VBAM6000 Child Welfare from a Minority Perspective Course description

Videreutdanningen "Barnevern i et minoritetsperspektiv" inngår i Bufdirs satsing på et mer kunnskapsbasert barnevern. En viktig målsetting ved utdanningen, er å gjøre den enkelte saksbehandler mer oppmerksom på betydningen av egen og andres kulturbakgrunn og måter å se virkeligheten på. Ved å styrke den flerkulturelle kompetansen i praktisk barnevernsarbeid bidrar utdanningen også til utviklingen av likeverdige barnevernstjenester.

Emnet er består av tre hovedtemaer:

• Migrasjon, minoriteter og det flerkulturelle samfunnet.
• Samhandling mellom barnevernet og minoriteter.
• Kritisk refleksjon i barnevernsarbeid med barn og familier med minoritetsposisjon.

Videreutdanningen bygger på studentenes erfaringer fra egen yrkesutøvelse. I undervisningen vil det bli lagt vekt på relevant forskning og innføring i kritisk anvendelse av barnevernfaglige kunnskaper og metoder. Undervisningen forankres i et minoritetsperspektiv, dvs. bevissthet og kunnskap om forholdet mellom minoritet-majoritet og de ulike utfordringer og problemstillinger dette kan innebære for barnevernet.

Emnet bygger på bachelorkompetanse, og kan inngå i et relevant masterstudium. God tilrettelegging fra arbeidsgiver er vesentlig for å få best mulig utbytte for både studenter og arbeidsplass.

Ingen forkunnskapskrav.

Emnet skal bidra til økt kompetanse i barnevernsfaglig arbeid overfor minoriteter, samt bidra til å øke barnevernets legitimitet i minoritetsbefolkningen. Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om sentrale begreper innen barnevern i et minoritetsperspektiv
• avansert kunnskap om mangfold av familiemønstre og oppdragelsesmønstre
• kunnskap om migrasjon i et globalt perspektiv og hvordan migrasjon kan føre til endringer i familieliv
• kunnskap om internasjonale konvensjoner og nasjonal innvandringspolitikk
• kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteters særskilte rettigheter
• inngående kunnskap om minoritetsbarns identitetsutvikling
• avanserte kunnskaper om hvordan forståelse av etnisitet, kjønn, seksualitet, klasse og kaste har betydning for samhandling på ulike nivå i samfunnet
• kunnskap om suksessfaktorer og risikofaktorer i minoritetsbarns oppvekst, både internt i familien og eksterne samfunnsmessige faktorer.
• inngående kunnskap om minoritetsbarn og familier i forhold til arbeidsliv, utdanning, oppvekst og levekår, marginalisering, rasisme og diskriminering

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere egne holdninger og profesjonelle rolle i et majoritets- og minoritetsperspektiv
• har ferdigheter i interkulturell kommunikasjon, med vekt på blant annet språkets betydning
• kan bruke tolk og vise forståelse for tolkingens rolle i kommunikasjonen
• kan analysere hvordan makt, klasse, kjønn, språk og kultur kan påvirke samhandling i barnevernet
• kan avdekke og arbeide med familiekonflikter og vold
• kan håndtere utfordringer knyttet til arbeidet med enslige mindreårige flyktninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk anvende ulike metoder i barnevernsfaglig arbeid med barn og familier med minoritetsbakgrunn
• har kritisk forståelse for hvordan majoritetssamfunnet kan oppleves som premissleverandør for metoder og modeller som anvendes i barnevernsarbeid
• kan anvende et analytisk perspektiv på barnevernets kunnskapsgrunnlag og definisjonsmakt
• har innsikt i hvordan egne normer, etikk, verdier og teoretiske forankringer påvirker yrkesutøverens oppfatning og forståelse av andre
• har kunnskap om- og kompetanse i innhenting og bruk av teoretiske kilder
• kan utføre en systematisk og teoretisk kritisk refleksjon av barnevernsfaglig praksis

Generelle krav

Det generelle grunnlaget for opptak er fullført og bestått utdanning på bachelornivå.

