Bachelorstudium i barnevern Programplan

Bachelorstudiet i barnevern kvalifiserer til yrkestittelen barnevernspedagog. Utdanningen er bygd opp for å ivareta en faglig progresjon og en gradvis fordypning fra 1. til 3. studieenhet. Utdanningen er en profesjonsutdanning som kvalifiserer for arbeid innen det utvidete samfunnsfeltet barnevern. Studentene følges opp gjennom tilbakemeldinger og veiledning gjennom hele studiet.

Barnevern er også et fag- og forskningsfelt. I studiet er sosialpedagogikk den faglige samlebetegnelsen for ulike faglige perspektiver og tilnærminger for å forstå barn og unges posisjon og betingelser i samfunnet. Studiet er særlig innrettet mot hvordan barnevernspedagoger kan bidra å til bedre krenkede og utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjoner. Studentene skal gjennom studiet utvikle faglig kompetanse som også innebærer evne til etisk refleksjon over egen faglig praksis.

Barnevernspedagogers sosialpedagogiske arbeid utøves innenfor et vidt barnevernsfelt, og foregår både på barns egne arenaer, i barnevernstjenestens forvaltning av barns rettigheter i familien og samfunnet, og i den offentlige omsorgen for barn. Barnevernspedagoger skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre offentlige virksomheter. Studiet legger derfor til rette for at studentene skal lære å forstå, ta del i, og utvikle sektorovergripende og tverrprofesjonelt samarbeid.

Utdanningen er bygd opp rundt følgende fem emner som er fastsatt i den statlige rammeplanen for alle barnevernspedagogutdanninger: Samfunnsvitenskapelige emner (33 stp.), juridiske emner (15 stp.), psykologiske og helsefaglige emner (33 stp.), pedagogiske emner (24 stp.) og sosialpedagogisk arbeid med barn og unge (75 stp.).

Utdanningen praktiserer en integrert studiemodell for at studentene skal se sammenhenger mellom teori og praksis, og mellom de ulike fagene og deres forsknings- og utviklingsområder. Utdanningsløpet er derfor strukturert rundt åtte utdanningsspesifikke emner som integrerer de fagområdene som rammeplanen krever. Kandidatene skal etter fullført utdanning ha læringsutbytter som framgår på programnivå, og spesifiseres under de enkelte emnene. Læringsutbytte deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Helse- og sosialfaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag der menneskerettigheter står sentralt. Utdanning av helse- og sosialarbeidere bygger på følgende grunnleggende etiske prinsipper: respekt for livets ukrenkelighet, respekt for menneskets egenverdi, solidaritet med svakstilte, og barns rettigheter i henhold til FNs barnekonvensjon.

Studiet gir grunnlag for spesialisering på videreutdanningsnivå og/eller studier på master- og ph.d.-nivå.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet jf. §2-3, 1a.

Studiet kan søkes av personer som fyller opptakskravene, og som ønsker og arbeide med barn, unge og deres familier som trenger bistand fra det offentlige.

For å være kvalifisert for opptak på bachelor i barnevern kreves generell studiekompetanse.

Søkere uten generell studiekompetanse kan søke om opptak på bakgrunn av realkompetanse. Da kreves det minst 5 år relevant yrkespraksis, og alder minst 25 år i løpet opptaksåret jf. retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet.

Politiattest

Det må fremlegges politiattest ved opptak til studiet. Politiattesten leveres ved studiestart. Det vises for øvrig til forskrift om opptak til høyere utdanning, § 6-1 og § 6-2.

Skikkethetsvurdering

Bachelor i barnevern er omfattet av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006. Dette innebærer at studentens skikkethet vurderes under hele studieperioden.

