EPN

VERPRA30 Praksis i faglig fordypning Emneplan

Engelsk emnenavn
Practical Studies Related to Bachelor Thesis
Studieprogram
Bachelorstudium i vernepleie
Omfang
20 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Hovedfokuset er miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering, relatert til vernepleierens arbeidsfelt. VERPRA30 omfatter brukerrettet praksis i reelle yrkessituasjoner. Bacheloroppgaven i VERB3900 utarbeides på grunnlag av erfaringer i VERPRA30. Samarbeid på tvers av virksomheter, nivåer og sektorer, kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser og nytenkning står sentralt i tiltak som skal etableres/videreføres.

Studentene velger selv et relevant fordypningsområde som universitetet tilbyr. Alternativt kan studentene selv foreslå aktuelt fordypningsområde. Studentene skal samarbeide med praksissted og tjenestemottaker(e) om aktuelle problemstillinger som de skal jobbe selvstendig med i emnet.

VERPRA30 omfatter 11 uker brukerrettet praksisstudier i reelle yrkessituasjoner. I tilknytning til dette emnet og emne VERB3900 er det 3 seminaruker forut for praksisstudiene. I disse seminarukene vil det være ferdighetstrening innen blant annet veiledning.  Det fokuseres også på ledelseskompetanse. I disse ukene er det også fokus på prosjektbeskrivelse, datainnsamlingsmetoder, APA-standard og gjennomføring av prosjekter som forberedelse til bacheloroppgaven.

I tillegg skal studentene delta i det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget INTER1300 med arbeidsomfang tilsvarende 1,5 studiepoeng.. «Tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres». Tema det arbeides med er hvordan ulike profesjoner kan samarbeide om og med barn og unge. Dette inkluderer teoretiske forståelser av og forskningsbasert kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres.

INTER1300 ivaretar læringsutbyttebeskrivelser markert med * og skrevet i kursiv.

Læringsutbytter markert med ** dekkes i forberedelsesukene før VERPRA30 og VERB3900.

Forkunnskapskrav

Bestått 2. studieår samt Del 1) Vurderte praksisstudier i emnet VERPRA20.  

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om sentrale teoretiske forståelser av tverrprofesjonelt samarbeid*
  • har kunnskap om det forsknings- og erfaringsbaserte grunnlaget for tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres*
  • kan gjøre rede for lover og forskrifter som er aktuelle for virksomheten ved tjenestestedet
  • kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
  • kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
  • kan beskrive saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
  • kan gjøre rede for virksomhetens rapporterings- og journalsystem
  • kan gjøre rede for tverrfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid tjenestestedet har på tvers av virksomheter, nivåer og sektorer
  • har kjennskap til kunnskapsbaserte metoder som bidrar til å styrke tjenestemottakerens livskvalitet
  • kan gi eksempler på ledelse i organisasjoner ved å anvende atferdsanalytiske prinsipper**

Ferdigheter 

Studenten

  • kan delta aktivt i tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres med utgangspunkt i egen profesjon*
  • kan etablere en felles, tverrprofesjonell plattform for aktivt samarbeid med barn, unge og familiene deres så vel som for eget profesjonsspesifikt bidrag*
  • kan utarbeide prosjektbeskrivelse
  • kan ivareta tjenestemottakeres rettigheter, selvbestemmelse og gi beslutningsstøtte
  • kan anvende relevante metoder i kartleggings- og utredningsarbeid for å identifisere tjenestemottakers mål og behov som grunnlag for tiltak
  • kan utarbeide tiltak som er i tråd med etiske krav, lover og forskrifter for å fremme mestring og deltakelse
  • kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere et kunnskapsbasert opplærings- og/eller omsorgstiltak i samarbeid med tjenestemottaker og andre
  • kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kan beskrive metoder for å følge opp dette systematisk i samarbeid med andre
  • kan veilede, eventuelt gi undervisning til, tjenestemottakere, pårørende, medarbeidere eller andre aktører ved å anvende faglig kunnskap og resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid
  • kan vise veiledningsferdigheter, samt motta og nyttiggjøre seg feedback på egen atferd **
  • kan vise ferdigheter som motiverer medlemmer i en gruppe**
  • kan gi og ta imot konstruktiv feedback på en hensiktsmessig måte **

