Arts and Crafts Programme description

Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis. Samarbeid med praksisskole der studentene får øve seg i å undervise i faget under kyndig veiledning, er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i fjerde studieår er lagt til 5.-10. trinn i grunnskolen. Praksisopplæringen i fjerde studieår er 10 dager i høstsemesteret, og hovedtema i praksisperioden vil være planlegging av undervisning og klasseledelse i kroppsøving, inkluderende læringsmiljø, profesjonsetikk, tilpasset opplæring og spesialundervisning.

Eksterne studenter, som ikke er tatt opp til den fireårige grunnskolelærerutdanningen, skal ha 20 dager veiledet praksis, 10 dager i høstsemesteret og 10 dager i vårsemesteret. Begge praksisperiodene skal være på samme praksissted. Hovedtema er det fagdidaktiske møtet med vekt på at studentene skal observere, planlegge, gjennomføre og vurdere ulike former for praksisarbeid under veiledning av praksislærer og i samarbeid med medstudenter.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

I årsstudiet foreligger det flere arbeidskrav både i Kroppsøving 1 (1. semester) og i Kroppsøving 2 (2. semester). Nærmere informasjon om disse arbeidskravene finnes i den enkelte emneplan.

Arbeidskravene skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er), og vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

På grunn av studiets egenart stilles det krav om minimum 80 prosent deltakelse i all praktisk undervisning både i og ved campus og undervisning som organiseres som egne kurs. Kravet stilles av flere grunner:

• Mye av innholdet i praktiske aktiviteter kan man vanskelig lese seg til og er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel erfaringslæring, ferdighetslæring, progresjonsoppbygging og praksis.
• Noen aktiviteter, som for eksempel svømming, kan ikke prøves til praktisk-metodisk eksamen.
• Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill.
• Det er nødvendig å sikre kompetanse hos studenter i livbergingsaktiviteter som svømming og orientering.

Se emneplanene som er tilknyttet studiet for nærmere informasjon om eksamen.

Samlet vurdering

Avsluttende karakter i Årsstudium i Kroppsøving (60 studiepoeng) oppnås når Kroppsøving 1 og Kroppsøving 2 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av f orskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Vurderingskriterier

A, Fremragende: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

B, Meget god: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

C, God: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

D, Nokså god: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

E, Tilstrekkelig: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

F, Ikke bestått: Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. 

En student med fullført og bestått Digital kunst og håndverk 1 har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om formidling av kunst, kultur, design og miljø
• har kunnskap om bruk av kunst, arkitektur, visuell kommunikasjon og design i arbeid med grunnleggende ferdigheter, tilpasset og variert opplæring og tverrfaglig samarbeid
• har kunnskap om formidling, tilrettelegging og vurdering av praktisk skapende arbeid
• har kunnskap om aktuelle materialer og teknikker samt hvordan tilrettelegge for bruk av disse i undervisning.
• har kunnskap om visualisering og skapende arbeid gjennom digitale medier samt ulike kunstfaglige uttrykksformer

Ferdigheter

Studenten:

• kan formidle ulike problemstillinger og emner innen fagområdet kunst og håndverk og legge til rette for tilpasset opplæring og tverrfaglig samarbeid
• kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
• kan arbeide systematisk for å tilegne seg de motoriske ferdigheter og tekniske kunnskaper som er nødvendig for å kunne omsette en ide til ferdig produkt i ulike materialer og ved hjelp av ulike verktøy
• kan anvende teorier i form, farge og komposisjon til å vurdere eget og andres skapende arbeid og formidle dette til andre gjennom presentasjoner og undervisning
• behersker praktisk skapende arbeid med digitale medier og verktøy innen kunst og håndverk

Generell kompetanse

Studenten:

• har innsikt i faglige og didaktiske problemstillinger i fagområdet kunst og håndverk
• har kunnskap om formidling av kunst, kultur, design og miljø i undervisning og hvordan tilrettelegge for elevaktive metoder
• kan planlegge og utvikle en idé fram til ferdig produkt alene eller i gruppe
• kan legge til rette for praktisk arbeid og anvende varierte arbeidsmåter ved bruk av digitale medier, vurdering som redskap i læreprosesser knyttet til grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene for faget

Studiet består av to emner

• Emne 1 - DKHO6100 Formidling gjennom digitale medier, bilde og kunst
• Emne 2 - DKHO6200 Skapende arbeid i arkitektur, skulptur og design

Hvert emne utgjør 15 studiepoeng, går over ett semester og er delvis nettbasert. Studiet baserer seg på Kunnskapsløftet og dekker hovedområdene i skolefaget Kunst og håndverk.

Studiet har et omfang på 15+15 studiepoeng, hvor hvert emne kan tas frittstående.

Studiet tilbys på nivå 1.-10. trinn, men den enkelte student kan ved behov differensiere arbeidet til å gjelde for 1.-7. eller 5.-10. trinn.

Studiet Digital kunst og håndverk 1 tilbys som et nett- og samlingsbasert deltidsstudium over et år. Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette omfatter timer til undervisning og veiledning med kurslærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder.

Studiet har et fokus på arbeid med digitale medier. Arbeidet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole.

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Innfrielse og godkjenning av arbeidskrav danner forutsetningen for å kunne framstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav skal være innfridd innen fastsatte frister. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Studenter som ikke får godkjent sitt arbeidskrav kan maksimum avlegge dette tre ganger. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studentene skal jobbe med arbeidskrav i mellomperioden. Innholdet i arbeidskravene danner det faglige grunnlaget for å kunne gjennomføre eksamen, og for erfaringsutveksling og det videre arbeidet på samlingene. Det skal gis 1-2 arbeidskrav i hver mellomperiode. Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse av relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass. Ett eller flere arbeidskrav skal føre til kunnskapsdeling i eget kollegium og utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap i faget. I ett eller flere arbeidskrav skal det inngå pedagogisk bruk av IKT utover bruk av dette som læringsplattform. 

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Krav om tilstedeværelse gjelder alle samlingene. Innholdet på samlingene vil danne grunnlaget for å kunne utføre arbeidskravene. På samlingene får de innføring på verksted. Aktuelle emner og problemstillinger tas opp og diskuteres i plenum. I tillegg presenteres arbeidet med arbeidskrav fra forrige periode for å sikre erfaringsutveksling studentene i mellom. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Alle arbeidskrav må være innfridd og resultat godkjent senest seks uker før eksamen.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider www.hioa.no

Det foretas en løpende uformell vurdering av studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse i samsvar med studiets læringsutbyttebeskrivelser. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter.

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Eksamensformene i dette studiet kan påklages.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som blir vurdert til "ikke bestått", kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig.

Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på nettstedet "Eksamen - studiested Pilestredet" på www.hioa.no.