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, begreper, metoder, lover og konvensjoner (nasjonale og internasjonale) av betydning for barnevernspedagogens arbeid med utsatte barn og deres familier i et flerkulturelt samfunn
• kjenner til vitenskapelig tenke- og arbeidsmåte, samt har innsikt i aktuelt forsknings- og utviklingsarbeid og erfaringsbasert kunnskap
• har kunnskap om barnevernets historie, egenart og plass i samfunnet
• har god innsikt i betydningen av barn og unges deltakelse og medvirkning i barnevernsrelatert arbeid
• har god kunnskap om forebyggende, tverretatlig og tverrprofesjonelt samarbeid
• kjenner til etikkens betydning for profesjonelle utfordringer barnevernspedagoger kan møte i maktfeltet barnevernet
• har bred kunnskap om betydningen av kreativitet og ulike aktivitetsformer for den unges vekst, utvikling og mestring
• kan oppdatere sin kunnskap innenfor barnevernspedagogens fagområde

Ferdigheter

Kandidaten kan

• anvende faglige kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnende valg til barnets beste
• reflektere over eget kunnskapsgrunnlag og fagutøvelse og justere denne under veiledning
• finne, vurdere og henvise til fagstoff og forskning og fremstille dette kritisk og på en måte som belyser de problemstillingene barnevernspedagogen står ovenfor
• samhandle profesjonelt med andre faggrupper og barn, unge, deres familier, og nettverk
• analysere forhold som skaper og opprettholder sosiale problemer og andre livsvansker for barn, unge og deres familier
• beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer
• etablere og gjennomføre prosjektarbeid og gruppearbeid
• tilrettelegge for aktiviteter som grunnlag for relasjonsarbeid og samhandling med barn og unge
• møte mennesker med ulik kulturell bakgrunn med respekt og nysgjerrighet, og utøve etisk reflekterende og forsvarlig praksis
• planlegge og gjennomføre større skriftlige arbeider /akademisk skrivemåte
• praktisere faget på barnevernspedagogens yrkesarenaer, både i første- og andrelinjetjenesten og andre aktuelle yrkesarenaer

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer
• kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer
• kan utveksle synpunkter i en tverrfaglig gruppe, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• har bevissthet om egne verdier, holdninger og livserfaringer, og forståelse for hvordan disse virker inn i møte med andres perspektiv, verdisyn og livsform i et flerkulturelt samfunn
• har bevissthet om det sammensatte i barnevernsfaglig arbeid der makt og hjelp er sammenfiltret
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser
• kan samhandle og samarbeide med andre profesjoner og etater til barnets beste

Regler for studieprogresjon

Alle arbeidskravene må være levert, og all obligatorisk tilstedeværelse i hvert emne må være gjennomført, for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i emnet. Hovedregelen for studiet er at alle eksamener for den enkelte studieenhet må i sin helhet være bestått for at studenten skal kunne fortsette i påfølgende studieenhet.

For at studenten kan gjennomføre praksisperioden i emnet 1B, må eksamen i emnet 1A være bestått.

Praksisperioden i 3.studieenhet må være godkjent for at studentene skal kunne avlegge eksamen eller fortsette i påfølgende emner. Studenter som har fått godkjent praksis, men ikke består eksamen i emnet 3A, kan ta eksamen i emne 3B, men får ikke tildelt bachelorgraden før eksamen i emnet 3A er bestått. 

Prosjektperioden i 3. semester kan gjennomføres i utlandet. Merk at emnet BVUH2400 (2B) fortsetter i 4. semester.

Ulike fagområder integreres i studiet. I programplanen har emner og fag en innbyrdes sammenheng. Det forutsetter at studentene tilegner seg de ulike emnene og fagenes kunnskapsgrunnlag, teorier og begreper. Emnene bygger på hverandre gjennom alle årene. En slik integrering skal bidra til kompetanse i flerfaglig refleksjon og analyse.

For hvert avsluttet emne stilles stadig høyere krav til å integrere fag og faglig tenkning og til å se hvilke muligheter denne kunnskapen gir i faglig praksis. Faglig kontinuitet ivaretas også gjennom prinsippet om spiralpensum. Det vil si at faglig teori som tidligere er arbeidet med, utdypes og bearbeides gjennom alle tre studieenhetene.