Generell kompetanse

Studenten

  • har en forståelse av grunnlaget for og nødvendigheten av tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres og av eget profesjonelt bidrag i samarbeide*
  • kan diskutere faglige, etiske og juridiske utfordringer og dilemmaer i miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
  • kan diskutere og nyttiggjøre seg kritisk refleksjon av egen arbeidsprosess og eget samarbeid med andre
  • kan bidra med nytenkning og mulige systematiske kvalitetsforbedrende arbeidsprosesser, inkludert bruk av digitale og velferdsteknologiske muligheter og løsninger, i samarbeid med tjenestemottakere, pårørende, andre tjenesteytere og aktører
  • kan diskutere profesjonsrollen i en tverrfaglig kontekst og kan initiere og bidra til tverrprofesjonelt- og tversektorielt samarbeid
  • kan utveksle faglige synspunkter og erfaring og bidra til utvikling av god praksis

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene omfatter ekstern praksis, forelesninger, gruppearbeid, selvstudium og ferdighetsøvelser knyttet bl. a til veilederferdigheter og møte- og gruppeledelse. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet.

I INTER1300 «Tverrprofesjonelt samarbeid om og med barn, unge og familiene deres» inngår digitale læringsressurser, herunder digitale ressursforelesninger med forelesere på tvers av utdanninger, aktuelle case og eksempler. Videre inngår casearbeid, observasjoner og oppgaver knyttet til tverrprofesjonelt gruppearbeid og til selvstudier.

 

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

  • tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
  • miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
  • helsefremming, omsorg og helsehjelp,
  • tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
  • innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det en praksisforberedende uke forut for praksis og en uke etterarbeid etter endt praksis i de to første praksisemnene. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

  • deltakelse i gruppearbeid med ferdighetsøvelser forut for praksis, grupper på 6 studenter

  • deltakelse i gruppepresentasjon av individuell video forut for praksis, grupper på 6 studenter

  • prosjektbeskrivelse på inntil 1000 ord for bacheloroppgaven*

  • deltakelse i undervisning knyttet til valgt fordypningstema - 80 prosent tilstedeværelse

  • deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90 prosent tilstedeværelse

  • vurdert i henhold til skikkethetskriterier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning

  • innleverte utfylte og signerte praksisdokumenter etter gitte kriterier

  • arbeidskrav beskrevet i INTER1300 se nettsiden til INTERACT: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact 

*Hvis prosjektet studenten deltar på endres etter at opprinnelig prosjektbeskrivelse er godkjent, må studenten levere ny prosjektbeskrivelse til godkjenning innen gitte frister.

Vurdering og eksamen

Vurderte praksisstudier:

Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studentens oppnåelse av læringsutbyttene i praksisemnene. For å kunne gi en vurdering av studenten kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse i praksis.

Ny og utsatt vurdering:

«Ikke bestått» praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisemnet på nytt, med unntak av INTER1300, så fremt den er godkjent

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksis forutsetter at tre elementer er bestått:

  • Obligatorisk tilstedeværelse
  • Læringsutbytter
  • Skikkethet

Bestått praksis forutsetter at studenten har oppfylt kravet til obligatorisk tilstedeværelse. I praksisemnene kreves det minimum 90 prosent tilstedeværelse. Dersom fraværsgrensen overskrides, kan studenten ta igjen manglende praksis/undervisning, forutsatt at dette er praktisk mulig. Dersom fraværet ikke kan kompenseres må perioden tas igjen i sin helhet. Dette fører til forsinkelse i studentens studieprogresjon.

Hjelpemidler ved eksamen

Ikke relevant

Vurderingsuttrykk

Bestått - ikke bestått

Sensorordning

Faglærer etter innstilling fra praksisveileder.

Emneoverlapp

-