VERPRA20 Praksis i miljøterapeutisk arbeid Emneplan

I dette emnet skal studenten integrere kunnskap fra tidligere emner og anvende vernepleierens arbeidsmodell i praksis. Studentene skal sette seg inn i rammer for tjenesteyting og ivareta brukermedvirkning/gi beslutningstøtte. Studentene får erfaring med betydningen av flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid knyttet til sammensatte problemstillinger. Hovedfokus er deltagende observasjon, kartlegging og vurdering av behovet for endringsarbeid. Studentene skal delta på planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæring, helse- og omsorgsarbeid. Målgruppen er personer med funksjonsnedsettelser og/eller sammensatte bistandsbehov.

VERPRA20 omfatter 10 uker brukerrettet praksisstudier i reelle yrkessituasjoner. I tillegg kommer to seminaruker - én uke i forkant og én uke i etterkant av praksisen. I uka forut for praksis er det forarbeider til praksis. Det settes fokus på rollen som student i praksis, veiledning og syntetisering av kunnskaper fra de ulike emnene som har vært avholdt til nå i utdanningen. Refleksjon over praksiserfaringer gjøres i uka etter praksis.

Godkjente arbeidskrav i andreårsemnet VERB2300, samt bestått alle øvrige emner fra 2. studieår.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beskrive tjenestestedets faglige forankring og hvordan tjenestestedet beskriver hensikten med sin egen virksomhet
• kan beskrive tjenestestedets kvalitets-, varslings-, og avvikshåndteringssystemer
• kan gjøre rede for lovverk og forskrifter som gjelder på tjenestestedet
• kan gjøre rede for saksbehandlingsrutiner på tjenestestedet
• kan gjøre rede for hvordan tjenestestedet samarbeider med andre relevante tjenester/arenaer
• kan gjøre rede for tjenestestedets rapporterings- og journalsystem
• kan gjøre rede for ulike fagadministrative systemer
• kan gjøre rede for innhold og struktur i ulike typer rapporter på tjenestestedet
• kan beskrive tjenestestedets bruk av velferdsteknologi
• kan gjøre rede for egen profesjonsrolle og hvordan flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid kan fremmes
• kan beskrive forhold som kan virke samarbeidsfremmende, konfliktutløsende og konfliktløsende

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere etiske dilemmaer og verdikonflikter i tjenesteytingen
• kan ivareta personvern ved behandling og lagring av data
• kan ivareta brukermedvirkning og anvende faglig kunnskap i beslutningsstøtte
• kan anvende relevante observasjons-, kartleggings- og registreringsmetoder i samarbeid med tjenestemottaker for å identifisere mål, behov og interesser, samt evaluering av opplærings-/omsorgstiltak
• kan utarbeide tiltaksbeskrivelse i samarbeid med tjenestemottaker og andre på tjenestestedet
• kan anvende oppdaterte og kunnskapsbaserte metoder i opplærings- og omsorgstiltak som fremmer tjenestemottakerens selvstendighet i samarbeid med andre ansatte/profesjoner
• kan vurdere risiko for uønskede hendelser og i samarbeid med ansatte på tjenestestedet vurdere og eventuelt iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser
• kan anvende relevante uttrykksformer for å formidle og dokumentere fagkunnskap tilpasset formål og målgruppe
• kan vise ferdigheter som fremmer samarbeid med tjenestemottakere, kollegaer og andre impliserte parter

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise profesjonelle ferdigheter i henhold til gjeldende skikkethetskriterier
• kan sammenstille relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og identifisere, reflektere over og håndtere disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn
• kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning

Arbeids- og undervisningsformene omfatter ekstern praksis, forelesninger, gruppearbeid, individuell veiledning og selvstudium. Praksisstudiet krever aktiv deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet.

Følgende gjelder alle praksisemner i studiet

Studiet har totalt 30 praksisuker, fordelt på 3 praksisemner. All praksis skal være veiledet og brukerrettet i reelle yrkessituasjoner. Praksisstudiene er obligatoriske. Obligatorisk tilstedeværelse utgjør gjennomsnittlig 30 timer per uke. Studentene må påregne egenaktivitet i tillegg til timene på praksisstedet. Det forventes en arbeidsinnsats i praksisemnene på normalt 40 timer per uke. Student og praksisveileder skal avtale hvilke dager og tidspunkt studenten skal gjennomføre praksisstudiet. Denne avtalen skal bidra til å sikre studenten best mulig læringsutbytte. Universitetet legger til rette for praksisstudier innen ulike offentlige og private virksomheter på ulike nivåer i forvaltningen.

Praksisstudiene skal bidra til at studentene utvikler sin vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse gjennom å integrere teoretisk og praktisk kunnskap. Praksisstudiene skal også gi erfaring med flerfaglig og tverrprofesjonelt samarbeid. I praksisstudiene oppnevnes det en praksisveileder. Denne skal bidra til å støtte læringsprosessen til studenten slik at læringsutbyttene for praksisemnene nås.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt. Det kan heller ikke forventes kjønnsadskilte praksisstudier.

Hvert praksisemne har egne læringsutbytter som framgår av emneplanene. I praksisstudiene får studenten erfaring med:

• tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid,
• miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering,
• helsefremming, omsorg og helsehjelp,
• tilrettelegging, inkludering og deltakelse for personer med kognitive funksjonsnedsettelser og sammensatte bistandsbehov, og
• innovasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring.