Arbeidsformer

Studiet praktiserer varierte og studentaktive arbeids- og undervisningsformer. Studiet krever konsentrert arbeid og engasjement fra studentenes side. Hver student har ansvar for egen læring, og medansvar for medstudenters faglige utvikling. Kunnskaper og ferdigheter i innhenting av informasjon, kritisk utvelgelse og bearbeiding, strukturering og formidling stiller krav til studenten om å dyktiggjøre seg i studiemetodikk. Arbeidsmåtene som velges skal tilpasses denne målsettingen. Alle studenter er forpliktet til å holde seg løpende informert om oppdateringer på høgskolens læringsplattform Fronter.

Kullene deltar i prosjektet INTERACT, der en del av undervisningsopplegget gjennomføres i tverrprofesjonelle studentgrupper. For nærmere informasjon om INTERACT se https://interact.hioa.no/. Grunnet prosjektets art tas de forbehold om mindre justeringer i undervisningsopplegget i løpet av studiet.

Studentmedvirkning

Studentene velger tillitsvalgte i hvert kull. Utvalgte lærere og tillitsvalgt har jevnlig samtaler om studiesituasjonen i kullet. Studieleder har nedsatt et læringsutvalg som består av studieleder, utvalgte lærere og alle klassetillitsvalgte. Læringsutvalget møtes én til to ganger i semesteret.

Arbeid i grupper

Studentene deltar i lærerstyrte grupper i studiet. Arbeid i grupper gir rom for å utvikle faglig tenkning og personlig profesjonalitet.

Eksempel på grupper:

• Ved studiestart inndeles studentene i basisgrupper. Hensikten er å gi rom for å diskusjon, bearbeiding og opplæring i skriftlig formidling av fagstoffet i mindre grupper. Slik utvikles viktige studieferdigheter. Basisgruppene skaper også tilhørighet og samarbeid mellom studentene. Gruppene veiledes av lærer.
• Prosjektarbeid i andre studieenhet forgår i grupper. Hver gruppe har fast veileder Se eget reglement for prosjekt. Prosjekt er en fordypning i et selvvalgt tema relevant for barnevernspedagogers arbeidsområder. Se eget reglement for prosjekt.
• Trening i profesjonelle samtaler i første og andre studieenhet er organisert i grupper. Hver gruppe har fast veileder. Studentene øver på praktiske ferdigheter i kommunikasjon. Dette skjer i form av rollespill (med eller uten videopptak) og påfølgende analyser av den enkelte students samhandling med andre.
• Aktivitetsfagsundervisning foregår i mindre grupper.
• arbeid i grupper på tvers av profesjoner/utdanninger (INTERACT)

Det forventes også at studentene selv organiserer seg i studiegrupper (kollokviegrupper).

Undervisningsformer 

Utdanningen benytter varierte undervisningsformer. Hovedformene er forelesninger, samtalebasert seminarundervisning/verksted, øvelsesbasert undervisning som trener ferdigheter i grupper og studentenes egen formidling av kunnskaper og erfaringer til hverandre.

Forelesninger

Forelesningene skal hjelpe studenten til å strukturere lærestoffet. Forelesningene kan også brukes til å gjøre rede for/forklare vanskelig stoff. De kan også bidra med supplement til pensum ved å hente materiale fra flere kilder. For eksempel formidles nyere forskning, det pekes på tverrfaglige sammenhenger eller refereres til debatter i det offentlige rom. Forelesningsformen krever at studentene utfordres og kan bidra med refleksjon, kommentarer og spørsmål.

Veiledning

I studieforløpet veiledes studentene både individuelt og i gruppe. Faglig veiledning gis blant annet i forbindelse med profesjonelle samtaler, i praksisstudiene, i prosjektarbeid, i arbeidet med bacheloroppgaven og andre studentarbeider. Det forventes at studenter møter forberedt til veiledning.

Obligatorisk undervisning

Det er krav til 80 prosent nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 prosent gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 prosent mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Hva som er obligatorisk undervisning fremkommer under hvert emne.

Studiet kvalifiserer til arbeid i velferdsstatens offentlige forvaltning og privat virksomhet. Teorifag, trening i ulike ferdigheter og praksis utgjør alle viktige komponenter i utdanningen.

