YFRM1200 Yrkesfaglige kjerneelementer og ledelse av læringsprosesser Emneplan

Emnet handler om kompetanseanalyse og yrkesteori tilpasset utdanningsprogrammet, samt læreplananalyse og undervisningsplanlegging. Det vil handle om å bruke yrkesfaglig kompetanse i veiledning av elever og lærlinger i opplæringssituasjoner. Ledelse av læringsprosesser i egen klasse, planlegging med begrunnelse, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av undervisning og læring i skole og arbeidsliv. Innholdet knyttes til opplæringens overordnet del, verdigrunnlag og kjerneelementer. Prosjektarbeid, relasjoner, kommunikasjon, gruppeprosesser og konflikthåndtering. Bruk av yrkesrelevant yrkeskunnskap og profesjonsfaglig digital kompetanse.

Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

;

Kunnskap

Studenten

• kjenner læreplanverket, skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag
• kjenner til kompetansebehov sett i et bransje- og samfunnsperspektiv
• har kunnskap om bruk av IKT og annen aktuell teknologi innenfor restaurant- og matfag

;

Ferdigheter

Studenten

• kan lede læringsprosesser i skole og arbeidsliv
• kan planlegge, gjennomføre, vurdere og lede yrkesrelevant undervisning i skole og arbeidsliv med utgangspunkt i didaktisk relasjonstenkning
• kan veilede elever og lærlinger i konkrete opplæringssituasjoner
• kan anvende profesjonsfaglig digital kompetanse i yrkesopplæringen
• kan legge til rette for gode samhandlings- og gruppeprosesser

;

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for og lede læring i skole og arbeidsliv, med utgangspunkt i yrkenes kvalifikasjonskrav, gjeldende læreplaner og styringsdokumenter
• kan kommunisere og samarbeide med skolen, bedriften og samfunnet om å lede og organisere opplæring og faglig utvikling på yrkesområdet
• kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø

• Planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere yrkesrelevant undervisning. Kunne bruke relevante pedagogiske modeller for planlegging, gjennomføring og dokumentere undervisning, planlegging av yrkesopplæring samt pedagogiske bruk av motivasjonstiltak som tiltak for å redusere bortvalg og frafall. Bruk av ulike undervisningsmetoder som er relevant for fag og yrkesopplæring
• Styringsdokumenter. Kunne anvende styringsdokumenter, lovverk og forskrifter som er relevante for utdanningen
• Analyse av relevant yrkeskompetanse. Hva kjennetegner en god yrkesutøver. Hvilke ferdigheter, kunnskaper og egenskaper er viktige i de ulike restaurant- og matfagyrkene?
• Observasjon og kartlegging. Elevkartlegging som forutsetning for yrkesrettet opplæring. Kunne bruke ulike metoder for observasjon og kartlegging av elever i restaurant- og matfag
• Teoriforankring av relevant yrkeskunnskap med vekt på råvarekunnskap og produksjonsprosesser. Fokus på trygg mattilvirkning, ernæring, mikrobiologi og hygiene.
• Profesjonsfaglig digital kompetanse. Kunne anvende relevante digitale verktøy i undervisningen
• Prosjektarbeid og prosjektorganisering. Organisere og gjennomføre yrkesfaglige og yrkesdidaktiske prosjekter

Praksis

20 dager pedagogisk praksis, (jf. praksisguiden for pedagogisk praksis)

10 dager yrkesfaglig praksis

Praksis er valgfag som tilbys i henholdsvis 5. og 6.semester.

Studenten får hjelp til å finne og søke relevant praksis, men har selv ansvar for å ordne praksissted, og må i samarbeid med praksisstedet bestemme tid, sted og oppgaver. Praksis er normalt ulønnet.

Praksisoppholdet varer i 5. semester i 4 uker og i 6.semester normalt i 9 uker, men det kan tilrettelegges for den enkelte student.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:

;

• Arbeidskrav 1:;Undervisningsøvelse i grupper på tre studenter knyttet til teoretisk yrkeskunnskap for medstudenter i grupper. Hensikten er å formidle yrkesteoretiske kunnskap. Omfang: 10-15 minutter pr. gruppe
• Arbeidskrav 2:;Individuell dokumentasjon og refleksjon fra egen pedagogisk praksis med konkrete eksempler (oppgavetekster, undervisningsplaner, vurdering mm). Hensikten med arbeidskravet er å se sammenhenger, fordype seg i aktuell teori og reflektere over egen læring. Omfang: 2000 ord +/- 10%
• Arbeidskrav 3:;Individuell dokumentasjon fra yrkesfaglig praksis i ett yrke utenfor eget fagbrevområde med fokus på yrkesidentitet og yrkesutøvelse. Det skrives en dokumentasjon med refleksjon. Hensikten med arbeidskravet er å fordype seg i yrkene utenfor eget fagbrevområde. Omfang: 800 ord +/- 10%

Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.

;

Obligatorisk tilstedeværelse

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.

Prosjekteksamen i gruppe på tre til fire studenter.

Eksamen består av skriftlig rapport fra et yrkesfaglig og yrkesdidaktisk prosjekt knyttet til utvikling av forståelse for sammenheng mellom yrkes- og profesjonsteori og yrkesopplæring. Omfang: 4000 ord +/-10%.

;

Ny og utsatt eksamen

• Ved sykdom arrangeres eksamen som ved ordinær eksamen, dersom det ikke kan dannes grupper legges det til rette for individuell gjennomføring
• Ved karakteren ikke bestått kan omarbeidet versjon leveres til sensur inntil en gang
• Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet
• Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Eksamen vurderes til Bestått/ikke bestått.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.