TOLKDIATIR Consecutive Interpreting of Dialogue Norwegian/Tigrinya Course description

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonell endring foretatt 19. desember 2017.

Emnet Tolking i offentlig sektor gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere.

Se under Målgruppe og opptakskrav.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med i grunnskolen, særlig tallbegrep, ulike tallområder, tallsystemer, tallregning og relasjoner mellom regningsarter, geometri og måling og overgangen fra aritmetikk til algebra, med spesiell oppmerksomhet om begynneropplæringen
• kunnskap i algebra, funksjoner, likninger, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning knyttet til lærestoffet i grunnskolen
• kunnskap om hvordan matematikkunnskap utvikles gjennom undersøkelser, eksperimenter og påfølgende bevisføring
• kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
• kunnskap om sentrale trekk ved elevers utvikling av matematisk kunnskap på ulike alderstrinn både ut fra teoretisk og forskningsmessig kunnskap, herunder kunnskap om elever med spesielle vansker i faget
• kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk, blant annet kommunikasjon i matematikkundervisningen og betydningen av ulike representasjonsformer og overgangen mellom disse
• undervisningskunnskap om regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag og kunnskap om alle de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget
• kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk både for enkeltelever og grupper av elever og ulike teori- og forskningsbaserte begrunnelser for metodene

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• utvikle og bruke arbeidsmåter og læringsaktiviteter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kommunisere muntlig og skriftlig i matematikkundervisning med bruk av ulike språklige uttrykk, representasjonsformer, konkretiseringsmateriell og illustrasjoner, og kan også fremme slike ferdigheter hos elevene
• bruke digitale verktøy og digitale læringsressurser i begynneropplæring og tallforståelse, geometri og i måling og brøk
• analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• lytte til, fortolke, vurdere og gjøre bruk av elevers innspill for å fremme elevers videre læring, både enkeltvis og kollektivt
• bruke og vurdere kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter, og kan ut fra resultatene tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov
• forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker

Generell kompetanse

Studenten har

• forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Følgende arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Det er obligatorisk deltakelse i undervisningen i begynneropplæringsperioden. Dette er fordi det i denne perioden blir gitt en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og yrkesprofesjonen.
• Fire skriftlige oppgaveinnleveringer (med et omfang på 10-20 sider) knyttet til faglige og didaktiske tema og observasjon i praksis.
• En flerfaglig skriftlig og muntlig gruppeoppgave om begynneropplæringen med IKT-krav.
• En flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med IKT-krav. Oppgaven har fokus på språk og læring. Faglige og didaktiske begrunnelser er en sentral del av arbeidet.
• Deltaking i arbeidet med respons på mappekrav.
• Frammøte og deltaking i alle arbeidskrav.

For å få lov til å ta eksamen blir det krevd minimum 80 prosent deltakelse.

Det vil være krav om deltakelse i alle fellesforelesninger. Fellesforelesningene er profesjonsrettede og tar i stor grad for seg tema som nyanserer og utdyper pensum. Det kreves minimum 80 prosent deltakelse på disse forelesningene i løpet av året. Det vil være mulig å ta igjen fravær ved to anledninger i løpet av året, i form av en flerfaglig kompensatorisk økt per semester. Form og innhold til samlingen presiseres av faglærere. Dersom man har fravær i 1. semester, må man møte på høstens kompensatoriske samling ¿ uansett fag. Detaljert oversikt over fremmøtekrav finnes i årsplanen. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i det emnet kravet om deltakelse er knyttet til. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ¿godkjent¿ eller ¿ikke godkjent¿. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ¿ikke godkjent¿, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Eksamen i vårsemesteret, første studieår (15 studiepoeng)

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn. Omfang: seks timer. Det benyttes interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet.

Karakterskala

Det gis gradert karakter A-F.

Pensum i emne 1

Hinna, K., Rinvold, R., Gustavsen, T (2012). QED 1-7. 995 sider (ca. halve boka er pensum i emne 1, se semesterplan for nøyaktige antall sider)

Mc Intosh, A (2007). Alle teller! 167 sider (hele boka er pensum i emne 1)

Solem, I. H., B. Alseth, Nordberg, G. (2010). Tall og tanke. 366 sider (hele boka er pensum i emne 1)

I tillegg:

• Forelesningsnotater.
• Fagstoff som legges ut på høgskolens digitale læringsplattform.
• Aktuelle artikler i samråd med faglærer.

Vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007. Godkjent av rektor 2. november 2007. Siste revisjon godkjent av studieutvalget ved fakultet LUI 5. mars 2015. Redaksjonell endring foretatt 19. desember 2017.

Emnet Tolking i offentlig sektor gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere.

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

Kriterier for vurdering av skriftlig hjemmeeksamen i yrkesetikk og profesjonskunnskap:

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten til en viss grad kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og til en viss grad har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Besvarelsen bærer preg av å være overflatisk, lite utfyllende og lite reflektert. Drøftingen viser at kandidaten i liten grad kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, og besvarelsen viser lite selvstendighet og innsikt i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men besvarelsen er mangelfull og reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum og besvarelsen viser ingen selvstendighet i forhold til fagstoffet.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F.

Kriterier for vurdering av eksamen i praktisk tolking:

A, fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer ikke kommunikasjonen.

B, meget god: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C, god: God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom tiltrekker seg fokus ved f.eks. å framstå som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

Tolkefaget er et ferdighetsfag. Emnet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde
• har kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller
• har kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger
• kan anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap
• kan vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav

Generell kompetanse

Studenten

• kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger
• kan reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap
• kan reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv