TLK2300 Interpreting, culture and professional collaboration Course description

Emnet Kulturell og individuell variasjon i tolking er et deltidsstudium med undervisning over ett semester. Emnet skal bidra til refleksjon og bevissthet om tolken som individ og yrkesutøver i et flerkulturelt samfunn, samt refleksjon og bevissthet om tolkefunksjonen i den institusjonelle samtalen. Emnet skal bidra til å styrke handlingsberedskap og handlingskompetanse i yrkesutøvelsen for tolker.

Målgruppe

(Gjelder opptak til kun dette emnet.)

Målgruppen for studiet er tolker som arbeider for offentlig sektor i Norge.

Opptakskrav

(Gjelder opptak til kun dette emnet.)

For å bli tatt opp til studiet kreves bestått eksamen i Tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) eller tilsvarende.

Rangering av søkere ved opptak

Opptak og rangering skjer i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus .

Utdanning/annet som gir tilleggspoeng (det gis ikke poeng for yrkespraksis):

• Høyere utdanning utover opptakskravet: 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng.
• Påbyggingsenhet i tolking: 1 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng.
• Statsautorisert tolk (i tolkespråket): 10 poeng.
• Statsautorisert translatør (i tolkespråket): 5 poeng.
• Oppføring i Norsk tolkeregister: 2 poeng.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning knyttet til kulturelt og individuelt mangfold
• har kunnskap om profesjonsutøvelse i en flerkulturell kontekst

Ferdigheter

Studenten

• har evne til å se sin yrkesutøvelse som tolk i et flerfaglig helhetsperspektiv, både med hensyn til praktiske og teoretiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• kan presentere problemorienterte årsaksforklaringer og gjennomføre reflekterte vurderinger relatert til yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst

Emnet er nettbasert, men med basis i samlinger ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Informasjon om antall samlinger, og antall dager per samling, finnes på nettsidene til høgskolen. Undervisningen baserer seg på variert metodebruk, med stor egenaktivitet fra studentenes side. I undervisningen inngår forelesninger, seminarer, diskusjonsgrupper, øvingsoppgaver og plenumsdiskusjoner. I emnets læringsaktiviteter inngår også deltakelse i forumdiskusjoner på den nettbaserte læringsplattformen Fronter, samt at det vil være skriftlig tilbakemelding fra veileder i forbindelse med skrivingen av refleksjonsnotater.

Arbeidet med praktiske eksempler vil stå sentralt, både i undervisning, nettbaserte forumdiskusjoner og i refleksjonsnotatene. Læringsaktivitetene vil være konkrete og skal knytte lærestoffet til tolkenes yrkeshverdag. Emnet skal bidra til at flerkulturell bevissthet og refleksjon blir sentrale elementer i tolkens yrkesutøvelse. Det legges vekt på at tenkningen og forståelsen er så konkret, yrkesnær og praktisk gjennomførbar som mulig. Derfor vil studenten arbeide med refleksjonsnotater basert på observasjoner og erfaringer i forbindelse med yrkesutøvelsen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• To refleksjonsnotater (hvert på 2000 ord +/- ti prosent) innlevert til veiledning innen oppgitte frister. Refleksjonsnotatene bearbeides etter veiledning, og inngår i studentens eksamensmappe. Det er innleveringen som skal godkjennes, vurderingen skjer først når eksamensmappen er levert (se under Vurdering).
• Deltakelse på alle forumdiskusjonene på den nettbaserte læringsplattformen Fronter, med minimum ett selvstendig innlegg og tre kommentarer hver gang. Deltakelse på fire nærmere angitte forumdiskusjoner på den nettbaserte læringsplattformen Fronter. Her vil studenten presenteres for en problemstilling de skal diskutere seg imellom. På hver forumdiskusjon må hver student bidra med minst ett selvstendig innlegg på minimum 200 ord og kommentere med minimum 50 ord minst tre av medstudentenes innlegg.

Formålet med begge arbeidskravene er å stimulere og strukturere egen bevissthet og refleksjon rundt profesjonsutøvelse i dagens flerkulturelle samfunn. Det første arbeidskravet sikter mot dette gjennom en individuell dialog med en faglig veileder. Det andre arbeidskravet sikter mot dette gjennom faglig dialog med medstudenter.

Arbeidskrav skal være levert/gjennomført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/gjennomfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "godkjent" eller "ikke godkjent". Studenter som leverer/gjennomfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurdering "ikke godkjent", har anledning til maksimum to nye innleveringer. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene blant annet utvikle praktiske ferdigheter og språklig kompetanse knyttet til tolking i ulike situasjoner. Denne type ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere, og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse i følgende faglige aktiviteter:

• Læringsaktiviteter på nett.
• Samlinger ved HiOA.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten mister retten til å avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for deltakelse i læringsaktiviteter på nett og tilstedeværelse på samlinger. For å få avlegge eksamen kreves det minimum 80 prosent deltakelse i læringsaktiviteter på nett og minimum 80 prosent tilstedeværelse på samlingene ved HiOA.

Avsluttende vurdering har form av en mappeeksamen. Mappen skal inneholde to refleksjonsnotater, hvert på 2000 ord (+/- ti prosent). Mappen skal også inneholde veileders kommentarer på refleksjonsnotatene, samt en kort tekst (150 til 500 ord) som redegjør for hvordan studenten har forholdt seg veileders kommentarer. Mappen skal leveres innen fastsatt frist.

