EPN-V2

VØR6000 Teoretiske perspektiver på økonomisk rådgivning Emneplan

Engelsk emnenavn
Theoretical perspectives on financial counseling
Studieprogram
Videreutdanning i økonomisk rådgivning
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2019/2020
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Dette emnet omhandler økonomisk sosiologi, sosialpolitikk, psykologi og juss, og belyser sosiologiske begreper som rammer inn fattigdom, pengebegrepet, samhandling omkring penger og forståelse av betalingsvansker. Sosialpolitikken bidrar med perspektiver på rådgivningens plass i hjelpeapparatet. Den psykologiske vinklingen gir innsikt i hvordan pengebegreper og pengeforvaltning utvikles og styres i og av den enkelte.

Psykologien bidrar også med kunnskap omkring innretningen av rådgivningsarbeidet. Jussfaget gir kunnskap om fordringer og inkasso, kreditor og debitors rettigheter og plikter og innrammer rådgiving som hjelpetiltak.

Forkunnskapskrav

Ingen forkunnskapskrav.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emne ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

  • hvordan økonomiske problemer og gjeldsproblemer oppstår
  • politikk og institusjoner som påvirker gjeldsutvikling og privatøkonomi
  • juridisk metode
  • relevante lover omkring privatøkonomi og økonomisk rådgivning

Ferdigheter

Studenten kan

  • identifisere økonomiske problemer på individuelt nivå
  • produsere framstillinger av saksforhold og drive korrespondanse med kreditorer, samarbeidspartnere og brukere i tråd med lovverket på området
  • drøfte og avgjøre juridiske problemstillinger i en sak
  • drive informasjonsarbeid og opplæring i privatøkonomiske spørsmål med sikte på å forhindre utvikling av gjeldsproblemer

Generell kompetanse

  • Studenten kan forstå og reflektere kritisk og etisk over økonomisk rådgivning som tjeneste i forhold til de behov brukere har og de rettigheter som er nedfelt i lovverk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger på OsloMet, digitale forelesninger, seminarer, gruppearbeid, praktiske øvelser og veiledning.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

For å kunne framstille seg til eksamen må følgende krav være godkjent:

  • Skriftlig gruppeoppgave med et omfang på 3000 ord. I tillegg skal hver gruppe lese en annen gruppes oppgave og gi skriftlig og muntlig tilbakemelding.

Gruppeoppgaven blir vurdert som helhet og skal være utført av gruppen i fellesskap. Det gjøres ikke individuelle vurderinger av enkeltstudenters bidrag i oppgaven. Gruppeoppgaven skal være godkjent av emneansvarlig og skriftlig og muntlig tilbakemelding skal være gjennomført for å kunne framstille seg til eksamen. Ved ikke godkjent gruppeoppgave leverer gruppen en omarbeidet versjon innen angitt frist. Dersom oppgaven igjen ikke blir godkjent, mister alle i gruppen retten til å framstille seg til eksamen.

Vurdering og eksamen

Eksamen i emnet er en individuell hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på 10-12 sider. I tillegg kommer forside og litteraturliste. Innlevering av eksamen foregår digitalt i Inspera.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen har rett til ny/utsatt eksamen som har lik utforming som ordinær. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave. En eventuell ny/utsatt eksamen arrangeres i begynnelsen av vårsemesteret.

Hjelpemidler ved eksamen

Emnet er en videreføring og utdypning av Pedagogikk I. Emnet tar opp faglig og personlig læring og utvikling, oppdragelse, undervisning og sosialisering. Emnet skal bidra til utvikling av lærerens profesjonelle skjønn og handlekraft og danne grunnlaget for praktisk-pedagogisk virksomhet. Emneområdet består av tre målområder:

læreren, eleven og opplæringen II

læreren og eleven i organisasjonen II

læreren, eleven og skolen i samfunnet II

Emnet skal gjøre studentene fortrolige med de formelle rammer som læreren må forholde seg til. Hovedtema er forholdet lærer, elev/elevgrupper og lærestoff, ulike syn på læring og utvikling og ulike kulturelle forhold og deres betydning for barn og unges selvforståelse, utvikling og læring. Refleksjon og bevisstgjøring rundt yrkesetiske dilemmaer i skolen står sentralt.

Vurderingsuttrykk

Etter å ha gjennomført dette emnet, har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om danningens og utdanningens betydning i et samfunn i endring, med særlig vekt på demokrati, bærekraftighet og mangfold
  • har kunnskap om barn og unges rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og om samiske forhold og samiske elevers rettigheter
  • har kunnskap om skolens organisasjon, og sammenhenger mellom samfunnsutvikling, utdanningspolitikk og skolens rolle i samfunnet
  • har kunnskap om unges læring, utvikling, motivasjon og forskjellige perspektiver på hva som kan fremme god læring
  • kunnskap om og perspektiver på skolen som sosial og faglig møteplass, generelt og spesifikt i et flerkulturelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten:

  • kan analysere, drøfte og begrunne egne pedagogiske valg med utgangspunkt i læreplaner, relevante styringsdokumenter, yrkesetikk, pedagogisk teori og praksiserfaring
  • kan drøfte og analysere utdanningspolitiske spørsmål, formål, ideologier og praksiser
  • kan vise og utøve en autonom og profesjonsetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og fremme dialog, toleranse og respekt
  • kan orientere seg i faglitteratur, reise relevante problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og utvikle sin egen faglige praksis

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nyskaping i opplæringen
  • innehar en profesjonell holdning og kan kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske spørsmål
  • kan utvikle sin læreridentitet i møte med elever og skole, videreutvikle egen kompetanse og samtidig bidra til både kollegers og skolens utvikling
  • kan bygge relasjoner til elever og foresatte, og samarbeide med aktører som er relevante for skoleverket.

Sensorordning

Arbeidet med de tre målområdene må ses i sammenheng med praksisopplæringen og undervisningen i fagdidaktikk (se egen plan for praksis). Alle aspekter ved målområdene behandles nødvendigvis ikke i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom pensumlitteratur, aktiv deltakelse i undervisningen og øvrig studiearbeid.

Sentrale problemstillinger tematiseres fra ulike perspektiver i løpet av studiet. Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, ulike former for gruppe- og prosjektarbeid samt selvstudium. Arbeidsmåtene omfatter øvelse i ulike vurderings- og veiledningsformer underveis.