UTVKR6000 Kunnskap om ekstremisme og radikalisering Emneplan

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015 og revidert 4. mars 2016Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018Gjeldende fra høstsemesteret 2018

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hva ekstremisme er og om hvordan enkelte ungdommer ledes inn i såkalte radikaliseringsprosesser. Faglig er imidlertid uttrykket «radikalisering» lite presist. Derfor er ekstremisering å foretrekke.

Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011 på den ene siden, og etter at stadig flere unge muslimer, på den andre siden, har valgt å slutte seg til ekstreme grupperinger og også å delta i krig andre steder i verden. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse grupperinger.

Dette emnet retter seg særlig mot ulike «førstelinjetjenester», se nedenfor om målgruppe, slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags prosesser som kan skape ekstreme holdninger og derfor gjenkjenne tegn på at ekstremisme er i ferd med å utvikle seg. En slik identifisering er en forutsetning for å kunne forebygge den videre ekstremiseringsprosessen.

I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om det vil være et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
• konspirasjonsteorier
• hatprat
• relevant lovgivning og regelverk

Ferdigheter

Studenten kan

• gjenkjenne ekstreme holdninger og posisjoner
• intervenere overfor ungdom (og andre) som beveger seg inn i ekstreme posisjoner
• gjenkjenne konspirasjonsteoretisk tenkning
• motvirke hatprat

Generell kompetanse

Studenten har

• kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt
• kan nytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
• konspirasjonsteorier
• hatprat
• relevant lovgivning og regelverk

Ferdigheter

Studenten kan

• gjenkjenne ekstreme holdninger og posisjoner
• intervenere overfor ungdom (og andre) som beveger seg inn i ekstreme posisjoner
• gjenkjenne konspirasjonsteoretisk tenkning
• motvirke hatprat

Generell kompetanse

Studenten har

• kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt
• kan nytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon

Barnehagen i Norge har siden de første etableringer vært gjenstand for debatt og forhandlinger. Barnehagepedagogikk og hvem som framstår som premissleverandører for barnehagens innhold og arbeidsmåter, er i stadig endring. Kunnskap om, og kritiske refleksjoner over barnehagepedagogiske grunnspørsmål, danner basis i emnet.

Perspektiver på barnehagens rolle som pedagogisk institusjon i et komplekst og foranderlig samfunn utfordres i studiet. Forskning om barns vilkår i barnehager sees i lys av politiske prosesser både lokalt og globalt. Den norske og nordiske barnehagemodellen drøftes ut fra samfunnspolitiske endringer og i et komparativt perspektiv. Emnet belyser barnehage-læreres rolle i forsknings- og samfunnsdebatter om profesjonens posisjoner og barnehagens funksjoner og innhold. Kunnskap om, og refleksjon, over didaktiske spørsmål med relevans for barnehagepedagogikken i vid forstand, vil vektlegges i studiet. Pedagogisk filosofi, idehistorie og utvidet forståelse av pedagogiske kjernebegreper som lek, læring og omsorg som grunnpilarer i barnehagepedagogikk, vil danne grunnlag for kritiske diskusjoner.

Studentene skal utvikle forståelse for sentrale utfordringer knyttet til profesjon og yrkesetikk. En viktig del av emnet er å reflektere over og analysere barnehageforskning og sentrale styringsdokumenter.

Ingen

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuell muntlig presentasjon av problemstilling og disposisjon for semesteroppgaven, ca. 15 minutter

Formålet med arbeidskravet er å bli kjent med det teoretiske pensumet og fokusere på arbeidet med semesteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen. Normalt vil ny frist ikke overstige 14 dager.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeids- og undervisningsformene vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer med utgangspunkt i studentenes egne tekster. Emnet legger til rette for undersøkende og drøftende læringsformer der det forutsettes studentaktiv deltakelse.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer hvor A er beste og E dårligste karakter. F er ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over kursrelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en meget god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Drøftingen bærer preg av analytiske problem-stillinger, framstillingen er klart resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanse og kildehenvisninger.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser en meget god oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Framstillingen er resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser en rimelig oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og forståelse for kursets ulike problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes tilnærmet selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan gjøre greie for deler av den emnerelevante litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, men viser usikkerhet i forståelsen av kursets faglige problemområde. Besvarelsen preges av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser noe kunnskap om, men en svært mangelfull oversikt over relevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum. Viser også en svak forståelse av kursets faglige problemområder. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Ingen relevant drøfting av oppgitte problemstillinger. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over den relevante litteraturen, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og viser store hull i kunnskapen om emnets sentrale temaer. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.