Praksiskunnskap er sentralt i utdanningen. Studentene har to praksisperioder i ulike relevante yrkesfelt for barnevernspedagoger der de får opplæring i arbeidsoppgaver under veiledning av profesjonelle yrkesutøvere. Gjennom disse praksisperiodene får studentene mulighet til å sette teoretisk kunnskap inn i en praktisk sammenheng og til å reflektere over sammenhengen mellom ulike kunnskapsdimensjoner. Praksisstudiene gir særegen læring i samarbeid med andre etater og andre profesjoner.

Det settes opp læringsplan tilpasset forutsetningene til den enkelte studenten og mål for den enkelte praksisperiode. Veiledningen benyttes blant annet til å utvikle forståelse av forholdet mellom teori og praktisk sosialpedagogisk arbeid. Studentene øver opp evnen til praktisk og etisk refleksjon. Studentene blir fulgt opp av kontaktlærere fra skolen i praksisperioden. Yrkespraksis er ulønnet.

Første praksisperiode er på ca. ti uker og gjennomføres i 2. semester.

Andre praksisperiode er ca. 13 uker i 5. semester. 

Reglement for praksis

Generelt om praksis

Universitetet har ansvar for oppfølging av studenter i praksis og foretar praksisbesøk.  Innen universitetets praksisområde skal høgskolen tilby veilederopplæring. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og spesielt §§ 8-1 og 8-2 Veiledet praksis og antall forsøk.

Arbeidsoppgaver og læringsavtale

Utgangspunktet for arbeidsoppgaver for studenten er de oppgaver som det er vanlig at barnevernspedagoger har på arbeidsstedet. Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det sosialpedagogiske arbeidsområdet. Med utgangspunkt i de daglige gjøremål skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnete problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass.

Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte etter ankomst til praksisstedet. Studenten må følge de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger. Det forutsettes at studenten er kjent med disse retningslinjene.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted og skal ha en studiedag per uke. På arbeidssteder hvor det er turnus bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter er maksimalt to kvelder per uke og ikke mer enn hver tredje helg. Nattarbeid skal ikke inngå i studentens arbeidstid. Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglementet skal det avtales med den enkelte studenten på forhånd.

Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av høgskolen. Fraværsgrensen er maksimalt 20 %. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller, og aldri ut over en uke. Permisjonstiden og fravær utover 20 prosent må arbeides inn igjen.

Fravær utover dette må avtales med universitetet, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan fortsette studiet. Den resterende delen av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden, bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Veiledning

For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veilederen skal ha utdanning på universitetet- / høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være barnevernspedagog. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse og kvalifisering innebærer i praktisk sosialpedagogisk arbeid. Veilederen skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime per uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis. Studenten og praksisveilederen har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal imidlertid ha en mer omfattende halv- og heltidsvurdering sammen med praksisveileder. Hvis det er naturlig bør også andre ansatte delta. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd de læringsmål som framkommer i fagplanen og reglement for ekstern praksis og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Studentene har ansvar for å skrive evaluering av arbeidet egne læringsmål. Veileder bekrefter at praksis er godkjent og bekrefte ev. fravær.

Vurdering av praksis

Vurdering av praksis skjer i samsvar med forskrift om studier og eksamen for OsloMet §§ 8-1 og 8-2. Formell vurdering knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning.

Tvil om godkjenning av praksis

Praksisveilederen og/eller utdanningen kan reise tvil om godkjenning av praksis. Når tvil om godkjenning oppstår, skal dette straks meldes til studieleder.

Hvis det reises tvil om hvorvidt praksis skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt, og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte: student, representant for studiet og representant for praksisstedet. Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og høgskolen er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det er utdanningens ansvar å føre protokoll. Deltakerne på møtet skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. De involverte skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.

Dersom universitetet kommer til at praksis ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget ved fakultetet. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, se forskrift om eksamen ved OsloMet. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokollen for de eksamener og deler av studiet som er bestått. 

