One-year Programme in Drama og Theatre Communication Programme description

Bachelorutdanning i sykepleie er en 3-årig profesjonsutdanning. Fullført studium kvalifiserer til graden bachelor i sykepleie (Bachelor in Nursing).

Sykepleierutdanningen ved OsloMet, studiested Kjeller, bygger på nasjonal rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2008) og har profilen folkehelse, med et helsefremmende og sykdomsforebyggende perspektiv. Utdanningen skjer i tett samspill med instituttets forskningsmiljø og praksisfelt.

Sykepleierutdanning

Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose.

Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom.

Studiet skal danne og utdanne sykepleiere med tydelig sykepleiefaglig identitet og kompetanse som styrkes og videreutvikles i tverrprofesjonelt samarbeid. Yrkesutøvelsen skal baseres på kunnskap og forståelse for utfordringer og oppgaver i velferdssamfunnet som helhet. Studieprogrammet realiseres i forpliktende samspill mellom utdanning og arbeidsliv.

Sykepleierne er sentrale aktører i norsk helsetjeneste og en av flere profesjoner i helsefeltet. Tverrprofesjonelt samarbeid er en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten, i tillegg til god samhandling mellom ulike tjenestenivåer og ulike aktører. Sykepleiere forventes å ha en åpen holdning til den teoretiske og metodiske kompleksiteten en vil møte både i praksis og forskning. Dette innebefatter bruk av moderne teknisk utstyr, digital kommunikasjon og datasystemer i helsevesenet, i tillegg til det å ha kritisk og reflekterende bevissthet til maktforhold, samfunn og helsepolitikk.

Folkehelse

Folkehelse vil si befolkningens helsetilstand. For å opprettholde en god folkehelse må det drives folkehelsearbeid. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.

Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vil fokusere på helsefremming og forebygging, med målsetning at kandidatene får en spesiell kompetanse innen folkehelse, og ser betydningen av helsefremming og forebygging, både nasjonalt og globalt.

Læringssyn

Sykepleierutdanning er både utdannelse og dannelse. Gjennom utdanningen skal ikke studenten bare bli i stand til å reprodusere kunnskaper, men også tilegne seg et personlig, reflektert og kritisk forhold til disse kunnskapene. Slik personlig tilegnelse er dannelse.

Den kunnskapen som sykepleieren utvikler gjennom studiet, og ved å praktisere faget etter endt utdanning, kan kalles personlig kompetanse. Personlig kompetanse kan sies å bestå av etisk, praktisk og teoretisk kunnskap. Gjennom studentens intuisjon, erfaring og refleksjon utvikles den personlige kunnskapen. For å lære av erfaringer er det nødvendig å kunne forholde seg til erfaringene generelt og personlig. Dette forutsetter at det skapes rom og gis mulighet for å formulere det som er erfart både muntlig og skriftlig, og at erfaringene gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon. Refleksjon som metode benyttes bevisst gjennom hele utdanningsprogrammet.

Læring forstås som sosialt og kulturelt forankret, der kontekst og erfaring tillegges vesentlig betydning. Det å lære knyttes til dialog og handling i praksisfellesskap.

Faglig integrering

Sykepleiefaget integrerer kunnskaper både fra medisinske, naturvitenskapelige, og samfunnsvitenskapelige emner.

Faglig integrering innebærer at det blir undervist tematisk i forhold til de ulike fagområdene og at studentene samtidig arbeider med oppgaver som krever kunnskaper fra de ulike fagene. Integreringen gjelder både i forhold til teoretiske og praktiske studier samt for enkelte eksamener. Flere eksamener er integrerte eksamener, som krever at studenten anvender kunnskaper fra ulike fagdisipliner.

Det største kravet til faglig integrering er imidlertid mellom teori og den praktiske yrkesutøvelsen. Sykepleieren trenger omfattende kunnskaper i komplekse pasientsituasjoner. Studenten lærer også ut fra praktiske situasjoner ved hjelp av refleksjon, ved å analysere sine fagkunnskaper og utvikle sin erfaringskunnskap.