Praksisstudiene vurderes til bestått - ikke bestått av praksisveileder i samarbeid med universitetets faglærer. Student og praksisveileder gjennomfører halvtids- og sluttevaluering i praksisemnet. Faglærer deltar i vurderingen ved behov.

I tilknytning til praksisstudiene er det en praksisforberedende uke forut for praksis og en uke etterarbeid etter endt praksis i de to første praksisemnene. Disse ukene er obligatoriske og er medregnet i angivelsen av antall studiepoeng for hvert praksisemne.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til avsluttende vurdering:

• deltakelse i arbeidsoppgaver på tjenestestedet, minimum 90 prosent tilstedeværelse
• 80 prosent tilstedeværelse på undervisning og seminarer før og etter praksisperioden
• innlevering av utfylte og signerte praksisdokumenter etter gitte kriterier
• Vurdert i henhold til skikkethetskriterier jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høgre utdanning
• 100 prosent tilstedeværelse på gruppeveiledning og individuell veiledning i tilknytning til skriftlig eksamen

Studenten skal, under veiledning, gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Arbeidet må ta utgangspunkt i anestesisykepleierens ansvars- og funksjonsområder. I arbeidet med masteroppgaven skal studenten videreføre den kompetansen han/hun har tilegnet seg gjennom de øvrige delene av studiet. Masteroppgaven skal vise forståelse, modning og refleksjon. Før arbeidet med masteroppgaven kan starte må det foreligge en oppdatert godkjent prosjektbeskrivelse.

Masteroppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på inntil 3 studenter. Ved gruppeoppgave leveres det ett felles arbeid. Hensikten med å arbeide i gruppe er å utvikle samhandlingskompetanse, slik det er beskrevet under generell kompetanse i læringsutbyttet for hele programmet. Å utøve anestesisykepleie krever i stor grad samhandlingskompetanse i behandlingsteamet, og samhandlingskompetanse er derfor en viktig del av handlingskompetansen som anestesisykepleier.

Masteroppgaven kan være et selvstendig forskningsarbeid eller inngå som en avgrenset del av et pågående forskningsarbeid ved høgskolen eller andre samarbeidende institusjoner. Oppgaven kan også være et kvalitetsarbeid i form av et fagutviklingsarbeid, et kvalitetssikringsarbeid eller et kvalitetskontrollarbeid.

Masteroppgaven kan leveres i form av en monografi, som et artikkelmanus, en retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller en informasjonsvideo. Innlevering av masteroppgaven i artikkelform forutsetter at artikkelen er skrevet i tråd med kriteriene (guidelines) for det valgte og vitenskapelige tidsskriftet (fagfellevurdert). Studenten skal være 1. eller 2. forfatter. Leveres masteroppgaven i et annet format enn en monografi, må det i tillegg skrives et fordypningsnotat/en kappe. I fordypningsnotatet/kappen skal studenten(e) drøfte og utdype et avgrenset metodologisk og/eller substansielt tema.

Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant vitenskapelig litteratur som besvarer den problemstillingen studenten(e) selv har utviklet.

Masteroppgaven skal utarbeides i henhold til Masterhåndbok for kull 2021.

Opptak til studiet. Alle øvrige emner i studiet, teori- og praksisemner, må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om hvordan vitenskapelig teori og metoder kan søkes, utvikles og anvendes
• har inngående kunnskap om sykepleiens vitenskapelige teori og metoder
• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om analyse av forskningsdata
• har inngående kunnskap om forskningsetikk
• har inngående kunnskap om metoder for kvalitetsarbeid i helsetjenesten
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten

• kan planelegge og gjennomføre en systematisk datainnsamling, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen anestesisykepleie
• kan analysere og forhold seg kritisk til eksisterende teori og metoder og kan arbeide selvstendig med en teoretisk problemstilling
• kan anvende kunnskap på nye områder innenfor anestesisykepleie
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller kvalitetsarbeid, under veiledning, i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante etiske; problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte prosjekter innen anestesisykepleie
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker anestesisykepleiens uttrykksformer
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor anestesisykepleie, både med spesialister og til allmennheten
• kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser innen anestesisykepleie

Det blir arrangert regelmessige seminarer der studentene presenterer og diskuterer utkast til masteroppgavetekst i et større forum. På disse seminarene kan også sentrale emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov.

Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven og innebærer en nødvendig kvalitetssikring, blant annet av at arbeidet foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Ved forskingsarbeid er veileder forskingsansvarlig. Studenten(e) får oppnevnt en veileder. Det gis tilbud om 10 timer veiledning pr. masteroppgave. I tillegg får studenten(e) veiledning i forbindelse med masteroppgaveseminarene. En time veiledning med veileder er obligatorisk ved oppstart.

Dersom veiledningsforholdet blir vanskelig skal studentene(e) først ta dette opp med veileder og eventuelt videre henvende seg til studieleder for mastergradsstudiet.

Studentene(e) plikter å holde veileder orientert om sitt arbeid. Det gjelder også praktiske forhold som kan være av betydning for fremdriften i prosjektet. Relevante etiske prinsipper må ivaretas. All ekstern korrespondanse skal være godkjent av veileder. Søknader til godkjenningsinstanser som regional etisk komité (REK) og Norsk senter for forskningsdata etc., må være godkjent av veileder før det sendes inn.

Ved stryk på masteroppgaven, tilbys det 3 nye veiledningstimer.

-