YLRM1100 Ernæring og kosthold Emneplan

Faget skal gi undervisningskompetanse i programfagene råvarer, produksjon og kvalitet, råvarer og produksjon og kosthold, ernæring og helse innen restaurant- og matfagene og hovedområde mat og livsstil og mat og kultur i grunnskolefaget mat og helse.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Benevnelser i parentes referer til læringsutbyttebeskrivelser i rammeplan for yrkesfaglærerutdanning.

Kunnskap

Studenten

• har kunnskaper om arbeidsmetoder/verktøy og prosesser innen matteknologi og kosthold som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen (K2)
• kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen matteknologi og kosthold med relevans for lærerprofesjonen og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet (K7)

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle sine yrkesfaglige, yrkesdidaktiske og matfaglige kunnskaper (F1)
• kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8.-13. trinn) (F4)
• kan bruke relevante forskningsresultater innen mat, ernæring og måltidskunnskap for å treffe begrunnede valg (F7)

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger innen matteknologi og kan formidle fagstoff innen matteknologi og kosthold skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer (G1)
• har innsikt i fellestrekk og ulikheter mellom de ulike yrkene innen restaurant- og matfagene (G5)

Emnet handler om

• råvarer og produksjonsprosesser med fokus på trygg mattilvirkning og ernæringsmessig kvalitet
• næringsmidler som kulturbærer
• mat til ulike grupper
• bruk av digitale verktøy for å sammenlikne og vurdere ernæringsmessig kvalitet
• formidlingsmetodikk i fag- og yrkesopplæring

Arbeids- og undervisningsformene som benyttes er varierte og ulike og består av forelesning, dialog, gruppearbeid, laboratorieøvelser med næringsmidler, oppgaveløsning, digitale verktøy.

Praksis

To dagers yrkespraksis. Gjennomføring av yrkespraksis beskrives i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer, Praksisopplæring.

• En individuell skriftlig rapport og en muntlig presentasjon i gruppe. Et av arbeidskravene knyttes til yrkespraksis. Rapporten skal være på 2000 ord +/- 20 prosent og presentasjonen har en varighet på ca. 20 minutter.
• Studentene dokumenterer valg av litteratur gjennom referanselisten. Det beregnes 60 til 70 sider litteratur per studiepoeng.

Alle arbeidskrav som er synliggjort i emnebeskrivelsene må være godkjent før eksamen kan gjennomføres. Et ikke-godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til godkjenning ytterligere to ganger.

Krav til deltakelse

Jamfør begrunnelsen i kapittel 8 stilles det krav til minst 80 prosent deltakelse i klassesamlingene. Fravær utover denne grensen kan kompenseres med ekstra arbeidsoppgaver etter søknad og vurdering av faglærer.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager. 2000 ord +/- 20 prosent etter retningslinjer gitt av faglærer.

Eksamen vurderes etter gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.

Ny og utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Pensumliste

Arbeidsformen, arbeidskravene og eksamen i emnet er problem- og oppgavebasert. Se nærmere redegjørelse i kapittel 6 Studiets arbeids- og undervisningsformer.

Den oppgitte litteraturen dekker emnet, men er likevel å anses som en anbefaling og en inngang til emnets innhold. Basert på arbeidsformen, arbeidskrav, eksamen og læringsutbyttebeskrivelser i emnet velger og dokumenterer studentene bruk av hele, eller deler av den anbefalte litteraturen.

Bere, E. & Øverby, N. C. (2011). Om mat og ernæring. En introduksjon til hva man bør spise. (2011). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Dahlback, J., Hansen K., Sund, G. H. & Sylte, A. L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP) - veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag på Vg1. Rapport fra aksjonsforskningsprosjektet KIP - team DH, Skriftserien. Oslo: Høgskolen i Akershus.

Fagerli, R. A., Nordbotten, A., Borgejordet, Å., Vesterhus, K. N., Løken, E. B. & Trygg, K., Avdeling for ernæringsvitenskap, U. (2008). Matvaretabellen (3. utg.). Oslo: Gyldendal undervisning.

Granum, P. E. (2015). Matforgiftning. Smitte gjennom mat og vann. (4. utg.) Oslo: Cappelen Damm AS.

Hannisdal, M. & Ringnes, V. (2011). Kjemi for lærere. Naturfag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn.Oslo: Gyldendal.

Helsedirektoratet. (2012). Kostholdshåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten.Oslo: Helsedirektoratet.

Hemmer, E., Askim, M., Lynum, L., Karlsen, H., Nordeng, A. & Nybraaten, G. (2001). Næringsmiddellære: råstoff, produksjon og ferdigvarer: næringsmiddelteknikk- teknisk fagskole . Oslo: Yrkeslitteratur.

Hiim, H., & Hippe, E. (2009). Undervisningsplanlegging for yrkesfaglærere (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Imsen, G. (2009). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Ledsaak, O. & Eben, B. (2010). Råvarenes teknologiske egenskaper Småskrift (Vol. nr. 5/2010, s. 155 ). Lillestrøm: Høgskolen i Akershus.

McGee, H. (2010). Modern gastronomy A to Z: a scientific and gastronomic lexicon. Spania: Alícia Foundation elBullitaller.

Pedersen, J. I., Hjartåker, A. & Anderssen, S. (2009). Grunnleggende ernæringslære . Oslo: Gyldendal akademisk.

Pedersen, T. (2005). Kemien bag gastronomien (2. utg.). København: Nyt Nordisk Forlag. Arnold Busck.

(Pensumliste ajour: 01.07.2016)