UTVKR6000 Kunnskap om ekstremisme og radikalisering Emneplan

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015 og revidert 4. mars 2016Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018Gjeldende fra høstsemesteret 2018

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hva ekstremisme er og om hvordan enkelte ungdommer ledes inn i såkalte radikaliseringsprosesser. Faglig er imidlertid uttrykket «radikalisering» lite presist. Derfor er ekstremisering å foretrekke.

Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011 på den ene siden, og etter at stadig flere unge muslimer, på den andre siden, har valgt å slutte seg til ekstreme grupperinger og også å delta i krig andre steder i verden. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse grupperinger.

Dette emnet retter seg særlig mot ulike «førstelinjetjenester», se nedenfor om målgruppe, slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags prosesser som kan skape ekstreme holdninger og derfor gjenkjenne tegn på at ekstremisme er i ferd med å utvikle seg. En slik identifisering er en forutsetning for å kunne forebygge den videre ekstremiseringsprosessen.

I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om det vil være et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme.

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015 og revidert 4. mars 2016Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018Gjeldende fra høstsemesteret 2018

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hva ekstremisme er og om hvordan enkelte ungdommer ledes inn i såkalte radikaliseringsprosesser. Faglig er imidlertid uttrykket «radikalisering» lite presist. Derfor er ekstremisering å foretrekke.

Ekstremisme handler om ekstreme holdninger, oppfatninger og meninger, mens ekstremisering er prosesser der personer eller grupper beveger seg mot og inn i ekstreme posisjoner.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har særlig kommet i fokus etter terroren 22. juli 2011 på den ene siden, og etter at stadig flere unge muslimer, på den andre siden, har valgt å slutte seg til ekstreme grupperinger og også å delta i krig andre steder i verden. Disse ekstremiseringsprosessene er imidlertid heller ikke ukjent innenfor andre politiske retninger og religiøse grupperinger.

Dette emnet retter seg særlig mot ulike «førstelinjetjenester», se nedenfor om målgruppe, slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags prosesser som kan skape ekstreme holdninger og derfor gjenkjenne tegn på at ekstremisme er i ferd med å utvikle seg. En slik identifisering er en forutsetning for å kunne forebygge den videre ekstremiseringsprosessen.

I emnet drøftes ulike former for ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, selv om det vil være et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• ulike former for ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
• konspirasjonsteorier
• hatprat
• relevant lovgivning og regelverk

Ferdigheter

Studenten kan

• gjenkjenne ekstreme holdninger og posisjoner
• intervenere overfor ungdom (og andre) som beveger seg inn i ekstreme posisjoner
• gjenkjenne konspirasjonsteoretisk tenkning
• motvirke hatprat

Generell kompetanse

Studenten har

• kompetanse knyttet til ekstremisme og ekstremiseringsprosesser som fagfelt
• kan nytte faglig kunnskap til kritisk og konstruktiv refleksjon

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Individuell muntlig presentasjon av problemstilling og disposisjon for semesteroppgaven, ca. 15 minutter

Formålet med arbeidskravet er å bli kjent med det teoretiske pensumet og fokusere på arbeidet med semesteroppgaven.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren/veilederen. Normalt vil ny frist ikke overstige 14 dager.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer/veileder. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Semesteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Karakter på flervalgsprøven fastsettes automatisk gjennom antallet riktige svar.

Eksamen er en individuell skriftlig hjemmeoppgave. Oppgaven består av de tre godkjente tekstene (arbeidskrav) med en innledning som binder tekstene sammen, en drøfting av tekstens innhold og en konklusjon. Samlet tekst skal være på 4000 (+/- 10%) (litteraturliste kommer i tillegg).

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av hjemmeoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny hjemmeoppgave.

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering inneholder en kombinasjon av teoretiske og praktiske disipliner og kunnskaps- og ferdighetskomponenter. Emnet inneholder følgende hovedtemaer:

• ekstremisme og ekstremiseringsprosesser
• høyreekstremisme og ekstrem islamisme
• konspirasjonsteorier
• hatprat
• relevant lovgivning

Semesteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Karakter på flervalgsprøven fastsettes automatisk gjennom antallet riktige svar.