Early Literacy and Mathematics 1 Programme description

Begynneropplæring skal gi lærere som jobber i skolen oppdatert og forskningsbasert kompetanse i begynneropplæring, med særlig vekt på lesing, skriving og regning. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse både faglig og sosialt. Studiet legger vekt på sammenhenger mellom de ulike fagområdene i begynneropplæringen, og vil utvikle lærernes kompetanse til å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Hvordan elevene de første skoleårene utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse er et sentralt tema.

Studiet er forankret i nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning for 1.-7.trinn og i læreplanverket for grunnopplæringen, Kunnskapsløftet (LK06). Studiet tar sikte på å kvalifisere til arbeid med begynneropplæring på 1. til 4. klassetrinn. Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning 2016 - 2025.

Det flerkulturelle perspektivet er gjennomgående i studiet. Det gjelder blant annet drøfting av ulike måter å legge til rette for begynneropplæring i og på tvers av fag for alle elever; majoritetsspråklige og minoritetsspråklige. Arbeidet med digitale ferdigheter er òg sentralt i sammenheng med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter. IKT er derfor integrert i studiet, både som et eget tema, som redskap i studentenes egen læringsprosess, og i erfaringsdeling og diskusjon knyttet til faglige emner og utforming av læringsaktiviteter for elevene.

Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere. Målgruppe for studiet er lærere som underviser i grunnskolen. Studiet kan også passe for lærere som har studiepoeng i GLSM fra tidligere allmennlærerutdanning, blant annet fordi studiet i begynneropplæring er mer omfattende, baserer seg på nyere forskning, vurdering av nye digitale læringsressurser og stor grad av utprøving i egen praksis.

Opptakskrav er bestått grunnskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning eller barnehagelærerutdanning med tilleggsutdanning for å undervise i barneskolens 1. til 4. trinn (GLSM eller PAPS). Studenter som innvilges studieplass, må være i arbeid som lærer.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.

Begynneropplæring 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av følgende to emner à 15 studiepoeng.

·         BOPP6100 Begynneropplæring 1, emne 1 (høst)

·         BOPP6200 Begynneropplæring 1, emne 2 (vår)

Fagdidaktiske problemstillinger inngår som en viktig del av studiet, som det å bruke og drøfte ulike læringsmiljøer, undervisningsmetoder, hjelpemidler og lærebøker. Studiet gjør studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy.

For mer utfyllende informasjon, se den enkelte emneplan.

Studiet er nettbasert med samlinger og går over to semester. Det er tre samlinger á to dager hvert semester. I tillegg til undervisning blir samlingene brukt til diskusjoner og erfaringsdeling, blant annet med utgangspunkt i praksisopplegg deltakerne gjennomfører på egen skole. Dialogen mellom student og lærer, oppgaveinnleveringer, deling av faglige ressurser og individuell oppfølging fra lærer skjer i nettbasert forum på OsloMets læringsplattform. Deltakerne arbeider selvstendig med teoretiske og didaktiske oppgaver mellom samlingene. Oppgavene knytter sammen teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og praksisaktiviteter i klasserommet. Deltakerne arbeider i faste grupper gjennom hele studieåret. Gruppene støtter hverandre i arbeidet, utveksler erfaringer, kommenterer hverandres innlegg og diskuterer faglig i digitalt diskusjonsforum.

Arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, filmvisninger, prosjektarbeid, gruppearbeid, seminarer, praktisk arbeid med mer. Studentene må regne med å utføre mye praktisk arbeid i grupper og individuelt. Den enkelte student må innstille seg på at det også kan være nødvendig å avsette tid til studiearbeid på ettermiddagen og kvelden.

Undervisningen er organisert slik at det både gis felles teoriforelesninger gjennom hele semesteret, samt undervisning gruppevis.

Alle emnene består av arbeidskrav som må være godkjent før man kan fremstilles seg til vurdering. Det forventes at studentene trekker med seg medieteoretisk refleksjon i det praktiske arbeidet med medieproduksjoner.

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Studentene på studiet kan ta ett semester som utveksling ved våre samarbeidsinstitusjoner i Norden, Europa og resten av verden. Produksjoner i emnene kan også gjennomføres i utlandet etter nærmere avtale.

Det er et ønske å motivere studentene til å gjennomføre deler av studiet ved en utenlandsk undervisningsinstitusjon. Utdanningen underviser et valgfritt emne og et obligatorisk emne på engelsk fjerde semester, til sammen 30 studiepoeng. Utenlandske studenter på innveksling følger disse emnene.

Studentutveksling og utenlandsopphold

Studier ved utenlandsk universitet/høgskole legges til 4. eller 5. semester, og erstatter da enkeltmoduler eller ett helt semester. Før studentene tar utenlandske delstudier, må de søke om å få disse godkjent jf. de krav som til enhver tid gjelder ved OsloMet - storbyuniversitetet. Gjennomførte og beståtte studier ved godkjent utenlandsk undervisningsinstitusjon krediteres som del av bachelorgraden.

Utdanningen har egne avtaler i Norden og Europa innenfor stipendprogrammet Erasmus. Studentene kan også benytte seg av OsloMet - storbyuniversitetets generelle avtaler med institusjoner utenfor Europa. Flere opplysninger om samarbeidsinstitusjoner og muligheter for utvekslingsopphold finnes på OsloMet - storbyuniversitetets og fakultetets hjemmesider.

Utvekslingsopphold kan også legges til sjette semester, men det må da først søkes om å ta bacheloroppgaven i femte semester. I tillegg til bacheloroppgaven tar man et av de valgfrie eller det obligatoriske emnet i femte semester. Eventuelt kan et emne som tilsvarer bacheloroppgaven ved utvekslingsinstitusjonen forhåndsgodkjennes for sjette semester.

Høst: BOPP6100 Begynneropplæring 1, emne 1. Individuell muntlig eksamen. A-F.

Vår: BOPP6200 Begynneropplæring 1, emne 2. Skriftlig gruppeeksamen. A-F.

Vurderingskriterier

A: Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et svært godt skriftlig og muntlig språk og svært god evne til å presentere fagstoff.

B: Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et meget godt skriftlig og muntlig språk og meget evne til å presentere fagstoff.

C: Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et godt skriftlig og muntlig språk og god evne til å presentere fagstoff.

D: Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har et nokså godt skriftlig og muntlig språk og nokså god evne til å presentere fagstoff.

E: Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Har tilfredsstillende skriftlig og muntlig språk på et minimumsnivå og tilfredsstillende evne til å presentere fagstoff på et minimumsnivå.

F (ikke bestått): Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i begynneropplæring. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagområdets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø. Tilfredsstiller ikke krav til skriftlig og muntlig språk og evne til å presentere fagstoff.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.