalitetssikrede publikasjoner.

Det gis tilleggspoeng for følgende utdanning/praksis:

1. Tilleggsutdannelse utover minstekravet for opptak. Det gis 0,5 poeng per 0,5 år / 30 studiepoeng for slik utdanning, maksimalt 3 poeng.
2. Yrkespraksis med publisering av sakprosa i media- eller forlagsbransjen. Det gis 0,5 poeng per 0,5 år, maksimalt 5 poeng.
3. Publisert sakprosa i kvalitetssikrede publikasjoner. Det gis 0,5 poeng per 25 sider, maksimalt 3 poeng.

Rangering av søkere:

• Søkere som tas opp på grunnlag av 100 sider publisert sakprosa rangeres etter tilleggspoeng.
• Søkere som tas opp på grunnlag av to års studier rangeres etter konkurransepoeng.

Dersom søkere stiller likt rangeres de etter alder, eldst foran yngst.

Ettersending av dokumentasjon

All utdanning, praksis og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må være dokumentert med attesterte kopier ved søknadsfristens utløp. Søkere som avslutter utdanning som gir grunnlag for opptak etter søknadsfristens utløp, må sende inn foreløpig dokumentasjon innen angitt søknadsfrist.

Klageadgang

Klage på opptak til fagforfatterstudiet stilles til klagenemda ved OsloMet - storbyuniveristetet og sendes Fakultet for samfunnsvitenskap.

Utfyllende informasjon

Gjennom studiet arbeider studentene med flere forskjellige temaer og sjangrer. Det er imidlertid en fordel å ha et større prosjekt man kunne tenke seg å arbeide med. Søkere som får tilbud om studieplass bes derfor sende inn en prosjektskisse på et faglitterært tema som kan bli et større arbeid, enten som bok eller en serie med artikler eller lignende, på minimum 6000 tegn.

Kandidaten skal etter fullført program ha følgende totale læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Kandidaten

• har sentral sjanger- og metodekunnskap på sakprosafeltet
• har kunnskaper om fagforfatterrollen og bok- og tidsskriftbransjen
• har sentral kunnskap innen fagdebatt, forsknings- og utviklingsarbeid på sakprosafeltet, herunder fagets historie
• kjenner grunnlinjene i de etiske vurderingene i journalistikk, forskning og forlagsbransjen

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende et bredt spekter av grunnleggende sjangrer i produksjonen av sakprosa
• kan anvende et bredt spekter av metoder og verktøy i produksjonen av sakprosa
• kan anvende kunnskap fra fagdebatt, forskning og utvikling, faghistorie osv.
• har oppøvd evne til kritisk å vurdere andre skriftlige og muntlige kilder, og til å reflektere over eget arbeid

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kjenner den faglige prosessen fra idé fram mot ferdig produkt
• kan produsere faglige tekster som er rettet mot et allment publikum innenfor et bredt spekter av sjangrer og publikasjonsformer
• kan delta i diskusjoner om dette og bidra til utvikling av god praksis

Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv

Fagforfatterstudiet er primært beregnet på en norsk, eventuelt skandinavisk offentlighet. Studentene må beherske et skandinavisk språk. Pensum og undervisning tar imidlertid for seg både norske, skandinaviske og internasjonale tradisjoner innenfor sakprosafeltet, for eksempel innenfor reportasje- og essaysjangeren. Ellers søker studiet å være aktuelt, og ta opp i seg pågående debatter, for eksempel om det flerkulturelle Norge.

Etikk

Etiske spørsmål er spesielt viktig i et fag med en tverrfaglig basis, der fagetikken ikke er nedfelt i noen retningslinjer. Studiet trekker derfor veksler på journalistisk etikk, forskningsetikk, historisk kildekritikk osv., og integrerer dette i undervisning og pensum.

Studiet organiseres som et deltidsstudium over to år med tre samlinger per semester i Oslo. Samlingene finner sted fra fredag etter lunsj til lørdag ettermiddag. De fire modulene bygger på hverandre. Innføringsmodulen gir grunnlagskunnskaper i sentrale teorier og verktøy. Deretter er rekkefølgen bygget opp etter et system som skal gi økende innsikt i faget og økende anledning til å anvende kunnskapen på eget fagfelt:

Samlingene består av forelesninger og prosessorientert gruppearbeid, samt veiledning mellom samlingene. 

På grunn av studiets varighet åpnes det ikke for å ta deler av studiet ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon.

Studentene legger fram prosjektideer og skisser som det arbeides videre med på grupper og mellom samlingene.  Det er obligatorisk å levere inn tekster og delta på samlingene. Studenten kan ikke få gå opp til eksamen hvis han/hun er fraværende fra mer enn én samling.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet, kan ikke leveres inn som arbeidskrav.

Vurdering og sensur er i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 om universiteter og høyskoler og Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Som vurderingsform brukes det mappe på alle sluttvurderinger.

Når det benyttes ekstern sensor på et utvalg av besvarelsene, skal den eksterne sensoren sensurere sammen med så mange interne sensorer som praktisk mulig. Slik vil den eksterne sensoren sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd på en upartisk og faglig betryggende måte.

Som vurderingsuttrykk brukes bestått/ ikke bestått.

Oppgaver som er produsert utenom utdanningsforløpet kan ikke leveres inn til vurdering.

I tillegg til norsk, er det anledning til å levere besvarelse på dansk og svensk ved alle vurderinger som inngår i programmet.