VLEDU6000 Ledelse gjennom utvikling og samarbeid Emneplan

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger.

Opptakskrav/forkunnskapskrav

Opptakskrav er bestått lærerutdanning/førskolelærerutdanning eller tilsvarende fra universitet eller høgskole, og pedagogisk veiledning for praksislærere og nyutdannede i barnehage og skole, emne 1 1 (15 studiepoeng), eller tilsvarende. I tillegg kreves minst tre års yrkeserfaring fra skole- eller barnehagesektor etter fullført utdanning. Lærere ved barnehager og skoler som har samarbeidsavtale med Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og veiledere for nyutdannede oppnevnt av barnehage- og skoleeier, blir prioritert ved opptak. Søkere som er aktive praksislærere for studenter ved LUI kan tas opp ved studiet, selv om praksiskravet ikke er oppfylt.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning eller barnehagelærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Veiledning bidrar med en profesjonell støtte i profesjonsutvikling i et krevende og komplekst yrke. Evnen til analyse og utvikling av egen veiledningspraksis står sentralt, samt kompetanse i veiledning i en flerkulturell barnehage og skole.

Innholdet fra pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, modul 1 videreføres og utdypes i modul 2, og det legges større vekt på arbeids­plassen som organisasjon og institusjon. I tillegg skal det arbeides med teorier og begreper som belyser og gir grunnlag for å analysere og reflektere over følgende innholdskomponenter:

Lærerarbeid og pedagogisk virksomhet:

• Observasjon, analyse og vurdering av pedagogisk virksomhet
• Didaktiske og fagdidaktiske problemstillinger

Veiledning i et profesjonsperspektiv:

• Perspektiver på profesjon
• Utvikling av profesjonsidentitet og deltakelse i profesjonelle læringsfellesskap
• Forholdet mellom teori og praksis
• Ulike modeller for kollega- og gruppeveiledning

Veiledning i organisasjoner:

• Organisasjonsforståelse
• Ulike perspektiver på læring på individ- og organisasjonsnivå

Veiledning og etikk:

• Profesjonsetiske problemstillinger
• Kritisk analyse og refleksjon i veiledning
• Tillit og kontroll

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan, under veiledning, drøfte helt kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens vitale funksjoner
• kan, under veiledning, drøfte komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan, under veiledning, drøfte kliniske undersøkelsesmetoder og vurderingsverktøy for å utøve intensivsykepleie
• kan, under veiledning, drøfte hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan, under veiledning, kritisk vurdere pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv
• kan, under veiledning, kritisk vurdere mestringsstrategier ved akutt og/eller kritisk sykdom og død

Ferdigheter

Studenten

• kan, under veiledning, bruke kunnskaper og ferdigheter for å planlegge og utøve intensivsykepleie i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og rammebetingelser
• kan, under veiledning, gjennomføre systematisk overvåking av pasienten
• kan, under veiledning, identifisere, vurdere og analysere tegn og symptomer på endring i akutte og komplekse pasientsituasjoner
• kan, under veiledning, analysere pasientens, ressurser, problemer og behov
• kan, under veiledning, bruke prinsipper for smittevern og iverksette infeksjonsforebyggende tiltak i intensivavdelingen
• kan, under veiledning, analysere risikofaktorer til intensivbehandling, samt iverksette tiltak for å forebygge komplikasjoner og uønskede hendelser
• kan, under veiledning, bruke relevante metoder i kommunikasjon og samhandling med kritisk syke pasienter, pårørende og andre i det tverrprofesjonelle teamet
• kan, under veiledning, redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan, under veiledning, reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle i samsvar med egen kompetanse, etiske prinsipper, personvern og helselovgivningen
• kan, under veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
  • administrere relevant monitoreringsutstyr
  • yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer, som å administrere forordnet non-invasiv og invasiv respirasjonsstøttende behandling, administrere forordnet assistert og mekanisk sirkulasjonsstøttende behandling, administrere forordnet ernæringsbehandling og administrere forordnet nyreerstattende behandling
  • administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring for intensivpasienten
  • administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten
  • bruke og kontrollere medisinsk utstyr og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger
  • utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet
  • sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
  • sikre personopplysninger etter gjeldende lover og forskrifter

Generell kompetanse

Studenten

• kan, under veiledning, anvende kunnskaper og ferdigheter for å ha handlingsberedskap og handlingskompetanse i akutte og kritiske situasjoner
• kan, under veiledning, prioritere og gjennomføre helt eller delvis kompenserende intensivsykepleie ved alvorlig svikt i pasientens ressurser for å ivareta sine grunnleggende behov
• kan, under veiledning, analysere etiske problemstillinger og anvende etisk refleksjon for å ivareta intensivpasienten og pårørende
• kan, under veiledning, dokumentere, kvalitetssikre og formidle faglig informasjon om intensivpasienten
• kan, under veiledning, samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten

Veiledede praksisstudier, selvstudier, simulering og refleksjonsgrupper.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
• Selvvurdering og utfylt vurderingsskjema leveres til midtveis- og sluttvurdering.
• Deltakelse i obligatoriske aktiviteter:
  • Simulering
  • Refleksjonsgrupper

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbytte for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av gjennomføringen av emnet og kriterier for skikkethetsvurdering. For å kunne gi en vurdering av studenten i praksis kreves det 90 % tilstedeværelse. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

Ikke relevant.

Bestått-Ikke bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan vise

• videreutviklet teoretisk og praktisk kunnskap i drama, forming og musikk
• videreutviklet kunnskap om pedagogisk ledelse av barn og personale knyttet til kunstneriske prosesser og kunstdidaktisk forståelse
• utvidet kunnskap om profesjonsnær og praksisrettet forsknings- og utviklingsarbeid
• utvidet kunnskap om yrkesetiske utfordringer knyttet til ledelse av arbeid med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen
• innsikt i politiske og administrative organer som er relevante for barnehagen
• kunnskap om hvordan arbeid med kunst. Kultur og kreativitet kan bidra til inkludering i barnehagen
• utvidet kunnskap om barns varierte kunstneriske uttrykksmåter og kunstfaglige lærings- og danningsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• reflektere rundt ulike sider ved profesjonsutøvelsen generelt og fordypningen spesielt og i stor grad fremstå som profesjonell barnehagelærer
• kan utforske og anvende lek, ulike estetiske virkemidler, verktøy, rom, materialer og teknikker i samspill med de yngste barna
• kan lede, planlegge, tilrettelegge for et kreativt miljø med vekt på fantasi, fortelling, lek og improvisasjon
• kan begrunne og vurdere skapende virksomhet for og med barn i ulike fysiske miljøer i og utenfor barnehagen, i lys av aktuell forskning
• anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehager

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over barnehagen som leke- og læringsarena for barn i et mangfoldig samfunn
• kan utøve kritisk og etisk refleksjon om problemstillinger knyttet til barnehagens innhold og verdigrunnlag
• kan reflektere kritisk over egen betydning og posisjon som leder, rollemodell, formidler og medskaper
• har kjennskap til barnehagepolitiske styringsdokumenter