Programplaner og emneplaner - Student
VDJ6000 AI-journalism: Introduction to Python programming Emneplan
- Engelsk emnenavn
- AI-journalism: Introduction to Python programming
- Studieprogram
-
AI-journalism: Introduction to Python programming
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Emnehistorikk
-
Innledning
This course focuses on the development of basic programming techniques, analytical thinking, comprehension of code, and problem-solving skills achieved through a programming-based approach. It aims to develop basic programming skills relevant for professional use within the realm of journalism.
Language of instruction is English.
Forkunnskapskrav
None.
Læringsutbytte
After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:
Knowledge
The student has:
- basic understanding of the operation and capabilities of software
- an understanding of what an algorithm is and the ability to use algorithmic problem-solving to address real-life problems in business and administration
- basic knowledge of the methods used to debug software
- basic knowledge of how processes within the realm of journalism can be automated using software
- insight in how software is written, and an understanding of various types of programming languages and their function in various areas of business and administration.
Skills
The student has acquired an ability to:
- format and write basic code
- explain how problem-solving principles are used in programming
- understand how to frame and elicit unstructured business and/or administration problems to solve them through programming,
- understand the steps required to make software more efficient
General competence
The student is:
- proficient in planning and implementing a project plan for software development for journalism
- able to identify and remediate bugs
Arbeids- og undervisningsformer
The course will take a hands-on learning approach in addition to learning the theoretical concepts behind programming. Course participants will work in groups on a project relevant to journalism.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
No coursework requirements or compulsory activities.
Vurdering og eksamen
Forståelse av naturfaglige fenomener og systemer er sentralt. Emnet inneholder seks hovedtemaer: naturfag og naturfagdidaktikk, bærekraftig utvikling, kjemi, geologi, teknologi og programmering samt seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet.
Hjelpemidler ved eksamen
Undervisningen i emne 2 bygger på undervisningen i emne 1.
Vurderingsuttrykk
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om hvordan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
- har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
- har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
- har kunnskap om navnsetting, oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
- har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
- har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og om hvordan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
- har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
- har kunnskaper om bergartsyklusen som system
- har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
- har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
- har kunnskap om krefter, mekanikk og elektrisitet og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av disse temaene
- har kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes i naturfag
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
- kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
- kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
- kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi og fysikk, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
- kan gjennomføre teknologiundervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
- kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
Sensorordning
Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Gjennom studiet skal studentene benytte sin praksiserfaring som lærer til drøfting og refleksjon i møte med teori og forskning i faget.
Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Deltakelse i undervisning er viktig for faglig utbytte i studiet.
Opptakskrav
Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen er en individuell muntlig eksamen med praktisk(e) innslag. Omfanget er 40 minutter forberedelsestid og om lag 40 minutter eksaminering. Temaene gjøres kjent seinest tre uker før eksamensdagen. Eksamen omfatter faglig teori, fagdidaktikk og praktisk arbeid knyttet til ett tema.
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.
Emneoverlapp
Alle trykte og skrevne hjelpemidler kan brukes i forberedelsestiden. Fagseksjonens samlinger er tilgjengelig.