Faglig progresjon og gjennomgående temaer

Gjennomgående temaer representerer viktige områder i sykepleie. Disse temaene blir derfor berørt i flere emner og har progresjon gjennom studiet.

• Helsefremming og forebygging
• Pleie, omsorg og behandling
• Undervisning og veiledning
• Yrkesetisk holdning og handling
• Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning
• Organisasjon, ledelse, politikk og lovverk

Kunnskapsbasert praksis

Sykepleiere må i sitt arbeid ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis (KBP) er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen. Sykepleieryrket og - praksis er, som samfunnet for øvrig, i stadig endring og utvikling. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv. Ved å lære å arbeide kunnskapsbasert vil sykepleieren bli i stand til å søke, tilegne seg og bruke ny og anerkjent kunnskap. Utøvelse av sykepleie skal preges av faglig skjønn gjennom sykepleierens kliniske erfaring og etiske vurderinger, forskningsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning.

Relevans for arbeidsliv

Bachelorgraden i sykepleie gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier og kvalifiserer for arbeid nasjonalt og internasjonalt i alle deler av helsetjenesten: sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, forebyggende helsearbeid, bedriftshelsetjeneste, ambulansetjeneste og internasjonale hjelpeorganisasjoner.

Relevans for videre utdanning

Studiet kvalifiserer til mange ulike videreutdanninger og mastergradsstudier, både ved Høgskolen i Oslo og Akershus og ved andre institusjoner.

Målgruppen er personer som ønsker og er egnet til å arbeide med mennesker som har eller kan bli utsatt for sykdom/helsesvikt.

Generell studiekompetanse/realkompetanse.

Årsstudiet består at ett emne på 60 sp over 2 semestre. Se emneplan for beskrivelse av studieinnhold.

Studiets innhold er organisert i 14 obligatoriske emner, som til sammen utgjør 180 studiepoeng, der 90 studiepoeng er knyttet til praksis. Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng. Studiets arbeidsomfang er beregnet til 40 timer per uke. Emnene i studiet bygger på hverandre og gir en faglig progresjon med stigende krav til kompetanse og forståelse av profesjonen. Alle emnene har en avsluttende vurdering.

I første studieår skal studenten tilegne seg en grunnleggende forståelse av sykepleiefaget. Fokus er grunnleggende sykepleie og innføring i naturvitenskapelige emner. Sykepleierutdanningen ved studiested Kjeller vektlegger spesielt ferdighetstrening i øvingspost, hvor studentene tilegner seg ferdigheter i praktiske prosedyrer. I første studieår har studentene praksis i sykehjem. Teori relatert til emner innen medisin, kirurgi og psykisk helsearbeid starter i andre semester.

I andre studieår deles kullet i fire grupper som alternerer gjennom studieåret. Tre av emnene har praksis innen medisin, kirurgi og psykisk helsearbeid. Emnet folkehelse favner temaene psykologi, sosiologi, føde/barsel, barn, kunnskapsbasert sykepleie og førstehjelp.

Studieåret 2017/18 deltar kullet i pilotering av undervisningsopplegget INTER1100: «Det samme barnet - ulike arenaer». INTER1100 inngår i en større satsing ved OsloMet. En del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. For nærmere informasjon om INTERACT, se https://blogg.hioa.no/interact/. Grunnet gjennomføringens art tas det forbehold om mindre justeringer i undervisningsopplegget i løpet av studieåret.

Tredje studieår består av en innledende teoriperiode knyttet opp mot kommunehelsetjenesten. Kullet deles deretter i to grupper som gjennomfører praksisstudier i sykehjem og rehabiliteringsavdelinger og hjemmesykepleien. Bacheloroppgaven er lagt til tredje studieår.

Tilrettelagt studieløp

Det er mulig å studere sykepleie over lengre tid enn normert tid, men først fra andre studieår. Når en har fullført første studieår på heltid kan en søke om å få de to neste studieårene fordelt over tre år, med et totalt studieforløp på fire år. For hver student utarbeides i slike tilfeller individuelle løp.

Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeids- og undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, studiegrupper, seminar, gruppesamlinger, skriftlige studieoppgaver, introduksjonspraksis, ferdighetstrening og praksisstudier er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. I tillegg forventes det at studentene tilegner seg kunnskap ved selvstudium.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke fram hovedelementer, synliggjøre sammenhenger og samtidig formidle relevante problemstillinger.

Studiegrupper

I studiegruppene arbeider studentene med problemstillinger og oppgaver i fellesskap. Denne arbeidsmåten skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Å få arbeidet i studiegruppen til å fungere er både et middel og et mål for læring.

Workshop

Workshop er et arbeidsmøte der en mindre gruppe studenter i fellesskap arbeider med gitte oppgaver innenfor et emne. Lærer er tilstede. Resultatet presenteres for de andre medstudentene.

Seminar

Hensikten med seminar er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges og studentene skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering. I seminararbeid oppfordres det til å gi uttrykk for egne meninger og å reflektere over egne handlinger og holdninger.

Skriftlige oppgaver og bacheloroppgave

Gjennom skriftlige oppgaver og bacheloroppgaven skal studentene utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studentene skal tilegne seg teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evne til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne.

Ferdighetstrening

Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen som for eksempel ulike prosedyrer og case. Ferdighetstrening gjennomføres på høgskolens øvingspost og i forbindelse med praktiske studier.

Praksisstudier

Se nærmere beskrivelse under "Praksisstudier".

E-læring

Høgskolen benytter nettbaserte læringsplattformer og det forutsettes at studentene har tilgang til internett. Informasjon, oppgaver, innlevering av oppgaver samt veiledning i forbindelse med studiet, foregår via nettbasert læringsplattform.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen. I praksisstudier vil manglende godkjenning av arbeidskrav kunne medføre ikke bestått praksis, og telle som ett (1) forsøk på praksisperiode. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne fremgår i den enkelte emneplanen.

Studiet har arbeidskrav i form av obligatorisk tilstedeværelse, skriftlige arbeider og praktiske prøver.

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlig for å ha kompetanse som sykepleier, og hvor studenten ikke kan tilegne seg kunnskap, ferdigheter gjennom selvstudier alene. Dette medfører at det er obligatorisk tilstedeværelse på seminardager, studiegrupper, ferdighetstrening i øvingspost, introduksjonspraksis og gründercamp. Det er studentenes ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Det kreves:

• 90% obligatorisk tilstedeværelse ved ferdighetstrening i øvingspost
• 80% obligatorisk tilstedeværelse på seminar, enkelte studiegrupper og forelesninger

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten følge neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.

Se i tillegg krav om obligatorisk tilstedeværelse i praksisemner slik det fremgår under "Vurdering/eksamen og sensorordninger".

Skriftlige arbeider

Flere emner har obligatoriske skriftlige oppgaver som arbeidskrav. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Studenten har rett til tre forsøk før ordinær eksamen på teoretiske emner og to forsøk i løpet av en praksisperiode, med unntak av flervalgstest i emnetSPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi, som har to forsøk før ordinære eksamen. Manglende innlevering av obligatorisk arbeid innen angitt frist teller som ett forsøk på å få godkjent arbeidskravet.

Dersom tredje gangs innlevering på teoretiske emner ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Dersom tredje forsøk på arbeidskrav i praksis ikke godkjennes vil emnet bli registrert som ikke bestått og telle som ett (1) forsøk på å bestå emnet. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. fremgår av emneplanen for det enkelte emne.

Se i tillegg krav om godkjenning av obligatoriske skriftlige arbeider i praksisemner slik det fremgår i kapittelet om vurdering/eksamen og sensorordninger.

Praktiske prøver

Prosedyrer som er vesentlig for sykepleierens yrkesutøvelse testes gjennom praktiske prøver på øvingspost Dersom studenten ikke får godkjent praktisk prøve vil det bli tilrettelagt for ytterligere to forsøk før praktiske studier. Studenten kan ikke starte i praksis dersom den praktiske prøven ikke er godkjent etter tre forsøk.

Dersom tredje gangs forsøk ikke godkjennes må studenten gjennomføre emnet med neste kull. Nærmere bestemmelser går fram av emneplan for det enkelte emne.