Tilleggskrav

Søkere må ha minst 80 studiepoeng fra emnegruppen barnehagepedagogikk, det vil si

• bachelorgrad som barnehagelærer eller førskolelærer eller
• treårig grunnutdanning som førskolelærer eller
• toårig grunnutdanning som førskolelærer og ett års studier innen fagområdet barnehagepedagogikk eller
• bachelorgrad som grunnskolelærer eller allmennlærer, faglærer eller barnevernspedagog og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller
• tre- eller fireårig grunnskolelærerutdanning eller allmennlærerutdanning, faglærerutdanning eller barnevernspedagogutdanning og 30 studiepoeng innen fagområdet barnehagepedagogikk eller
• annen bachelorgrad og 80 studiepoeng fordypning innen fagområdet barnehagepedagogikk

Fagområdet barnehagepedagogikk omfatter fag som pedagogikk, spesialpedagogikk, barnehagepedagogikk, småbarnspedagogikk, pedagogisk arbeid i småskolen og tilsvarende fag etter vurdering.

Minstekrav for opptak er gjennomsnittskarakteren C eller bedre eller 2,7 eller bedre. For søkere med både tall og bokstaver som karakteruttrykk eller ugradert karakterer, følges omregningsordning som fastsatt i § 2 i Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ved beregning av gjennomsnittskarakter skal karakterer i alle fag som inngår i opptaksgrunnlaget inngå.

Kvoter

• Kvote 1: 40 prosent av plassene forbeholdes søkere med oppnådd bachelorgrad. Det gis ikke tilleggspoeng i denne kvoten. Søkere som ikke når opp i kvote 1, konkurrerer videre i kvote 2.
• Kvote 2: Det gis tilleggspoeng for dokumentert utdanning og praksis i tillegg til karakterpoeng for utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget.
• Kvote 3: 10 prosent av plassene kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes.

Rangering

Søkere i kvote 1 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget (praksis er ikke å forstå som eksamen) samt oppnådde tilleggspoeng.

Søkere i kvote 2 rangeres på grunnlag av gjennomsnitt av alle eksamener som inngår i det faglige grunnlaget. Praksis er ikke å forstå som eksamen.

Tilleggspoeng gis på følgende grunnlag:

• Relevant praksis ut over opptaksgrunnlaget. Praksis må være opparbeidet etter endt grunnutdanning: 0,5 poeng per halvår i inntil 2 år. Maksimalt 2 poeng.
• Relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlag: 0,5 poeng per 30 studiepoeng. Maksimalt 2 poeng.

Relevant praksis er dokumentert praksis fra barnehage eller tilsvarende virksomhet etter vurdering.

Relevant utdanning er fag som kan inngå i det faglige grunnlaget (må være dokumentert).

Ved poenglikhet gis prioritet til det underrepresenterte kjønn i studiet. Ved for øvrig lik poengsum rangeres eldre søkere foran yngre.

Studiet søker å dekke det spesifikt barnehagepedagogiske feltet satt inn i en vitenskapelig sammenheng og drøftet ut fra ulike teoretiske synsvinkler. Studiet skal også gi en dypere forståelse av praksis. Metodologiske spørsmål vil være sentrale gjennom hele studiet.

Vitenskapsteori og forskningsmetodologi vil sammen med prosjektarbeid utgjøre om lag halvparten av studieinnsatsen de to første semestrene.

Litteraturgrunnlaget består av et obligatorisk pensum på ca 5000 sider. 3. og 4. semester (7. og 8. semester for deltid) er viet studentens masteroppgave (50 studiepoeng) og forskningsforberedende kurs (10 studiepoeng) med kvantitativ metode og skrivekurs.

Studentene forutsettes å delta i så vel undervisning som kollokvier, seminar, prosjektarbeid og andre faste program. I henhold til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus må det ved studiefravær på ett semester eller mer søkes om permisjon, jf. § 11. Vedr. øvrige rettigheter og plikter som student, vises det til kap. 3 i den samme forskriften.

