EPN-V2

TOLKDIAPOR Consecutive Interpreting of Dialogue Norwegian/Portuguese Course description

Course name in Norwegian
Konsekutiv tolking av dialog norsk/portugisisk
Study programme
Bachelor's Program in Public Sector Interpreting
Introduction to Public Sector Interpreting
Public Sector Interpreting Norwegian/Portuguese
Weight
15.0 ECTS
Year of study
2018/2019
Course history

Introduction

Det skilles mellom ferdighetstrening og praksisstudier som beskrevet nedenfor.

Ferdighetstrening

I simuleringssenteret skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for praksisstudier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan f. eks. gjennomføres i universitetets simuleringssenter og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten.

Praksisstudier

Studenten skal oppøve praktiske ferdigheter i forbindelse med jordmorvirksomhet på ulike arenaer. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen, familien og barnet. Praksisstudier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og anerkjenne brukerkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i praksisfeltet. Praksisstudiene er organisert i perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4.

Praksisstudier kan foregå på ulike steder i landet og i utlandet.

Veiledning i praksisstudier

Praksisstudiene er veiledet. Universitetet har i henhold til lov om universitet og høgskoler ansvaret for endelig vurdering av studenten. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, Kapittel 8. Veiledet praksis. Antall forsøk.

Studenten vil bli veiledet av et team bestående av universitetets veileder og en jordmor (evt. flere) fra det kliniske felt (praksisveileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. Studenten får jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan hans eller hennes nivå er i forhold til læringsutbyttene for emnet.

For hvert emne i praksisstudier skal studenten i samråd med universitetets veileder, praksisveileder og/eller studentansvarlig ved praksisstedet sette opp egen plan for praksis. Plan for praksis;må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert emne og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler.

Tilstedeværelse i praksisstudier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine praksisveiledere.

Organisering av ferdighetstrening og praksisstudier

Ferdighetstrening:

  • MAJOPRA1;Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium)
  • MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter
  • MAJOPRA3 Jordmorfag knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid – del 2 (praksisstudium)

Praksisstudier:

  • MAJOPRA1;Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium)
  • MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til svangerskap, ungdoms- og kvinnehelse (praksisstudium)
  • MAJOPRA3 Jordmorfag;knyttet til svangerskap, fødsel og barseltid – del 2 (praksisstudium)
  • MAJOPRA4;Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (praksisstudium)

Krav til praksissteder

For å bli godkjent som praksissted kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med universitetet om kunnskapsutvikling og forskning.

Required preliminary courses

Internasjonalisering kan fremmes både «ute» og «hjemme». Hensikten er økt innsikt og forståelse for betydningen av solidaritet, kulturelle forskjeller og sosial ulikhet. Nasjonale anbefalinger er at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som universitetet deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring og kulturkunnskap stadig viktigere.

OsloMet har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden.

Studenter som skal på praksisopphold til land i det globale sør (Afrika, Latin-Amerika og Asia) må normalt delta på et obligatorisk feltforberedende kurs.

Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk.

Emner som er tilrettelagt for innreisende studenter

Følgende emner er tilrettelagt for innreisende studenter:

  • MAJO4100 Kvinnehelse – seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, 5 stp.
  • MAJO4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode, 10 stp.
  • MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium), 10 stp.

Undervisningen i emnet MAJO4100 vil alltid foregå på engelsk.; De øvrige emnene i listen ovenfor vil foregå på engelsk dersom internasjonale studenter deltar. Ellers vil undervisningen hovedsakelig foregå på norsk. Pensum er både på engelsk og norsk/skandinaviske språk.;

Emner som er tilrettelagt for utreisende studenter

Emnet MAJO5900 Mastergradsoppgave kan i sin helhet tas i utlandet, men seminarer må følges digitalt. Emnene MAJOPRA2 Grunnleggende jordmorfag knyttet til fødsel og barseltid – del 1 (praksisstudium), 10 stp. og MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling (praksisstudium), 10 stp. kan gjennomføres delvis i utlandet, men med noe klinisk praksis og vurdering i Norge.

Learning outcomes

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene tilknyttet hvert emne er beskrevet i den enkelte emneplan. Hensikten med arbeidskrav er primært å fremme studentens progresjon og faglige utvikling, og stimulere studenten til å tilegne seg ny kunnskap på et akademisk nivå.

Aktuelle EØS-direktiver og rammeplan for jordmorutdanning setter krav til et visst antall læresituasjoner i løpet av studiet. Disse er beskrevet i den enkelte emneplan, men må sees som dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet. Under hvert emne er det i tillegg beskrevet arbeidskrav som er ulike former for arbeider og ferdighetsprøving. Formålet med arbeidskravene varierer og er beskrevet under emnet.

Det kreves minimum 90 % tilstedeværelse i praksisstudier.

Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon må studenten gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer.

Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går frem i beskrivelsen av emnet og årsplanen.

Dersom studenten overskrider øvrig fraværsgrense gitt i emneplanen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av emnet. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på.;

Content

Emnet inneholder fire temakretser:

  1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling.
  2. Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt.
  3. Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter.
  4. Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket.

Teaching and learning methods

Vurdering av eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.;

Skriftlig eksamen under tilsyn

Gjennomføres ved universitets eksamenslokaler over et gitt antall timer.

Hjemmeeksamen

Går over en tidsbegrenset periode avslutningsvis i emnet, normalt med oppgitt problemstilling/oppgavesett dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Prosjekteksamen

Går over deler av emnet, normalt med egendefinert problemstilling dersom ikke annet er angitt i emneplanen.

Muntlig eksamen

Gjennomføres individuelt eller i gruppe. Kan være selvstendig vurdering eller justerende til annen eksamen.

Vurderte praksisstudier

Det gjøres en midt- og sluttvurdering i alle praksisstudier.

Dersom det på et tidspunkt i et praksisemne er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene, skal studenten få skriftlig informasjon. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for OsloMet deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før emnets avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av emnet. Studenten skal i møtet gis skriftlig varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for emnet kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av emnet. Kontrakten skal vise hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og universitetets veileder er blitt enige om. Universitetets veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jf. forskrift om studier og eksamen ved OsloMet) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at praksisstudier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de praksisstudiene blir vurdert til "ikke bestått". Ved "ikke bestått" i praksisstudier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger.

Et praksisemne som avbrytes, uansett årsak, må tas om igjen i sin helhet. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og universitetets veileder (med unntak av MAJOPRA2). Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen.

Vurderingsuttrykk og sensur

I de teoretiske emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av praksisstudier og i ett teoretisk emne (MAJO 4300) brukes karakteren bestått/ikke bestått. Vurderings-/eksamensformer er beskrevet under hvert emne. Oversikt over vurderings-/eksamensformer, samt sensorordninger og vurderingsuttrykk følger nedenfor. Det er tilsynssensorordning til studiet, i tråd med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ordinær eksamen hvis ikke annet er angitt i emneplanen. Ved ny og utsatt eksamen i emner med gruppeeksamen kan det i spesielle tilfeller være aktuelt å gjennomføre eksamen individuelt.

På vitnemålet for mastergrad i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og mastergradsoppgavens tittel.

Ved spesielle behov kan det søkes om tilrettelagt eksamen, dette er det frister for.

Vurdering av eksamener og praksisstudier gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høyskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i mastergradsstudiet.

I studiet benyttes ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Vurderingsformene skal både understøtte læringen og dokumentere studentenes kompetansenivå med utgangspunkt i forventet læringsutbytte.;

Course requirements

Skikkethet

Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

Godkjenning

Programplan godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo og Akershus 3. april 2014

Studiet etablert av styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus 6. mai 2014

Siste endringer godkjent av prodekan 11.02.2022

Gjelder for kull

2022 Høst Heltid

Assessment

Om programplan

Programplan godkjent av studieutvalget ved Fakultet for helsefag: 05.06.2013

Siste oppdatering 15.08.2019

Permitted exam materials and equipment

Studenten kan utarbeide sin egen terminologiliste (norsk/tolkespråket). Denne listen må være innlevert innen angitt frist dersom studenten skal benytte den under eksamen i praktisk tolking.

Grading scale

Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Vurderingskriterier

Kriterier for vurdering av skriftlig hjemmeeksamen i yrkesetikk og profesjonskunnskap:

A, fremragende: Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet.

C, god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten til en viss grad kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og til en viss grad har personlig grep om stoffet.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Besvarelsen bærer preg av å være overflatisk, lite utfyllende og lite reflektert. Drøftingen viser at kandidaten i liten grad kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, og besvarelsen viser lite selvstendighet og innsikt i forhold til fagstoffet.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men besvarelsen er mangelfull og reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum og besvarelsen viser ingen selvstendighet i forhold til fagstoffet.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av "avskrift" fra andre tekster gir F.

Kriterier for vurdering av eksamen i praktisk tolking:

A, fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht. tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer ikke kommunikasjonen.

B, meget god: Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht. til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen.

C, god: God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom tiltrekker seg fokus ved f.eks. å framstå som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl.a. gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen.

F, ikke bestått: Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen.

Examiners

Hjemmeeksamen i "Yrkesetikk og profesjonskunnskap" vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse; en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer).

Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (intern sensor) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov kan de to sensorene rådføre seg med rollespillerne i henholdsvis norsk og tolkespråket.

Admission requirements

(Gjelder opptak til kun dette emnet)

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og opptaksprøve.

Opptaksprøven prøver kandidatens funksjonelle ferdigheter i norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker er direkte kvalifisert for opptak. Statsautoriserte translatører og fagoversettere avlegger muntlig opptaksprøve.

Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk ved hvert opptak. Det er et begrenset antall plasser i hver språkgruppe. Dersom det er flere søkere enn tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter resultat på opptaksprøven. Statsautoriserte tolker har førsteprioritet på de språk som tilbys.

Kompetanse

Bestått eksamen i emnet Tolking i offentlig sektor kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister kategori 3 («tolk med tolkeutdanning»). Emnet danner grunnlag for opptak til videre påbyggingsemner i faget tolking ved Høgskolen i Oslo og Akershus.