Programplaner og emneplaner - Student
YFHD1100 Profesjon- og yrkesfag i et opplæringsperspektiv Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Professional and vocational subjects in a training perspective
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i yrkesfaglærerutdanning
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Arbeidskrav er alle former for arbeider/aktiviteter som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen eller gjennomføre praksisstudier. Det vises til emneplanene for nærmere informasjon om hvilke arbeidskrav som gjelder i det enkelte emnet.
Hensikten med arbeidskravene er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling i studiet, stimulere studenten til å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og legge til rette for samhandling og kommunikasjon om faglige spørsmål.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er obligatorisk tilstedeværelse innenfor områder som er vesentlige for å ha kompetanse som spesialsykepleier. Dette medfører at det er krav om til sammen 80 % tilstedeværelse i timeplanfestet aktiviteter som er merket obligatorisk.
Tilbakemelding
Studenten får skriftlig og/eller muntlig tilbakemelding fra faglærer og/eller medstudent på de skriftlige besvarelsene ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form (se vurdering av skriftlige arbeider under kapittel om Vurdering og sensur).
Godkjenning
Arbeidskrav vurderes til godkjent - ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til ikke godkjent, vil det normalt bli tilrettelagt for ett nytt forsøk før ordinær eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Dersom studenten overskrider angitt fraværsgrense eller er fraværende ved gjennomføring av obligatoriske aktiviteter, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres, f.eks. gjennom individuelt fremlegg/presentasjon eller annet skriftlig arbeid. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, kan dette gi forsinkelse i studentens utdanningsløp.
Forkunnskapskrav
Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Vurderingsformene skal ivareta en kontinuerlig prosess med et tosidig formål: fremme læring og dokumentere studentenes kompetanse som tilstrekkelig i forhold til gjeldende læringsutbytte. Ved å gi studenten kvalifiserte og hyppige tilbakemeldinger både på prosesser og produkter, vil informasjon om oppnådd kompetanse kunne skape motivasjon til videre innsats og avdekke eventuelle behov for justering av læringsformene.
Det gjennomføres én summativ vurdering avslutningsvis i hvert emne. Vurderingen tar utgangspunkt i emnets læringsutbytte, og man vurderer om studenten har oppnådd det angitte læringsutbyttet.
I dette studiet brukes i hovedsak følgende vurderingsformer:
Skriftlig eksamen under tilsyn
Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.
Hjemmeeksamen
Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen. Kan gjennomføres individuelt eller i grupper.
Prosjekteksamen
Går over hele eller store deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.
Vurdering i praksisstudier
Veiledede praksisstudier, som vurderes i tråd med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Vurderingene gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved universitetet.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykkene som brukes er Bestått-Ikke bestått eller gradert karakter A–F, der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter, og F er Ikke bestått. Ved gruppeeksamen får gruppen samme karakter.
Ny og utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppe-eksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.
Klage på karakter
Sensuren ved skriftlig eksamen kan påklages. Ved gruppeeksamen vil resultatet av klagen bare ha konsekvenser for den eller de som har klaget. Øvrige studenter i gruppen beholder sin opprinnelige karakter.
Vurdering av skriftlige arbeider
Skriftlige arbeider som arbeidskrav og eksamensbesvarelsen vurderes ut fra kriteriene faglig relevans, teoretisk kunnskap, fordypning, etisk refleksjon, selvstendighet og besvarelsens form.
Faglig relevans:
Besvarelsen skal ha en relevant faglig referanseramme og vise anvendelse av teoretisk og praktisk kunnskap knyttet til problemstillingen. Den skal være knyttet til spesialsykepleierens funksjons- og ansvarsområder.
Teoretisk kunnskap:
Besvarelsen skal vise kunnskap både innenfor spesialsykepleierens selvstendige funksjon og delegerte funksjon (medisin). Den skal inneholde relevant faglig dokumentasjon fra pensum og annen relevant litteratur og forskning.
Fordypning:
Studenten skal utdype og drøfte ulike forhold som virker inn på problemstillingen, samt drøfte hvordan kunnskapen som er kommet frem, kan anvendes i klinikken. Kliniske erfaringer og litteratur skal brukes som grunnlag for drøfting av oppgaven. Besvarelsen må svare på problemstillingen.
