VCR6000 Critical Reflection on and practice of Organizational Change Emneplan

Emnet inneholder følgende temaområder:

1. Innføring i fagfeltet oversettelse

• Oversettelsesteori i et historisk perspektiv (bl.a. teori før det tjuende århundre; funksjonelle teorier; diskurs og register tilnærminger; systemiske teorier; oversettelse, kultur og ideologi; oversetterens rolle, og ny media som audiovisuell oversettelse, lokalisering og globalisering).
• Hovedproblemstillinger i fagfeltet oversettelse (bl.a. mening og ekvivalens; ordrett vs. fri oversettelse; kvalitet; oversettelse og ideologi og oversetterens rolle).

2. Innføring i fagfeltet tolking

• Tolketeori i et historisk perspektiv
• Hovedproblemstillinger i fagfeltet tolking (bl.a. ekvivalens, kvalitet, evaluering og tolkens rolle) og deres relasjon til hovedproblemstillingene i fagfeltet oversettelse.
• Tolkens yrkesidentitet i historisk og kontrastivt perspektiv (nasjonalt og internasjonalt).

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om forskningsprosessen
• har inngående kunnskap om de mest anvendte metodene i kvalitativ og kvantitativ forskningstilnærming

Ferdigheter

Studenten

• kan resonnere seg fram til og argumentere for et vitenskapsteoretisk standpunkt
• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling av kvalitative og/eller kvantitative data
• kan analysere og tolke kvantitative data, som deskriptive tabeller og figurer
• kan analysere og tolke kvalitative data, som ulike former for tekstmateriale
• kan identifisere og belyse forskningsetiske problemstillinger i egne prosjekter

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskap og ferdigheter gjennom kritisk analyse og resonnement rettet mot ulike kunnskapsformer, verdier og menneskesyn
• kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innenfor fagområdet og komme med ulike forslag til løsninger
• kan formidle fag- og forskningsresultater som er relevante for helse- og sosialtjenesten

Forelesninger, gruppearbeid, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende oppgave være utført og godkjent:

Oppgave 1

Velg en review artikkel knyttet til et relevant tema innen din utdanning. Drøft artikkelens innhold i forhold til eget fagområde/praksisutøvelse.

Eller:

Oppgave 2

Ta utgangspunkt i et tema som er relevant for din nåværende utdanning, eller fra praksis. Formuler en kvalitativ og en kvantitativ problemstilling knyttet til dette temaet. Velg så en av problemstillingene, og drøft den i lys av en selvvalgt forskningsartikkel med samme tematikk. Skisser et tenkt forskningsdesign og presenterer en relevant metode, samt et mulig utvalg (populasjon) som kan være egnet til å besvare problemstillingen.

• Utføres i gruppe på normalt fire til seks studenter.
• Omfang: 1500 ord (+/- ti prosent).
• Pensum skal anvendes i besvarelsen.
• Muntlig fremlegg i gruppe.
• Studentene får muntlig tilbakemelding fra medstudenter og muntlig tilbakemelding fra faglærer

Eksamensinnhold: Læringsutbytter.

Eksamensinnhold: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre dager.

Omfang: 2500 ord (+/- ti prosent).

Sensorordning: Hver besvarelse vurderes av to sensorer. Uttrekk på minimum 20 prosent av besvarelsene vurderes av ekstern sensor. Intern sensor fortsetter deretter sensuren sammen med en annen intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

Vurderingsuttrykk: Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått.

Pensumliste

Obligatorisk pensum

Felles pensum for emne ABIO6050, MAABI4050, MASYK4050, MASYD4050, MAPSD4050, MAPO4050, PSYD6050, VPSY6050, VPSYD6050, KARD6050 og KREFT6050.

Til sammen ca. 600 sider.

Aalen, O. O. & Frigessi, A. (Red.). (2006). Statistiske metoder i medisin og helsefag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 5] (96 s.)

Bjørndal, A., Flottorp, S. & Klovning, A. (2013). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, kap. 3 side 41-50, kap. 9] (32 s.)

Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (5. utg.). Oslo: Abstrakt. [Kap. 1-5, 19-22, 24-26] (168 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 5, 6, 7, 8 og 12] (93 s.)

Malterud, K. (2012). Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 2, 3, 4 og 9] (30 s.)

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3, 4, 6, 10, 11, 15, 19, 20, 21, 22, 23] (85 s.)

Olsson, H. & Sörensen, S. (2003). Forskningsprosessen: Kvalitative og kvantitative perspektiver . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 4] (9 s.)

Thomassen, M. (2006). Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3, 5, 6 og 7] (130 s.)

Anbefalt tilleggslitteratur

Selvvalgt pensum for ABIO, kreftsykepleie, master i sykepleie - klinisk forskning og fagutvikling, KARDIO sykepleie, Master i Empowerment og helsefremmende arbeid

Til sammen ca. 200 sider.

Beresford, P. (2013). From ¿other¿ to involved: User involvement in research: An emerging paradigm. Nordic Social Work Research, 3 (2), 139-148. doi:10.1080/2156857X.2013.835138http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1080/2156857X.2013.835138 (9 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 1. Nursing Standard, 24(50), 47-56. doi:10.7748/ns.24.50.47.s49 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.50.47.s49 (8 s.)

Bettany-Saltikov, J. (2010). Learning how to undertake a systematic review: Part 2. Nursing Standard, 24(51), 47-58. doi:10.7748/ns.24.51.47.s50 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7748/ns.24.51.47.s50 (11 s.)

Fangen, K. (2010). Deltagende observasjon (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 1 og 3] (28 s.)

Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I H. Grimen, & L. I. Terum (Red.),Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191-220). Oslo: Abstrakt. (31 s.)

Guillemin, M. & Heggen, K. (2009). Rapport and respect: Negotiating ethical relations between researcher and participant. Medicine, Health Care and Philosophy, 12 (3), 291-299. doi:10.1007/s11019-008-9165-8http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1007/s11019-008-9165-8 (10 s.)

Hummelvoll, J. K. (2010). Praksisnær forskningsetikk. I J. K. Hummelvoll, E. Andvig, & A. Lyberg (Red.),Etiske utfordringer i praksisnær forskning (s. 17-32). Oslo: Gyldendal akademisk. (15 s.)

Kevern, J. & Webb, C. (2001). Focus groups as a tool for critical social research in nurse education. Nurse Education Today, 21 (4), 323-333. doi:10.1054/nedt.2001.0563http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1054/nedt.2001.0563 (11 s.)

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3,4 og 15] (51 s.)

Malterud, K. (2001). Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, 358 (9280), 483-488. doi:10.1016/S0140-6736(01)05627-6 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/S0140-6736(01)05627-6 (6 s.)

Pallant, J. (2016). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS (6. utg.). Maidenhead: McGraw Hill. [Part 4] (8 s.)

Polit, D. F. & Beck, C. T. (2017). Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice(10. utg.). Philadelphia: Wolters Kluwer. [216-235 og 249-265] (35 s.)

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi:10.4220/sykepleienf.2010.0121http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.4220/sykepleienf.2010.0121 (12 s.)

Richards, D. A. & Borglin, G. (2011). Complex interventions and nursing: Looking through a new lens at nursing research. International Journal of Nursing Studies, 48 (5), 531-533. doi:10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.ijnurstu.2011.02.013 (3 s.)

(Pensumliste ajour: 2017-06-26. Gjennomgått av biblioteket Kjeller. APA-stil,GV)

• Vitenskapsteori.
• Forskningsprosessen.
• Forskningsdesign og -metoder.
• Forskningsetikk.
• Datainnsamling, analyse og tolkning av kvantitative og kvalitative data.

All written materials.

Grading scale A - F.

The written examination is assessed by an internal and an external examiner.

Admission

Bachelor's degree.

Target group

Professionals within Health and Social Welfare, Public Administration, Economy, Pedagogy and employees of private and public sector. Third year bachelor's students can choose this course as an elective.