VERN2320 Helsefaglig emne II Emneplan

I emner med tekniske/praktiske ferdighetskrav er det obligatorisk oppmøte på all undervisning eller på tekniske kurs.

Fravær utover den aktuelle grensen på undervisning, se den enkelte emneplan, medfører at studenten ikke kan fremstille seg til eksamen. Studenten vil miste ett eksamensforsøk. Ved dokumentert sykdom eller andre vektige grunner, kan det gis skriftlige eller muntlige oppgaver for å dokumentere at studenten oppfyller ferdighetskravene i emnet. Slike oppgaver kompenserer fravær og regnes som ekstra arbeidskrav (se regler for arbeidskrav under Vurdering i den enkelte emneplan).

Fravær fra obligatorisk deltagelse på tekniske kurs vil ikke kunne erstattes på denne måten. Studenter som mangler tekniske kurs må fullføre disse neste gang emnet tilbys og deretter fremstille seg for eksamen.

Obligatoriske innleveringsoppgaver, kurs og faglige studentfremlegg (arbeidskrav) er integrert i studieforløpet. Det vil framgå av undervisningsplanen, som legges ut i Canvas ved semesterstart, hvilke oppgaver som skal innleveres til hvilken frist. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om de ulike tidsfristene. Arbeidskravene innleveres individuelt eller i samarbeid med andre studenter.

Arbeidskrav vurderes som godkjent/ ikke godkjent. Dersom et arbeidskrav blir vurdert til "ikke godkjent", må det leveres et nytt produkt innen den frist som blir satt. Dersom et arbeidskrav ikke leveres innen angitt frist, må grunnen til dette dokumenteres, og det avtales en utsatt frist med faglærer. Arbeidskrav kan normalt leveres inntil tre ganger. Med mindre det er gjort endringer i emneplanen er arbeidskrav gyldige som grunnlag for eksamensrett i de to påfølgende studieårene.

Alle arbeidskrav i et emne må være godkjent for å kunne gå opp til avsluttende vurdering.

Hvor mange arbeidskrav som knytter seg til de enkelte emner, fremgår under beskrivelsen av hvert emne.

Det er avsluttende vurdering av hvert emne.

Vurderingsformer som benyttes i studiet, inkluderer teoretiske og/eller praktiske semesteroppgaver, skoleeksamen, mappevurdering, hjemmeeksamen, muntlig høring og rapport. Det vil i de fleste emner kreves deltagelse i den organiserte undervisningen for at studenten skal kunne besvare oppgaver ved avsluttende vurdering på en tilfredsstillende måte. Med mindre annet er oppgitt under overskriften Vurdering i emneplanene, kan eksamensbesvarelser leveres på norsk, dansk, svensk eller engelsk.

Alle skriftlige besvarelser skal følge retningslinjer gitt i fagtekstmal ved Institutt for journalistikk og mediefag.

Ved avsluttende vurdering av hvert emne benyttes vurderingsuttrykk bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Hvilken vurderingsform og hvilket vurderingsuttrykk som benyttes, framgår av beskrivelsen av hvert emne.

I emner hvor den avsluttende vurderingen består av to deler, danner del 1 grunnlag for karakteren, mens karakteren kan justeres ett trinn opp eller ned i en muntlig høring i del 2.

Når en praktisk produksjon og/eller en oppgave gitt som arbeidskrav i et emne er tilknyttet en avsluttende vurdering, skal studenten som regel utarbeide et refleksjonsnotat. Et refleksjonsnotat er en metoderapport med drøfting i lys av pensum, der studentene skal beskrive og vurdere det de har jobbet med.

I tilfeller hvor det i den avsluttende vurderingen inngår en oppgave opprinnelig gitt som arbeidskrav, er arbeidskravet å anse som et forarbeide til mappevurdering. Studenten kan gjøre endringer i teksten før innlevering.

Ny/utsatt eksamen

Dersom ikke annet fremkommer av emneplanen, må både vurderingsdel 1 og 2 tas på nytt ved ny/utsatt eksamen.

Sensorordninger

Vurdering og sensur skal foregå i samsvar med bestemmelsene om vurdering i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om helsesvikt knyttet til ulike funksjonsvansker
• har god kunnskap om konsekvenser av helsesvikt for personer med ulike grader av immobilitet
• har god kunnskap om ulike behandlingsformer ved somatisk sykdom
• har god kunnskap om farmakologi og farmakokinetikk
• har god kunnskap om legemiddeladministrasjon
• har god kunnskap om hygieniske prinsipper
• har god kunnskap om aktuelle observasjoner knyttet til de ulike prosedyrene

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre livreddende førstehjelp
• kan administrere forordnede legemidler i henhold til gjeldende retningslinjer
• kan utføre ulike prosedyrer, sette injeksjoner, utføre blodtrykks- og pulsmålinger i henhold til prosedyreliste
• kan demonstrere de viktigste hygieniske prinsipper

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for forhold som er avgjørende for betydningen av god helse og kjenne til tiltak for å oppnå dette
• kan redegjøre for årsaker, symptomer og behandlingsformer ved sykdom og aldring
• planlegger og gjennomfører oppgaver knyttet til administrasjon av legemidler
• kan anvende etiske og juridiske premisser i diskusjoner i det helsefaglige arbeidet

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om webservere og utvikle ferdigheter og innsikt i full-stack programmering for web. Videre skal de utvikle ferdigheter og innsikt i programmering av dynamisk websider som kommuniserer med database. De skal også få kjennskap til informasjonssikkerhet i webdesign.

Ingen ut over opptakskrav.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, fire timer.

Vurderingsuttrykk Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Sensorordning: En sensor.

Hjelpemidler til eksamen

Ingen .

Pensumliste

Forskrift om legemiddelhåndtering. (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp . Hentet fra https://lovdata.no/forskrift/2008-04-03-320

Nordeng, H. M. E., & Spigset, O. (Red.). (2013). Legemidler og bruken av dem (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Olsen, L. A. (2014). Praktisk medikamentregning: Dose, styrke, mengde (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

PPS. (udatert). Praktiske prosedyrer i sykepleietjenester (PPS) [elektronisk ressurs]. Hentet frahttps://www.ppsnett.no/pps/forside?vn=12.0[Lagt ut i Fronter, fellesrom: Institutt for atferdsvitenskap])

Røde kors førstehjelp. (2010). Røde kors grunnkurs i førstehjelp . Bergen: Forfatter.

Sortland, K. (2015). Ernæring: Mer enn mat og drikke (5. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Steen, M., Degré, M. (Red.). (2014). Mikrober, helse og sykdom (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Wyller, T. B. (2015). Geriatri: En medisinsk lærebok (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Ørn, S., & Bach-Gansmo, E. (2016). Sykdom og behandling (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

(Pensumliste ajour: 28.11.2017 i APA-stil (6. utg.) /lmb, bibl. Kjeller)