Ny praksisperiode

Se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Universitetets styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høyskoler.

Praksisstudium har en viktig plass i utdanningen som en særegen læringsarena der studentene praktiserer og videreutvikler sosialt arbeids metoder, kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere under kyndig veiledning. Studiet har to praksisperioder på henholdsvis åtte til ni uker i 1. studieår og 12-13 uker i 3. studieår.

Studentene tilbys praksisplasser som er relevante ut fra utdanningens formål og sosionomens arbeidsfelt. Studenten skal gjennom observasjon, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i yrkesfeltet gis mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg egen yrkesrolle.

Praksisperioden i 3. studieår kan tas i utlandet.

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8 Veiledet praksis. Antall forsøk.

Reglement for praksis

Praksisperiodene skal være gjennomført og godkjent i overensstemmelse med gjeldende reglement. Det vises til Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet, og spesielt Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk. Vitnemål skal ikke utstedes før eksternt praksisstudium er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokoll for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

Student og veileder har en egen kontaktperson ved universitetet. Kontaktlærer vil holde telefonisk kontakt og/eller foreta praksisbesøk, og godkjenne læringskontrakt, praksisoppgave og praksisrapport. Universitetet foretar praksisbesøk ved behov. Innen høgskolens geografiske praksisområde skal universitetet tilby veilederopplæring.

Arbeidsoppgaver

Studenten skal ha oppgaver som det er vanlig at sosionomer har på arbeidsstedet. Arbeidsoppgavene skal være varierte. Med utgangspunkt i daglige gjøremål, skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnede problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass (se lenger ned).

Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte ved ankomst til praksisstedet. Det forutsettes at studenten er kjent med yrkesetiske prinsipper og retningslinjer for sosionomer, og at disse følges.

Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

Studenten følger praksisstedets arbeidstid. På arbeidssteder med turnusordning  bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Nattarbeid skal ikke inngå for studentene. Studenten skal ha en studiedag i uken.

Praksisperioden er obligatorisk, og det er krav til 80 % nærvær. Fravær inntil 20 %  godtas bare i forbindelse med sykdom, tillitsverv eller ved innvilgelse av permisjon. Fravær utover dette må tas igjen, og det må avtales med universitetet og praksisstedet hvordan det kan gjøres.

Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner i første studieår, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til eksamen i emnet Introduksjon til sosialt arbeids teori og praksis. Den resterende del av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Praksisstudiet i 1. studieår må være fullført og godkjent for at studenten skal kunne fortsette på 2. studieår.

Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner i tredje studieår må minst halvparten av praksisstudiet være fullført og godkjent for at studenten skal kunne gå opp til de påfølgende eksamener dette studieåret. Den resterende del av praksisstudiet må være fullført og godkjent før vitnemål kan utstedes.

Ved avbrudd i praksisperioden bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

Veiledning

Hver student skal ha en praksisveileder på praksisstedet. Veileder skal fortrinnsvis ha sosialfaglig utdanning på høgskole- og universitetsnivå, og bør fortrinnsvis være sosionom.

Studenten skal ha minimum en veiledningstime pr. uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har påbegynt praksisperioden.

Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse er i praktisk sosialt arbeid. Veileder skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål, hører inn under progresjon i læreprosessen.

Studenten har ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene, evt. med bistand fra veileder. Studenten skal få fortløpende tilbakemelding på sin fungering på praksisstedet. Studenten skal også ha en mer omfattende tilbakemelding fra sin praksisveileder halvveis i praksisperioden og ved avslutning av praksisstudiet. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd læringsmålene i fagplanen og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

Arbeidskrav i praksisstudiet

Læringskontrakt

Studentens læringsmål skal formuleres i læringskontrakten. Den skal inneholde kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål, og fastsette konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager og tid for veiledning. Læringskontrakten gjelder mellom student og veileder.

Praksisoppgave

Studenten skal i løpet av praksisperioden skrive en praksisoppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i erfaringer på praksisstedet. Disse skal det redegjøres for og reflekteres over, og refleksjonen skal knyttes til relevant pensum for det aktuelle praksisstudiet.

Praksisrapport

Studentene skal levere en praksisrapport ved slutten av praksisstudiet, hvor de vurderer i hvilken grad læringsmål iht. læringskontrakten er nådd.

Evaluering

Studentene skal levere en evaluering til utdanningen når praksisstudiet er fullført.

Praksisveileders vurderinger

Ved slutten av praksisperioden skal det foreligge en evalueringsrapport fra veileder, jfr. Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Rapporten er en skriftlig vurdering av studentens læringsprogresjon og gjennomføring av praksisperioden, med utgangspunkt i læringsmål formulert i læringskontrakten og med anbefaling av godkjent/ikke godkjent praksisstudium. Praksisveileder skal i tillegg til å vurdere studentens faglige utvikling gjennom praksisstudiet også rapportere om studenten har

• oppfylt krav til nærvær på praksisstedet
• fulgt vanlige normer og regler i arbeidslivet
• fulgt etiske prinsipper i sosialt arbeid

Rapporten skal påtegnes følgende setning: "Dette er et internt tilbakemeldingsdokument og kan ikke brukes som arbeidsattest." Dersom praksisveileder ikke anbefaler praksisstudiet godkjent, se eget punkt Tvil om godkjenning / ikke godkjenning.

Vurdering av praksisstudiet

Vurdering skal skje i samsvar med Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet kapittel 8. Godkjenning/ikke godkjenning av praksisperioden er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Den formelle vurderingen knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning. Det er fakultetet som foretar godkjenningen.

Tvil om godkjenning / ikke godkjenning

Praksisveileder, kontaktlærer og/eller instituttet kan reise tvil om eller foreslå ikke godkjenning av praksisstudiet. Når tvil om godkjenning oppstår, eller forslag om ikke godkjenning foreligger, skal dette straks meldes til instituttet ved studieleder.

Hvis det reises tvil om praksisstudiet skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt. Før varslet gis skal det innkalles til et møte mellom de berørte parter (student, representant for studiet og representant for praksisstedet). Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det skal føres protokoll. Partene skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet ved dekanen innen en uke fra protokollen foreligger.

Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og ansvarsforhold for iverksetting av slike tiltak. Partene skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å bestå.

Dersom universitetet kommer til at praksisstudiet ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

Klage

Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurdering som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, gjøres Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet gjeldende. Klagenemnda ved OsloMet - storbyuniversitetet er klageinstans.

Ny praksisperiode

Se Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Se også avsnittet om Regler for studieprogresjon ovenfor.

Utestenging

En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring, kan etter vedtak i universitetets styre utestenges fra studiet i inntil tre år. Jf. Lov om universiteter og høgskoler.

Saksbehandlingskrav

Beslutninger som nevnt er enkeltvedtak, og underlagt de saksbehandlingskrav som gjelder for slike beslutninger ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Studenter ved OsloMet - storbyuniveristetet har tilbud om å kunne ta deler av studiet i utlandet. Fakultet for samfunnsvitenskap har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter, høgskoler og institusjoner i land i og utenfor Europa. Studieopphold i utlandet kan gi et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det vil gi nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Det legges til rette for at studentene kan gjennomføre prosjektperioden i 2. studieår eller praksisperioden i 3. studieår i utlandet. Studentene kan søke om å ta et kreativt semester i utlandet i stedet for prosjekt i 2. studieår. Det kan også gjøres spesielle avtaler om å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som skal gjøre feltarbeid i (reise til) land i Sør deltar på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av universitetet før avreise.

Det stilles særskilte krav til å få ta deler av utdanningen i utlandet. 

Obligatoriske oppgaver og arbeidskrav som skal leses av samarbeidspartene i utlandet skal skrives på engelsk.

Innreisende studenter fra partneruniversiteter kan søke om å gjennomføre sin praksisperiode i Oslo. De må først ha gjennomført minst ett år av sitt studium ved sin institusjon.

Innreisende studenter kan søke om deltagelse i emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work eller i en engelskspråklig gruppe i emnet Sosialt gruppearbeid .

Regler for studieprogresjon

Flere av emnene i studiet har krav om tilstedeværelse på deler av undervisningen. Dette gjelder i hovedsak i undervisning hvor studenten skal tilegne seg kompetanse som både er en del av formålet med studiet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/ eller ikke kan prøves i ved eksamen.;All deltakelse i obligatorisk undervisning må godkjennes til angitt tidspunkt. Studentene har selv ansvar for å notere inn sin tilstedeværelse på nærværslistene, og få den attestert av ansvarlig faglærer og/eller medstudenter.;;

Krav til obligatorisk frammøte må være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne. Krav til nærvær er presisert under de enkelte emnene. Nærværsplikten er normalt 80 %. Alle arbeidskrav og alternative arbeidskrav må være gjennomført innen en angitt frist og være godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen i et emne jf. Forskrift om studier og eksamen ved;OsloMet;– storbyuniversitetet. De ulike arbeidskravene er nærmere presisert under de enkelte emnene.;

Alle eksamener for det enkelte studieår må være bestått for at studenten skal kunne fortsette i det påfølgende studieår.;

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Studentene plikter å sette seg godt inn i gjeldende regler.

Studenter som har fått godkjent nærværsplikten og har fått godkjent arbeidskrav, har rett til å fremstille seg til eksamen, jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Eksamensoppgavene tar utgangspunkt i emner det er undervist i, i litteratur (obligatorisk og selvvalgt pensum) og praksisstudiet. Relevante lover skal være tilgjengelig i eksamenslokalene ved muntlig eksaminering.

Ved sosionomutdanningen avholdes i hovedsak integrerte eksamener. Det er ikke grunnlag for å innvilge fritak for deler av eksamen ved integrerte eksamener.

Studenten melder seg opp til eksamen ved å bekrefte utdanningsplanen for inneværende semester. Ved ny/utsatt eksamen må studenter selv melde seg opp via Studentweb.

Det vises til generell informasjon om eksamen.

Vurderingsformer

Vurderingsformer som benyttes er skriftlig eksamen under tilsyn, individuell hjemmeeksamen, eksamen i gruppe, muntlig eksamen og oppgaveskriving over en lengre periode, eller en kombinasjon av disse.

Vurderingsuttrykk

Som vurderingsuttrykk brukes enten en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eller vurderingsuttrykket Bestått/Ikke bestått. For detaljert beskrivelse av karakteruttrykket Bestått/ Ikke bestått, se emnene Prosjektarbeid , og Profesjonell samhandling . Praksis blir vurdert med Godkjent/ Ikke godkjent.

Eksamensspråk

Eksamen skal normalt besvares på bokmål eller nynorsk. Studenter fra Sverige eller Danmark kan skrive på sitt morsmål. Studenter som velger emnet Child Welfare and Creative Methods in Social Work i stedet for emnet Prosjektarbeid i 2. studieår må skrive eksamen på engelsk. Studenter som har sin prosjektperiode i utlandet, må skrive prosjektrapport på engelsk. Unntak her er grupper som har vært i Sverige eller Danmark.

Sensorordninger

Det benyttes både interne og eksterne sensorer på hver eksamen. Hvordan sensorer benyttes, beskrives nærmere under hvert emne.

Tillatte hjelpemidler til eksamen

Tillatte hjelpemidler som kan benyttes er presisert under de ulike emnene.

Begrunnelse og klageadgang

Kandidaten har rett til begrunnelse og rett til å klage på karakterfastsetting og/ eller formelle feil ved eksamen, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler §§ 5-2, 5-3 og 3-9 og i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet §§ 7-3 og 7-4. Studenter som ønsker å forbedre karakteren kan normalt bare melde seg opp til ordinær eksamen jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet § 5-2.

Vitnemål

Etter fullført studium får studenten tildelt vitnemål med alle sluttkarakterer på de emnene som danner grunnlaget for graden. Emnene i tabellen under inngår på vitnemålet.