EPN-V2

Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen Programplan

Engelsk programnavn
Physical and Motor Development and Activity Early Childhood Education
Gjelder fra
2025 HØST
Studiepoeng
30 studiepoeng
Varighet
2 semestre
Programhistorikk

Innledning

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker å videreutvikle din kompetanse om barns utvikling av motorikk og barns behov for bevegelse i barnehagen. En barnehagelærer skal kunne støtte barn slik at alle barn blir trygge på egen kropp, får en positiv selvoppfatning og blir kjent med egne følelser. Du får inngående innsikt i hvordan du kan tilrettelegge og utvikle barnehagens fysiske miljø inne og ute. Emnet passer godt for deg som ønsker å legge til rette for og å stimulere til fysisk aktivitet, lek, utfoldelse og mestringsopplevelse for enkeltbarn og barnegrupper. Studiet legger vekt på dialog og refleksjon knyttet til ulike temaer, slik at du får et godt grunnlag til å reflektere rundt problemstillinger du møter i ditt pedagogiske arbeid.

Emnet presenterer og drøfter nyere forskning og ulike perspektiver på barns kroppslige lek og læring.

Utdanningen skal bidra til at studentene får inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige teori og metode og samtidig kan anvende kunnskapen på nye områder. Gjennom studiet skal studentene få innsikt i hvordan kropp og bevegelse kan inngå i tverrfaglige utviklingsprosjekt. Studiet gir innsikt i ulike perspektiver, tradisjoner, verdier og normer for fysisk aktivitet og lek i ulike fysiske miljø. Det vil være progresjon i gjennomgående temaer for å sikre at studenten kan gi et pedagogisk tilbud tilpasset barnas alder og behov og reflektere over ulike tilnærminger og teorier.

Studentene skal få erfaringer med å vurdere og analysere det de lærer i studiet i tråd med innholdet i Rammeplan for barnehagen. Med utgangspunkt i rammeplanens verdigrunnlag vil temaer som barn og barndom, demokrati, mangfold og respekt, likestilling og likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, inngå i studiet på et overordnet og tverrprofesjonelt nivå.

Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen (30 studiepoeng) er en samlingsbasert videreutdanning på masternivå over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Fysisk-motorisk utvikling og aktivitet i barnehagen etter opptak på masterprogrammet i barnehagekunnskap.

Opptakskrav

Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i refleksjon, kunnskapsdeling i profesjonsfellesskap og utprøving på eget arbeidssted. Det er derfor et krav at studenten arbeider i barnehage, eller har kontakt med en barnehage der det er mulig å gjennomføre arbeidskrav som er del av videreutdanningen, under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver, eller barnehagen der arbeidskrav skal gjennomføres.

Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):

  • grunnskolelærer for trinn 1–7 eller tidligere allmennlærerutdanning
  • faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
  • spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
  • Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk

Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.

For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn ledige studieplasser, rangeres søkere etter karakterpoeng fra bachelorutdanning. Søkere som har fått innvilget tilretteleggingsmidler fra Utdanningsdirektoratet (Udir), får 5 tilleggspoeng.

Læringsutbytte

Se emneplanen.

Innhold og oppbygging

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om ulike modeller innenfor interaksjon mellom menneske, teknologi, samfunnsdeltakelse og miljø
  • har bred kunnskap om teorier, perspektiver, modeller og metoder for å utvikle løsninger for personer med nedsatt funksjon
  • har inngående kunnskap om ulike prinsipper av betydning for utforming og tilgjengelig tilrettelegging
  • har inngående kunnskap om læring i komplekse systemer og hvordan disse innvirker på hverandre
  • har inngående kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming
  • har kunnskap om praktiske konsekvenser av funksjonshemming
  • har inngående kunnskap om velferdsteknologi i en samfunnsmessig kontekst

Ferdigheter

Studenten

  • kan identifisere og kritisk analysere interaksjon mellom menneske, teknologi og miljø for å bidra til løsninger for bruk av assisterende teknologi for personer med funksjonsnedsettelser
  • kan identifisere, analysere, gjennomføre og evaluere tilrettelegging av teknologiske løsninger i samarbeid med brukere
  • kan bidra til utvikling av brukerorienterte tjenester innen velferdsteknologi
  • kan bidra i en innovasjonsprosess for å utvikle nye tekniske løsninger i samarbeid mellom tjenesteapparat og næringsliv basert på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis
  • kan jobbe systematisk og gjennomføre et selvstendig utviklingsprosjekt

Generell kompetanse

Studenten

  • kan iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og sektorovergripende samarbeid for å bidra til koordinerte tjenestetilbud
  • kan analysere, begrunne og formidle brukerbehov og etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø
  • kan utøve kunnskapsbasert praksis i henhold til politiske, faglige, juridiske, økonomiske og organisatoriske føringer som gjelder for privat og offentlig virksomhet på individ- og systemnivå
Valgfritt emne Løper over flere semestre

1. studieår

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet, som består av to obligatoriske emner, gjennomføres på deltid i løpet av to semestre. Det arrangeres to samlinger av fem dagers varighet hvert semester, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer per uke. Gjennomført studium gir 30 studiepoeng.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Undervisningen i emnet Menneske og teknologi gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studentene tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

I emnet VETEK6100 skal studentene også arbeide med et prosjekt som strekker seg over hele semesteret, jf. emneplanen.

Vurdering og sensur

OsloMet - storbyuniversitetet har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Student- utveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 30 studiepoengs omfang.

Øvrig informasjon

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.