Etisk refleksjon:
Etiske momenter knyttet til problemstillingen skal drøftes.
Selvstendighet:
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger, og innholdet skal være saklig, kritisk og analytisk, med drøfting av standpunkter og påstander.
Besvarelsens form:
Besvarelsen skal bære preg av orden, god skriftlig fremstilling, et klart og tydelig språk med bruk av fagterminologi samt forskriftsmessig oppbygning og form.
Studenten har kun krav på tilbakemelding hvis besvarelsen er utført innen den frist som er satt.
Vurdering i praksisstudier
Formativ vurdering (fortløpende vurdering) av studenten gjennomføres fortløpende i alle praksisstudiene. Vurderingen skal gi råd og veiledning ved å fastslå progresjon, beskrive studentens sterke sider og gjøre oppmerksom på områder studenten bør arbeide videre med. Den skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammefaktorer ved praksisstedet, emnets læringsutbytte, studentens konkretisering av læringsutbyttet og veiledningens innhold. Praksisveileder leverer skriftlig vurdering av studenten fra dager eller perioder veiledning har vært gjennomført.
Det forventes progresjon i studentens læring gjennom praksisstudiene. Studenten skal etter hvert vise klar faglig fremgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige analyser og vurderinger i utøvelsen av spesialsykepleie. Kravet om gradvis økende selvstendighet vises i læringsutbyttet gjennom uttrykkene «under veiledning», «med noe veiledning» og «selvstendig». Progresjonen i studentens læring vises også gjennom forventninger om at studenten skal beherske stadig flere områder innenfor spesialsykepleien.
Studentene leverer selvvurdering slik det er beskrevet i emneplan. Dette danner en del av grunnlaget for midtveis- og sluttvurdering.
Summativ vurdering (produktvurdering) gjennomføres avslutningsvis i hvert praksisemne. Vurderingene tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet. Hensikten med disse vurderingene er:
- å kontrollere at studenten oppfyller læringsutbyttet for emnet
- å drøfte hvilke muligheter og begrensninger studenten har møtt på praksisstedet
- å klargjøre styrke og svakheter og hvilke endringer som må gjøres for at studenten skal oppfylle emnets læringsutbytte når emnet vurderes til ikke bestått
Praksislærer planlegger vurderingene sammen med praksisveileder. Studenten skriver sin egen vurdering ut ifra utdanningens vurderingsskjema. Denne vurderingen – sammen med vurderingene fra praksislærer og praksisveileder – danner grunnlaget for om studenten har bestått praksisemnet eller ikke. Endelig vedtak om bestått-ikke bestått fattes av universitetet.
Vurderingskriterier for ikke bestått praksis
Studenten:
- har ikke overholdt tilstedeværelseskravet eller uteblitt fra praksis uten gyldig grunn og uten å gi beskjed
- har ikke oppnådd læringsutbyttet
- studenten viser enten manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
- studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere
- studenten viser truende eller krenkende atferd i praksissituasjonen
- studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg legemidler på ulovlig vis
- studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med praksisstudiet og kommende yrkesrolle
- studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter og/eller kollegaer
- studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning
- har ikke etterspurt eller tatt til følge veiledning, eller vist vilje til å tilegne seg manglende kunnskap eller kompetanse
- har satt pasientens liv og helse i fare ved å gå ut over grensene for egen kompetanse
Bestått praksis forutsetter også at studenten har godkjent arbeidskrav og oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse i praksisemnet. Det kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse.
- Mindre enn 10 % fravær, studenten kan fullføre praksisperioden på vanlig måte
- 10-20 % fravær, studenten kan, hvis mulig, ta igjen praksis man mangler. Dette må avtales med praksisveilederen og praksislærer ved universitetet
- Mer enn 20 % fravær, studenten må gjennomføre hele praksisperioden på nytt
Dersom studenten overskrider fraværsgrensen og leverer dokumentasjon på sykdom eller annet gyldig fravær, kan praksisperioden annulleres og teller ikke som et forsøk. For studenten som ikke har dokumentert gyldig fravær, vil praksis registreres som ikke bestått og telle som et forsøk. I begge tilfeller må studenten ta hele praksisperioden på nytt.
