VLL6000 Adult Education and Cultures of Learning Course description

Emneplan godkjent av studieutvalget 11. oktober 2012. Redaksjonelle endringer foretatt 24. september 2015, 7. juli 2016 og 19. august 2016. Gjeldende fra høstsemesteret 2017.

Voksnes læring og læringskultur (30 studiepoeng) er preget av tverrfaglighet og av en tett kopling av teori og empiri. Perspektivene på voksnes læring er integrert i en bred tilnærming med vekt på et globalt og moderne kunnskapssamfunn. En grunnleggende erkjennelse i studiet er at læringsarbeid og læringsprosesser vil bære preg av kulturelt mangfold. Med dette som utgangspunkt er det et mål å utvikle kompetanse for en allsidig pedagogisk praksis i arbeid med voksne i et flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv.

I studieløpet legges det betydelig vekt på studentenes personlige og/eller yrkesmessige erfaring. Studiet prioriterer en caseorientert tilnærming. En slik tilnærmingsmåte skal stimulere studentene til å utvikle handlingsalternativer som er hensiktsmessige i egen profesjonsvirksomhet.

Flerkulturelle og internasjonale perspektiver

For nærmere informasjon, se avsnittet «Innhold».

Kjønns- og likestillingsperspektiv

Integrering av kjønns- og likestillingsperspektivet er viktig for alle som arbeider med flerkulturelle utfordringer. Kjønns- og likestillingsperspektivet vil derfor bli berørt i forbindelse med ulike temaer i studiet.

Etikk

Etiske utfordringer angår alle som arbeider med flerkulturelle spørsmål. Etisk refleksjon bidrar til utvikling av kvalitet i fagutøvelsen. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivåer og i forhold til de temaene som berøres i studiet.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i de utfordringene som stilles til voksne lærende i et moderne flerkulturelt samfunns- og arbeidsliv
• har kunnskap om kulturelle forskjeller med hensyn til pedagogisk atferd, læringsarenaer, læringsstiler og læremidler

Ferdigheter

Studenten

• mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører studieområdet
• kan bruke de faglige ressursene i studiet til å reflektere over egen praksis
• kan påvirke og styrke pedagogiske og institusjonelle praksiser i egen organisasjon på basis av en kultursensitiv tilnærming til slike praksiser

Generell kompetanse

Studenten

• kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement
• kan utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre
• kan gi presise skriftlige redegjørelser og vurderinger relatert til fagfeltet
• viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Voksnes læring og læringskultur (30 studiepoeng) er et deltidsstudium med undervisning organisert over ett studieår. Studiet består av fire samlinger á tre dager – to samlinger per semester. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger og diskusjonsgrupper og deltakelse i elektronisk faglig forum.

Studentene skal skrive refleksjonsnotater relatert til innholdet i hver av de fire samlingene (se avsnittet «Vurdering», under).

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisningen og i refleksjonsnotatene. Eksemplene vil i vesentlig grad være relatert til studentenes eget praksisfelt og til andre relevante erfaringer i eget liv. Det er et mål å bruke eksempler og erfaringer med bred relevans i samfunnet slik at tverrfaglig samarbeid stimuleres når det arbeides med eksempler eller case.

Veiledning gis skriftlig (på Canvas) eller muntlig (se også avsnittet «Arbeidskrav»). Veiledningen skjer når refleksjonsnotater leveres innen fastsatt frist. Veileder kan komme med ideer og forslag og også peke på positive og mindre positive sider ved notatene. Veileders kommentarer kan imidlertid ikke betraktes som en vurdering eller godkjenning. Studentene har anledning til å arbeide videre med de enkelte notatene helt fram til eksamen.

Læringsressurser

Læringsressursene i studiet er en kombinasjon av faglig lesestoff, forelesninger, gruppesamtaler (inkludert elektronisk fagforum), egenproduserte notater og veiledning. Disse faglige ressursene skal til sammen danne et allsidig ressursgrunnlag for studentens individuelle læringsprosesser.

Det er viktig at alle typene av læringsressurser blir benyttet. Det er ingen enkelt ressurs som er ment å tilby det samme som er gitt ved noen av de andre læringsressursene. Forelesningene er for eksempel ikke ment å skulle ”dekke” pensum, men er supplementer og komplementer til de øvrige læringsressursene.

Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individnivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse på egne premisser. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen.

Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter.

For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger samt grensesnitt mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet.

Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse innen sektorovergripende og tverrfaglig teknologisk assistanse rettet mot trygghet, sikkerhet, samfunnsdeltagelse og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030 (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 (2012-1013) Morgendagens omsorg.

Studenter som har gjennomført videreutdanning i velferdsteknologi - bachelornivå, kan fordype seg videre gjennom emnet Individuell tilrettelegging (15 studiepoeng), som inngår i videreutdanning i velferdsteknologi - masternivå.

Avsluttende vurdering avlegges i andre semesteret.

Avsluttende vurdering

Eksamen (30 studiepoeng) er en mappeinnlevering der bearbeidet versjon av de to refleksjonsnotatene vurderes av sensor. Hvert refleksjonsnotat skal ved eksamen være på 4000 ord (+/-10 %). Studentene leverer en mappe bestående av de to refleksjonsnotatene til oppgitt frist. Refleksjonsnotatene skal være ferdig bearbeidet på grunnlag av mottatt veiledning eller skriftlige kommentarer (se avsnittet «Arbeidskrav» over).

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått mappeeksamen.

Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Dersom mappen vurderes til ikke bestått (karakter F), må studenten levere en omarbeidet og forbedret versjon av notatet/notatene som er vurdert til karakteren F.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

C: God. Viser gode kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, ferdigheter og evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper, ferdigheter og har dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmålene.

På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. All undervisning gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi - masternivå.

Forelesninger

Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning.

Seminarer

Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger.

Gruppearbeid

Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner.

Selvstudier

Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon.

Skriftlige oppgaver

For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist.

Internasjonalisering

HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette.

Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang.