UTVKR6000 Kunnskap om ekstremisme og radikalisering Emneplan

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015. Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015. Emneplanen ble revidert 4. mars 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 17. januar 2020. Redaksjonelle endringer lagt inn 30. mars 2023. Gjeldende fra høstsemesteret 2023.

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hvordan ekstremisme kan forstås og om hvordan enkelte ungdommer kan bli ledet inn i såkalte radikaliseringsprosesser. Selv om uttrykket «radikalisering» er mye brukt, er det faglig sett lite presist. Derfor er «ekstremisering» å foretrekke.

Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011 og etter at stadig flere unge muslimer har valgt å slutte seg til ekstreme grupperinger. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse grupperinger.

Dette emnet er et masteremne og kan inngå i relevante masterstudier etter vurdering ved det enkelte masterprogrammet. Det er imidlertid et frittstående emne som også egner seg som videre- og etterutdanningskurs, særlig rettet mot ulike «førstelinjetjenester», se nedenfor om målgruppe, slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags prosesser som kan skape ekstreme holdninger hos enkelte. Forståelse for slike prosesser er en forutsetning for å kunne forebygge den videre ekstremiseringsprosessen.

Begrepet ‘ekstremisering’ innebærer imidlertid også en kritikk av de primært individuelt og psykologisk orienterte radikaliseringsteoriene. Emnet har derfor en kritisk tilnærming til radikaliseringsperspektivet og vektlegger ekstremiseringsprosessenes sosiale og politiske bakgrunn.

I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om det er et særlig fokus på høyreekstremisme, ekstrem islamisme og konspirasjonsteorier.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
• konspirasjonsteorier
• hatprat
• ekstremismens sosiale og politiske bakgrunn
• relevant lovgivning og regelverk

Ferdigheter

Studenten kan

• gjenkjenne ekstreme holdninger og posisjoner
• intervenere overfor ungdom (og andre) som beveger seg inn i ekstreme posisjoner
• gjenkjenne konspirasjonsteoretisk tenkning
• motvirke hatprat

Generell kompetanse

Studenten har

• kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt
• kan benytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan utnytte faglige kunnskaper i daglig forebyggingsarbeid

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering inneholder en kombinasjon av teoretiske og praktiske disipliner og kunnskaps- og ferdighetskomponenter. Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

• ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
• høyreekstremisme og ekstrem islamisme
• konspirasjonsteorier
• hatprat
• relevant lovgivning
• erfaringer med forebygging

Emnet er organisert som et samlings- og delvis nettbasert deltidsstudium over ett semester. Det baserer seg på en stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper er derfor en fordel. Det er en forutsetning at studentene kan disponere egen datamaskin og har tilgang til internett.

I løpet av semesteret vil det være tre samlinger over tre dager ved OsloMet og nettbasert diskusjon om temaene for semesteroppgaven (se nedenfor) før andre samling (detaljert informasjon blir gitt via universitetets digitale læringsplattform).

Gjennom studiet skal studentene utvikle teoretisk kompetanse om ekstremisme og prosesser som leder inn i ekstreme posisjoner, særlig knyttet til empiriske kunnskaper om høyreekstremisme og islamistisk ekstremisme, samt kunnskap om hvordan man kan motvirke ekstremisme generelt. Mange av studentene har selv relevante erfaringer om slike forhold gjennom sin yrkeserfaring. Kurset vil utnytte denne kompetansen gjennom erfaringsutveksling. Derfor er dialogen mellom studentene, lærere og gjesteforelesere viktig. Det er obligatorisk oppmøte til samlingene (se mer om dette under Arbeidskrav/obligatoriske aktiviteter).

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Innsending av (foreløpig) tittel og kort om temaet - maksimum 300 ord - for semesteroppgaven.

Hensikten med arbeidskravet er at studentene skal kunne kommentere hverandres ideer om tema for semesteroppgaven (hverandrevurdering). På bakgrunn av innsendte titler/temaer vil studentene bli inndelt i grupper av passende størrelse med beslektede temaer som kommenterer hverandre. Et videre arbeidskrav er derfor:

• Deltakelse i gruppediskusjon på nett om tema for semesteroppgaven.  
• Det er også et krav at man registrerer via Canvas at man er kjent med arbeidskravene og alle relevante frister for innleveringer og eksamen.

Nærmere detaljer om gruppearbeid og deltakelsens omfang gis som studentinformasjon via Canvas.

Arbeidskravet skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er) som kan variere noe fra semester til semester. Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, kan ikke gi fritak for å innfri arbeidskrav, men kan kompenseres på andre måter etter avtale med faglærer.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent» ved at kursansvarlige vurderer innsendt emne og deltakelsen i gruppediskusjonene.

• Deltakelse på kursets digitale og/eller fysiske samlinger er ellers obligatorisk fordi det er viktig å bidra en god samhandling og erfaringsutveksling mellom studentene, noe som er en viktig del av den samlede læreprosessen i kurset. Deltakelse er derfor også et arbeidskrav, men innen en ramme for tilstedeværelse på minst 60 %. Fravær fra forelesninger og/eller samlinger skal meldes elektronisk (via e-post til faglærer) før fraværet.

Avsluttende vurdering består av følgende to eksamensdeler:

• Elektronisk flervalgsprøve som dekker hele pensumet som skal besvares i løpet av 21 timer.
• En individuell semesteroppgave på 4000 ord +/- 10 %.

Resultatet på flervalgsprøven og semesteroppgaven teller 50 % hver av samlet karakter. Begge deler må være bestått for å få karakter.  

Selv om semesteroppgaven er selvvalgt, og gjerne kan bygge på studentens egne erfaringer i arbeid med ekstremisme, forebygging og/eller rehabilitering, skal oppgaven også reflektere bredden i studiets og pensumets innhold. Studenten kan - og bør - i tillegg til pensum bruke annen relevant litteratur i arbeidet med oppgaven.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ved ikke bestått karakter må kun den aktuelle eksamensdelen tas på nytt. Semesteroppgaven kan omarbeides. En omarbeiding vil innebære en substansiell revisjon. Flervalgsprøven må tas på nytt.

Alle hjelpemidler er tillatt under flervalgsprøven og alle kilder kan brukes i semesteroppgaven så lenge regler for kildehenvisning følges.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer hvor A er beste og E dårligste karakter. F er ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over kursrelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en meget god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Drøftingen bærer preg av analytiske problem-stillinger, framstillingen er klart resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanse og kildehenvisninger.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser en meget god oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Framstillingen er resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser en rimelig oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og forståelse for kursets ulike problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes tilnærmet selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan gjøre greie for deler av den emnerelevante litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, men viser usikkerhet i forståelsen av kursets faglige problemområde. Besvarelsen preges av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser noe kunnskap om, men en svært mangelfull oversikt over relevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum. Viser også en svak forståelse av kursets faglige problemområder. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Ingen relevant drøfting av oppgitte problemstillinger. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over den relevante litteraturen, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og viser store hull i kunnskapen om emnets sentrale temaer. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

Semesteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Karakter på flervalgsprøven fastsettes automatisk gjennom antallet riktige svar.

Målgruppe

Målgruppen er profesjonsutøvere som møter ungdom, slik som for eksempel lærere, helsepersonell, barneverns- og sosialarbeidere og politi - som ønsker kunnskap om ekstremisme og ekstremisering.

Opptakskrav

For å bli tatt opp på studiet kreves en bachelorutdanning eller tilsvarende.