Får studenten Ikke bestått to ganger i praksis, må studenten normalt avbryte studiet. Ellers henvises det til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Læringsutbytte
Innhold
- Lovverk og styringsdokumenter i yrkesopplæringen
- Fellestrekk og særtrekk mellom yrkene i håndverk, design og produktutvikling
- Yrkesidentitet og yrkesstolthet
- Etikk
- Observasjon og kartlegging
- Teoriforankring av relevant yrkeskunnskap
- Skolens og yrkesopplæringens plass og rolle i kultur og samfunn
- Lærerrollen
- Læringsstrategier
;
Praksis
- 10 dager i yrkesfaglig praksis.
Arbeids- og undervisningsformer
Erfaringsdeling, forelesning, øvingsoppgaver, seminar, dialogbasert undervisning, utstilling, gruppearbeid i tillegg til skriftlig dokumentasjon knyttet til yrkesfaglig fordypning i eget fagbrevområde og yrkesdidaktikk.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges i emnet:
Arbeidskrav 1
Kompetansekartlegging. Individuell skriftlig oppgave: Kompetansekartlegging og analyse av yrkesutøvelse og særtrekk i eget yrke. Omfang: 2000 ord +/- 10% + bilder og illustrasjoner. Individuell plan for studiet med utvidet CV legges vedlagt. Hensikten med arbeidskravet er å få en oversikt over studiets omfang, kartlegge egen kompetanse og eget fagbrev/svennebrev område.
;
Arbeidskrav 2
Yrkenes fellestrekk og særtrekk. Skriftlig gruppeoppgave 3 til 5 pr gruppe*: Analyse av særtrekk og fellestrekk mellom yrker som inngår i Vg1 håndverk, design og produktutvikling knyttet til læreplananalyse av gjeldende læreplaner. Omfang:2000 ord +/-10% + bilder og illustrasjoner. Hensikten med arbeidskravet er å få innsikt i yrkene i utdanningsprogrammet.
* Arbeidskravet kan løses individuelt ved sykdom eller lignende
;
Arbeidskrav 3
Øvingsoppgave. Individuell praktisk/teoretisk oppgave. Planlegge, gjennomføre, begrunne, vurdere og dokumentere et praktisk produkt med prosessdokumentasjon i eget fagbrev/svennebrev område. Omfang:1500 ord +/- 10%. Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal utvikle sin faglige kompetanse over fagbrevnivå ved å begrunne, dokumentere, utforske og jobbe praktisk i eget fagbrev/svennebrev område.
;
Arbeidskrav 4
Individuell dokumentasjon og refleksjon fra 10 dager yrkesfaglig praksis med fokus på særtrekk og fellestrekk, produksjon og prosessdokumentasjon. Det skrives en dokumentasjon med bilder og refleksjon pr. yrke (minimum 2, og maksimum 3 yrker). Omfang: 800 ord +/-10% pr. dokumentasjon + bilder/film mm. Hensikten med arbeidskravet er å få innsikt i yrkene som inngår i utdanningsprogrammet.
Arbeidskravene vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. For mer utfyllende informasjon om arbeidskrav se programplanen.
Obligatorisk tilstedeværelse
Det er krav om 80 % tilstedeværelse i alle organiserte undervisningsaktiviteter. Studenter med fravær som overskrider 20 % får ikke avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse, men kan etter avtale med og vurdering av faglærer kompenseres med en faglig oppgave. Yrkesfaglige samlinger og aktiviteter på tvers av kull inngår i fraværsprosenten for menet. For mer utfyllende informasjon om krav til obligatorisk tilstedeværelse se programplanen.
Vurdering og eksamen
Individuell muntlig presentasjon:
- En presentasjon som oppsummer egen læring forankret i relevant teori for emnet (Poster, Power Point, film, utstilling eller lignende). Tid: 30 minutter (15 minutter presentasjon, og 15 minutter til oppklarende spørsmål).
Ny og utsatt eksamen
- Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen
- Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet;
- Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på Studentweb
Hjelpemidler ved eksamen
Alle hjelpemidler tillatt, kilder skal oppgis
Vurderingsuttrykk
Eksamen vurderes til Bestått /ikke bestått.
Sensorordning
Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor vurderer eksamensordning og studiekvalitet, og skriver en tilsynsrapport. Tilsyn for emnet skjer hvert tredje år.