Arbeidsmåter i første studieår

Første studieår vil bestå av forelesninger, seminarer, kollokvier og selvstudium innen de ulike kursene. Prosjektarbeid inngår som en del av undervisningen i forskningsmetodologi. All undervisning vil i hovedsak bli konsentrert til to faste dager i uka (mandag og tirsdag), litteraturstudier kommer i tillegg. Det forventes at studentene arbeider med å uttrykke seg skriftlig og for eksempel utarbeider notat til framlegg i gruppen/klassen.

Denne delen av masterstudiet er normert til to semestre på heltid og fire på deltid. Hvert undervisningstilbud gis normalt bare én gang hvert studieår, deltidsstudenter anbefales derfor å legge opp en plan for studiet i samråd med leder for masterstudiet. Vanligvis tar deltidsstudenter undervisning mandag første året og tirsdag andre året.

Undervisning

Det blir gitt undervisning tilknyttet de enkelte kursene. Plan over undervisning legges ut på LMS ved begynnelsen av studieåret (jf. undervisningsplan).

Kollokvier

I direkte tilknytning til undervisningen organiseres kollokviegrupper der studentene arbeider med litteraturen med støtte fra kollokvieledere.

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studenter fra første og andre studieår møtes og drøfter aktuelle spørsmål. Den enkelte student planlegger masteroppgaven i løpet av første studieår og legger fram sin plan for arbeidet til drøfting med andre studenter og lærere.

Seminarene har krav om tilstedeværelse.

Litteraturstudium

Den obligatoriske delen av pensum står oppført under de ulike delkursene. Hvert studieår blir det foretatt endringer i det obligatoriske pensum.

Arbeidsmåter i andre studieår

Andre studieår (tredje og fjerde året for deltidsstudiet) er i hovedsak beregnet til arbeid med masteroppgaven innenfor det felt stu­denten velger. Studenter som har fullført første års studium, får oppnevnt veileder. Student og veileder skal sammen gjennomgå og undertegne en avtale om veiledning som avklarer ansvarsfordelingen dem i mellom. Antall timer avsatt til veiledning er det samme for heltids- og deltidsstudenter, disponering av tiden avtales individuelt mellom student og veileder.

Masteroppgaven er til vanlig en individuell oppgave. Dersom flere studenter skriver sammen, må det før godkjenning av tema tas kontakt med veileder for avklaring av ansvarsforhold og vurdering.

Undervisning

I begynnelsen av studieåret organiseres et forskningsforberedende kurs som består av et skrivekurs, samt et kurs i kvantitativ forskningsmetodologi hvor det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent. 

Seminarer

Det blir arrangert seminarer hvor studentene skal presentere masteroppgaven og gi synspunkter på andre studenters arbeid med masteroppgaven.

Studentene har også anledning til å delta på felles tilbud for studenter fra alle masterstudier ved Høgskolen i Oslo.

Alle hjelpemidler er tillatt under eksamen så lenge regler for kildehenvisning følges.

Obligatorisk deltakelse

Det er obligatorisk deltakelse i studiet der studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium. Det kan være for å trene og dokumentere ferdigheter som ikke kan prøves til eksamen, eller for å utvikle sider av lærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Hvilke deler av studiet som krever obligatorisk deltakelse, går fram av det enkelte kurs fagplan. Ved krav om obligatorisk deltakelse kreves det minst 80 % frammøte. For kurs med eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er den obligatoriske deltakelsen knyttet til godkjenning av kurset. Dersom kravet om obligatorisk deltakelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til eksamen.

Arbeidskrav defineres her som obligatoriske oppgaver/arbeid som skal utføres innen gitte rammer til gitte tider. Arbeidskravene vurderes av faglærer(e) til godkjent/ikke godkjent. For kurs med eksamen er arbeidskravene knyttet til retten til å gå opp til eksamen. For kurs uten eksamen er arbeidskravene knyttet til godkjenning av kurset.

Obligatorisk deltakelse kan defineres som et arbeidskrav (se over).

For øvrige arbeidskrav gjelder følgende: Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen eller får kurset underkjent. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister for innlevering/utføring av arbeidskrav i de ulike kursene. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Samarbeid med andre masterstudier

Studentene kan søke høgskolen om å bytte enkelte kurs med kurs på andre masterstudier.

Marianne Rugkåsa.