VPSYDPRA11 Relasjon og omsorg til mennesker med psykisk lidelse Emneplan

Undervisningsspråk: Norsk

Relasjonen mellom psykisk helsearbeider, bruker/pasient og pårørende har stor betydning for å fremme helse og gi omsorg til mennesker som lever med psykisk lidelse. Utøvelsen av psykisk helsearbeid stiller store krav til relasjonelle ferdigheter som inkluderer etisk bevissthet og fagkompetanse.

Formålet med emnet er å gi studentene praktisk innføring og trening i relasjonelle ferdigheter i møte med mennesker med psykisk lidelse. Studenten gjennomfører praksis som skal gi en helhetlig forståelse for sammenhenger mellom rammebetingelser for tjenestetilbudet og utøvelsen av psykiske helsearbeid. I emnet inngår to former for praksis. Emnet avsluttes med innlevering av en fordypningsoppgave med vekt på brukerrelaterte utfordringer og/eller fenomener knyttet til praktisk psykisk helsearbeid.

Praksisstudiet skal normalt gjennomføres på steder som er tilknyttet OsloMet - storbyuniversitetet gjennom inngåtte samarbeidsavtaler. Studenten kan søke om å gjennomføre praksisstudiet på andre steder. Hvis søknaden innvilges, må studenten selv dekke evt. utgifter knyttet til dette. Praksisstudiet kan ikke gjennomføres på eget arbeidssted, dvs. egen enhet, post eller tilsvarende nivå.

Emnet gjennomføres i sin helhet sammen med Videreutdanning i psykisk helsearbeid. For nærmere detaljer om praksis, se programplan for videreutdanning i psykisk helsearbeid.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helsevitenskap - spesialisering i psykisk helsearbeid.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan forstå menneskelige reaksjoner etter krevende livserfaringer og kriser, samt betydningen av disse ut fra anerkjente teorier i psykisk helsearbeid
• kan gjøre rede for brukeres/pasienters og pårørendes juridiske rettigheter, samt helsepersonells og tjenestenes plikter
• kan anvende relasjons- og omsorgsteori for å analysere hvordan holdninger og kommunikasjon påvirker relasjon og omsorg
• kan redegjøre for eksistensielle dimensjoner knyttet til håp og mening i psykisk helsearbeid 

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende relasjonskunnskap til å sette seg inn i brukeres/pasienters og pårørendes livssituasjon
• kan tilrettelegge for målrettet kommunikasjon og samarbeid med brukere/pasienter og pårørende
• kan analysere sammenhenger mellom behandlingsmodeller og arbeidsmåter for å fremme psykisk helse hos brukere/pasienter.
• kan vurdere og drøfte faglige, juridiske og etiske aspekter med brukere/pasienter, pårørende og deres samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra aktivt til pasientrettet- og individtilpasset psykisk helsearbeid uavhengig av bakgrunn, kultur, og nasjonalitet
• kan støtte, veilede og samarbeide med bruker/pasient og pårørende for målrettet å fremme helse og livskvalitet
• kan analysere og korrigere egen yrkesutøvelse basert på egen forforståelse og ny kunnskap
• kan bidra til utvidet kunnskap, innsikt og åpenhet for å fremme psykiske helse
• kan aktivt bidra til mer åpenhet og reduksjon av stigma knyttet til psykisk lidelse

Emnet vil benytte varierte, studentaktive arbeidsformer. Arbeids- og undervisningsformer består av prosjektrettet praksis, veiledet praksisstudier med tilrettelagte læringssituasjoner, simulering, skriftlig og muntlige oppgaver og selvstudier.

Prosjektrettet praksis går over ca. 3 uker. Temaet for prosjektrettet praksis er organisering av psykisk helsetjeneste i et bedringsperspektiv. Studentene arbeider med temaet ved å gjennomføre et prosjekt der de samler kunnskap om og erfaring fra en fagperson i et relevant praksisfelt.

Praksisstudier, hvor studenten utvikler faglige ferdigheter og relasjonskompetanse. Praksisstudier går over 8 uker à 30 timer, totalt 240 timer.

For å fremstille seg til eksamen del 2, må følgende være godkjent:

• presentasjon fra prosjektrettet praksis (individuell eller i gruppe). Omfang ca. 30 min med opponentskap
• individuelt refleksjonsnotat fra praksisstudier. Omfang: 700 ord (+/- 10 %)

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk og andre medietekster kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om språket med fokus på de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i nett- og papiraviser, radio, TV, og i sosiale medier. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper i tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om språket innen ulike medieplattformer som radio, avis (nett og papir), TV, nett og sosiale medier og kjennskap til metoder for å analysere språkbruk.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere problemstillinger knyttet til språket i journalistiske og tilgrensende tekster
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart

Gjennom arbeidskravene skal studentene lære seg å presentere og bruke teori og analysemetoder fra pensum. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Muntlig presentasjon av en pensumtekst. Arbeidskravet løses individuelt eller i grupper. Presentasjonen bør vare i 10-15 minutter.

Arbeidskrav 2: Obligatorisk heldags skriveseminar. Studentene jobber prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samlet lengde på arbeidskravet er 2-3 sider.

Begge arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen en fastsatt frist for at studenten skal kunne framstille seg for eksamen. Dersom et eller begge arbeidskravene ikke gjennomføres eller ikke blir godkjent, kan studenten levere en skriftlig versjon innen en avtalt frist.

Utover arbeidskravene er det ingen obligatorisk aktivitet.