Eksamen vurderes av en ekstern og to interne sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av eksamensbesvarelsene sammen med en intern sensor. To interne sensorer vurderer de øvrige besvarelsene. Vurderingene som intern og ekstern sensor gjør sammen skal være retningsgivende for de to interne sensorenes vurdering, slik at det kommer alle studentene til gode.

Karakterskala

Ved avsluttende vurdering brukes "Bestått" eller "Ikke bestått".

Vurderingskriterier

Bestått: Studenten dokumenterer gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper, samt viser god forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser et godt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmålene.

Ikke bestått: Studenten dokumenterer ikke gode kunnskaper og god evne til selvstendig bruk av relevante samfunnsfaglige teorier og begreper,samt viser liten forståelse for tolkens yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Studenten viser ikke tilstrekkelig refleksjonsnivå med hensyn tillæringsmålene.

Ny/utsatt eksamen

Studentenes rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved HiOA . Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Dersom mappen vurderes til «Ikke bestått», leveres en omarbeidet versjon til ny/utsatt eksamen.

Pensumliste

Pensum omfatter 931 sider. Eventuelle endringer i pensum skal være godkjent av instituttleder.

Bøker

Bøhn, H. og M. Dypedahl 2013: Veien til interkulturell kompetanse . Bergen, Fagbokforlaget (158 s.)

Båtnes, P. I. og S. Egden, (red.) 2012: Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, 2, 3, 4, 13 og 14 (ca. 149 s.)

Eriksen, T. H. og T. A. Sajjad, 2011: Kulturforskjeller i praksis. Oslo, Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10, 11, 13, 14 og 16 (220 s.)

Artikler og bokkapitler*

Båtnes, P.I. 2006: «Å forvalte sin kunnskap i kulturelt utsatte posisjoner - om formidling av frimodighet», i Greek, M. og K. M. Jonsmoen, (red.). Utfordringer i flerkulturell formidling. HiO-rapport nr. 30. (12 s.)

Døving, C. A. 2006: «Tryggheten er et annet sted», i Eriksen, T. H. (red.). Trygghet. Oslo, Universitetsforlaget (24 s.)

Døving, C. A. 2009: «Fra fargerikt felleskap til ¿verdier i fare¿», i Integrering. Teori og empiri . Oslo, Pax forlag (9 s.)

Døving, C. A. 2010: Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering . Oslo, Norges forskningsråd (33 s.)

Felberg, T. R. og H. Skaaden, 2012: «The (de)construction of culture in interpreter-mediated medical discourse», i Linguistica Antverpiensia, New Series - Themes in Translation Studies , nr. 11 (18 s.)

Giddens, A. 1999: «Livspolitikkens frembrud», i Selvet og samfunnet under sen-moderniteten. . København, Hans Reitzels Forlag (24 s.)

Goffman. E. 1992: «Innledning», i Vårt rollespill til daglig . Oslo, Pax. (13 s., hele boken er anbefalt lesning)

Grimen, H. 2008: «Profesjon og tillit», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier . Oslo, Universitetsforlaget (20 s.)

Gule, L. 2014: «Krenkelser», i Klassekampen 8. mai 2014 (1 s.)

Gule, L. 2008: «Profesjon og flerkulturalitet», i Molander, A. og L. I. Terum (red.). Profesjonsstudier . Oslo, Universitetsforlaget (18 s.)

Jørgensen, M. W. og L. Phillips1999: «Det diskursanalytiske felt» i Diskursanalyse som teori og metode . Roskilde, Roskilde Universitetsforlag (25 s.)

Nilsen, A. B. 2011: «Tolkemedierte samtaler - makt og avmakt i offentlig sektor», i Norsk Filosofisk Tidsskrift, nr. 1. (23 s.)

Nilsen, A. B. og T. R. Hitching, 2011: «Tolkemedierte samtaler: Et gjensyn med lingvistikken», i Sosiologisk tidsskrift , nr. 3. (18 s.)

Parsons, T. 1968: «Professions», i D. Sills (red.). International Encyclopedia of the Social

Sciences , nr. 12. New York, The Free Press (11 s.)

Qureshi, N. A. 2009: «Kultursensitivitet i profesjonell yrkesutøvelse», i Eide, K., N. A. Qureshi, M. Rugkåsa, og H. Vike (red.). Over profesjonelle barrierer. Oslo, Gyldendal Akademisk (24 s.)

Skaaden, H. 2013: Den topartiske tolken. Lærebok i tolking . Oslo, Universitetsforlaget. Kapittel 9 og 11 (38 s.)

Sørheim, T. A. 2008: «Kjønnsperspektivet i omsorg for funksjonshemmede i familier med etnisk minoritetsbakgrunn», i Grimen, H. og B. Ingstad (red.). Kulturelle perspektiv på sykdom og helse. Oslo, Universitetsforlaget (22 s.)

Varvin, S. 2008: «Tolken som formidler av mening og kultur», i Flyktingpasienten . Oslo, Universitetsforlaget (12 s.)

Wikan, U. 1994: «The Politics of Culture», i Generous Betrayal - Politics of Culture in the New Europe.Chicago og London, The University of Chicago Press. (20 s.)

Wilken, L. 2008: «Bourdieus begreper», i Pierre Bourdieu . Trondheim, Tapir Akademisk Forlag (20 s.)

Ørvig, K. 2009: «Lost in Translation i møte med det offentlige», i Sosiologisk Tidsskrift , nr. 4 (19 s.)

* Artiklene og bokkapitlene gjøres tilgjengelige på den nettbaserte læringsplattformen Fronter.