VSHAL6000 Sexual Health and Aging Course description

Videreutdanning i seksuell helse og aldring består av ett emne på masternivå og utgjør 15 studiepoeng. Emnet er tverrfaglig og heldigitalt.

Emnet er relatert til fysiske, psykiske og sosiale aspekter ved seksualitet og seksuell helse hos eldre voksne. Seksuell helse og aldring er et område preget av samfunnsmessige og kulturelle fordommer. Blant annet blir eldre ofte ansett for å være aseksuelle, og fagpersoner har ofte ikke tilstrekkelig og kompetanse på området. Oppmerksomheten om eldres seksuelle helse og seksuelle rettigheter har økt. Likevel er samfunnet fortsatt preget av tabuer rundt eldres seksualitet, og helsevesenet er preget av toveis tabu, hvor verken helsepersonell eller eldre tar opp spørsmål knyttet til temaet seksuell helse. Problemer relatert til fysiske, psykiske og sosiale endringer som påvirker eldres seksuelle helse, tematiseres ikke tilstrekkelig i dag.

Formålet med emnet er å styrke studentenes kunnskap og ferdigheter, og bevisstgjøre deres holdninger, innen temaet seksuell helse og aldring. Fagpersoner må ha kompetanse til å samtale om og bidra til å fremme seksuell helse og seksuelle rettigheter til eldre mennesker. De kan også forhindre seksuell dysfunksjon, og inkludere seksuell helse i behandling og rehabilitering av eldre. Emnet vektlegger hvordan aldring, livsstil, levekår, kjønnsroller, partnerstatus, sykdom og sykdomsbehandling kan påvirke eldres seksuelle helse. Seksuell helse kan også være en ressurs som kan fremme livskvalitet, mot og mestringsevne hos eldre mennesker. Etiske aspekter som eldre menneskers autonomi, verdighet, integritet og sårbarhet i relasjon til seksualitet blir drøftet.

Emnet vil forberede studentene i det å tilrettelegge miljøer, gi råd og veiledning slik at de kan ivareta og fremme enkeltindividers eller gruppers behov innen seksuell helse. Det vil gi studenter fra forskjellige fagområder kompetanse til å utvikle sin egen profesjonelle praksis og utvikle tiltak med sikte på å fremme seksuell helse for eldre. Emnet skal fremme tverrprofesjonelt samarbeid, og kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse om seksuell helse og aldring oppnås gjennom natur-, human- og samfunnsvitenskapelige tilnærminger og perspektiver.

Utdanningen bygger på forskning, erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og brukerstyring, som er i tråd med samfunnets krav.

Relevans for arbeidsliv

Studenten vil etter gjennomført emne ha økt sin profesjonelle kompetanse og kan veilede kollegaer i temaet, delta i faglig forbedringsarbeid og inngå i tverrprofesjonelle team.

Relevans for videre utdanning

Emnet ligger på masternivå og kan etter søknad søkes innpasset i masterstudier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• drøfte seksuell helse og aldring fra ulike perspektiver
• analysere hvordan aldring og sykdom kan påvirke seksuell helse
• beskrive faglige problemstillinger innen temaet seksuell helse og aldring

Ferdigheter 

Studenten kan

• kritisk vurdere informasjonskilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnement innenfor temaet seksuell helse og aldring
• analysere eksisterende teorier, metoder og tolkinger innen temaet
• arbeide selvstendig og bidra i tverrfaglig samarbeid med praktiske og teoretiske problemløsinger innen temaet
• benytte relevante metoder selvstendig i faglig utviklingsarbeid for å opprettholde høy livskvalitet hos bruker/pasient
• gi tilpasset informasjon, rådgivning og veiledning om seksualitet og seksuell helse basert på respekt, åpenhet og inklusjon

Generell kompetanse 

Studenten kan

• formidle selvstendig arbeid innen temaet seksuell helse og aldring
• kommunisere med kollegaer og eldre om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innen temaet
• bidra til inklusjon, nytenking og i innovasjonsprosesser innen temaet
• kritisk vurdere teoretisk kunnskap, forskning, erfaringer og egen praksis

OsloMet har digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å lese emnets litteratur, løse oppgaver, se film, benytte ulike former for e-læringsressurser, skrive innlegg i blogg og delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film, video og tekst. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper.

Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Det inkluderer medstudentrespons og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. Digital samskrivning benyttes for å produsere tekster sammen.

Diskusjonsforum

Studentene skal delta i digitale diskusjoner i sikre kanaler. Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Medstudenter og faglærere bidrar med tilbakemeldinger. Studentene oppfordres til å være aktive i diskusjoner ved eget arbeidssted ved å trekke fagstoff fra emnet inn. Studentinitiert samarbeid vil bli støttet og presentert digitalt.

Webseminarer

Samlinger foregår digitalt. Gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Arbeidskrav er alle former for arbeid, innleveringer, presentasjoner og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. I dette studiet må følgende arbeidskrav være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

Obligatorisk deltagelse

Det er krav om minimum 75 % deltakelse ved digitale samlinger og 100 % deltakelse ved digitale studentpresentasjoner for å sikre at studentene har det nødvendige grunnlaget for å oppnå læringsutbyttene.

Dersom studenten overskrider fraværsgrensen vil emnesansvarlig vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Fravær fra obligatoriske samlinger som ikke kan kompenseres, kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Skriftlige arbeidskrav og presentasjoner

• Individuell skriftlig oppgave på 500 ord (+/-10 %) og presentert muntlig i webseminar.
• Skriftlig oppgave i gruppe på inntil fire studenter, på 1500 ord (+/- 10 %) og presentert muntlig i webseminar. Gruppeoppgaven skal være relevant for emnets vektlegging og dokumentere bruk av litteratur.
• Individuell skriftlig oppgave på 500 ord (+/- 10 %), som inneholder en problemstilling for eksamensprosjektoppgaven samt bakgrunn og begrunnelse for denne.
• Gi en skriftlig og en muntlig medstudentrespons etter gitte vurderingskriterier.

Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, må omarbeides. Dersom annen gangs vurdering ikke godkjennes, kan ikke studenten framstille seg til ordinær eksamen/vurdering.

Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan medføre forsinkelse i studentens utdanningsløp.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform:

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %).

Med utgangspunkt i en godkjent egendefinert problemstilling, relevant og aktuell for praksis, skal studentens eksamensbesvarelse være koblet til emnets læringsutbytter og pensum. Studentene arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Dersom oppgaven vurderes til F (ikke bestått) har studenten anledning til å levere omarbeidet versjon én (1) gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Alle besvarelser vurderes av to sensorer.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.