EPN-V2

VEIPR6500 Praksisveiledning av studenter i helsefaglige utdanninger Emneplan

Engelsk emnenavn
Clinical Supervision of Students in Health Professional Education
Studieprogram
Praksisveiledning av studenter i helsefaglige utdanninger
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2024/2025
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Fakultet for helsevitenskap ved OsloMet har utviklet en 10 studiepoengs tverrfaglig utdanning i praksisveiledning på masternivå. Studiet skal sikre kompetanse for praksisveiledere som har ansvar for veiledning av helseprofesjonsstudenter i praksisstudier. Innholdet fokuserer på veiledning, tilrettelegging for læring og vurdering. Veileders rolle, ansvar og funksjon i praksisstudier i utdanning er gjennomgående temaer. Utdanningen dreier seg om praktisk veiledning og veiledningsteori. Teori kombineres med oppgaveløsning og øvelser i smågrupper, samt ulike former for samarbeidslæring og veiledning. Refleksjon over egen veiledningspraksis er sentralt gjennom studiet. Utdanningen har fire fysiske dagssamlinger i løpet av emneperioden.

Relevans for arbeidsliv 

Utdanningen er spesielt utviklet for å fremme kompetanse i veiledning av helseprofesjonsstudenter, men kompetansen har overførbarhet til veiledning av andre målgrupper, som kollegaveiledning.

Relevans for videre utdanning 

Læringsutbyttene er på masternivå, og emnet kan søkes godkjent som del av masterstudier.

Læringsutbytte

Studenten/praksisveileder kan

  • gjøre rede for sentrale begreper, teorier, modeller, metoder, empiri og tradisjoner innen praksisveiledning
  • drøfte praksisveileders rolle og funksjoner i et mangfoldsperspektiv og i en faglig og tverrprofesjonell yrkespraksis
  • drøfte relasjonens og kommunikasjonens betydning i et veiledningsperspektiv
  • drøfte faktorer som fremmer og hemmer kommunikasjon og læring i praksisstudier
  • gjøre rede for lover, forskrifter og gjeldende styringsdokumenter med relevans for studentenes praksisstudier, inkludert kriterier for skikkethetsvurdering
  • gjøre rede for sin rolle som praksisveileder og sitt ansvar knyttet til løpende og særskilt skikkethetsvurdering

Ferdigheter

Studenten/praksisveileder kan

  • planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning individuelt, i grupper og i tverrprofesjonelle praksisgrupper
  • tilrettelegge faglig veiledning og læringsaktiviteter i samsvar med praksisperiodens læringsutbytter og studentenes læreforutsetninger
  • planlegge og gjennomføre vurdering av studentens kompetanse
  • anvende læringsfremmende metoder i veiledning og vurdering
  • anvende veiledningskunnskaper i utfordrende samtaler med studenter, for eksempel ved ikke bestått

Generell kompetanse 

Studenten/praksisveileder kan

  • kritisk reflektere over egen veiledningsfunksjon og konteksten for veiledning
  • reflektere over egen adferd og kommunikasjon og begrunne egen veiledningspraksis
  • identifisere og drøfte utfordringer og etiske dilemma i veiledning

Innhold

Se emneplan under for beskrivelse av studieinnhold.

Arbeids- og undervisningsformer

Samlingene kombinerer korte oversiktforelesninger i plenum med oppgaveløsning, praktisk trening og diskusjoner i smågrupper. Studentene skal gi, få og observere veiledning, både med og uten faglærer til stede. Studentene bringer med seg temaer, problemstillinger og erfaringer fra veiledning og/eller undervisning fra praksis.

Selvstudier er studentens individuelle arbeid som kommer i tillegg til samlingene. Det består av litteraturlesing, oppgaveløsning og forberedelse til samlinger og gruppearbeid.

Studentene oppfordres til å trene på veiledning på eget arbeidssted eller i andre sammenhenger dersom studenten ikke er veileder.

Gjennom OsloMets læringsplattform får studentene tilgang til pedagogiske verktøy og digitale læringsressurser som stimulerer til studentaktiv læring og samarbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent i dette emnet for å fremstille seg til eksamen:

  • Deltakelse 80 % på de fysiske samlingsdagene 1, 2 og 4.
  • Obligatorisk deltakelse på tredje samlingsdag.

Hver student skal ha forberedt en egen case i veiledning for simulering med utgangspunkt i en læringssituasjon relevant fra egen praksis. På samlingen gis det tid til å danne eksamensgrupper og utarbeide problemstilling til gruppeeksamen.

Vurdering og eksamen

Prosjekteksamen i gruppe, 3-5 studenter.

  • Omfang 2500 ord +/- 10 %Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg inngår ikke i besvarelsens omfang.
  • Tilfredsstiller krav til kildehenvisninger i tekst og litteraturliste, (APA style).

Vedlegg:

  • Liste over selvvalgt pensum (100 sider)
  • Hver kandidat skriver ca. 100 ord om sin rolle og deltagelse i utforming av problemstilling og tilhørende besvarelse. Ikke bruk navn, men kandidatnummer. Vedlegget teller ikke med i ordrammen eller i vurdering av eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Bestått-Ikke bestått.​

Sensorordning

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10 % av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Opptakskrav

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne M5GMT1100 Matematikk, emne 1.

I dette emnet behandles ulike aspekter ved brøk, sammenheng mellom brøk, desimaltall og prosent og koblingen til proporsjonalitet grundig. Særlig viktig er arbeid med ulike representasjoner for brøk, resonneringsstrategier knyttet til brøk og forhold, og hvordan elever utvikler forståelse av proporsjonalitetsbegrepet. Videre arbeides det med ulike innfallsvinkler til algebra og med funksjonsbegrepet. Utvikling av matematisk språk og tenkning gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse er sentralt i emnet. I dette emnet behandles også perspektiver knyttet til analyse av elevers matematiske utvikling.

Emneoverlapp

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har dybdekunnskap om matematikken elevene arbeider med på trinn 5-10
  • har kunnskap om matematiske læring- og utviklingsprosesser og hvordan legge til rette for at elever kan ta del i slike prosesser
  • har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og ulike syn på læring av matematikk
  • har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
  • har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse
  • har kunnskap om bruk av ulike læremidler, både digitale og andre, og muligheter og begrensninger ved slike læremidler
  • har kunnskap om matematikkfagets innhold på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
  • har kunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
  • kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
  • kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
  • kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
  • kan tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov gjennom valg og bruk av kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter
  • kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakterer, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring

Generell Kompetanse

Studenten

  • har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med andre fag, kultur, filosofi og samfunnsutvikling
  • har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse