Programplaner og emneplaner - Student
TABPRA1B Oral protetikk 4 - avtakbar protetikk Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Prosthodontics 4 - Removable Prosthodontics
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i tannteknikk
- Omfang
- 30.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Undervisningsspråk: Norsk
Praksisstudier i tannteknisk bedrift skal primært bidra til at studenten utvikler sine ferdigheter tilknyttet fremstillingsprosedyrer og teoretiske prinsipper i en autentisk yrkessituasjon. Sentralt står dialog rundt ulike løsningsalternativer og produksjonsformer. Studenten skal i størst mulig grad involveres i yrkesfellesskapet og delta i den daglige produksjonen av tannerstatninger. En autorisert tanntekniker i bedriften skal være praksisveileder og ha overordnet oppfølgingsansvar for studenten.
Klinisk praksis omhandler kompleksiteten rundt den kliniske tannbehandlingen, mangfoldet av pasienter, og ivaretakelse av deres behov og rettigheter. Profesjonell kommunikasjon og forsvarlig samhandling mellom tannhelseprofesjonene står sentralt.
Fordeling av studiepoeng: Teori 5 studiepoeng og praksis 25 studiepoeng.
Forkunnskapskrav
Første studieår må være bestått for å kunne påbegynne tredje studieår samt TAB2000, TAB2100 og TAB2300/TAB2400 fra andre studieår. TAB1050 er unntatt fra progresjonskravet.
Læringsutbytte
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan basert på kunnskap om munnhulen, materialvitenskap, og kunnskapsbasert praksis velge egnede materialer, produksjonsmetoder/teknologi og løsningsdesign til aktuelle arbeidsoppdrag innen valgt fordypning i avtakbar protetikk (B)
- kan forklare relevante designmessige og laboratorietekniske tilpasninger for å oppnå god funksjon og akseptabel estetikk i et gitt kasus
- kan gjøre rede for tannhelseprofesjonenes ulike roller og ansvarsområder, og betydningen av tverrfaglig samarbeid til beste for pasienten i tråd med gjeldende lovverk og yrkesetiske retningslinjer
- har kunnskap om veiledning og profesjonell helsefaglig kommunikasjon, og kan beskrive prinsippene for aktiv lytting og betydningen av kongruens i verbal kommunikasjon
- kjenner til hvordan variasjoner i helsekompetanse kan påvirke ulike pasientgruppers evne til oral egenomsorg
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende fagterminologi i kommunikasjon, muntlig, skriftlig og digitalt rundt valg av løsningsalternativer og konstruksjonsdesign
- dokumentere og kritisk analysere egne erfaringer og utfordringer knyttet til konstruksjonsdesign og materialbehandling i kliniske kasus
- produsere studiemodeller, individuelle avtrykkskjeer og prøveplater for bittregistrering med god funksjon og presentabelt utseende
- fremstille hele proteser og helsett i normal og kryssbitt med god artikulasjon, passform og estetikk
- produsere hard ortodontisk bittskinne (Michiganskinne) konvensjonelt og digitalt med akseptabel funksjon og estetikk
- konstruere enkle trådklammer til partielle proteser med optimal retensjon og estetikk
- under veiledning designe funksjonelle partielle Co-Cr skjeletter med optimal trykkbelastning
Generell kompetanse
Studenten kan
- planlegge egen arbeidsdag og hensiktsmessig fordeling av arbeidsprosesser i en produksjonssammenheng
- identifisere yrkesfeltet og respektere faglige synspunkter og normer relatert til god praksis, gjeldende lovverk, og yrkesetiske problemstillinger
- nyttiggjøre seg veiledning og konstruktiv tilbakemelding, og vise vilje og evne til resultatorientert samarbeid og profesjonell kommunikasjon med tannhelsepersonell i en yrkesmessig sammenheng
- kommunisere med pasienter ved protetisk behandling
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet tar for seg ulike tilnærminger til design prosessen fra ide og konseptutvikling til formgiving og utvikling av produkter og gjenstander. I emnet lærer studentene en rekke ulike kreative øvelser og oppgaver. Emnet skal bidra til å utvikle studentenes evne til å åpent utforske, tenke nytt, tilegne seg erfaring med og utvikle seg innenfor designfaget. Vi arbeider både med analoge og digitale medier.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Godkjent opptak til studiet
Vurdering og eksamen
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kjenner til metodiske prosesser for ide og konseptutvikling; formgiving og design av produkter, nyskapning og innovasjon
- kan forklare sammenhengen mellom eksperimentelle designmetoder og produktutvikling
- kjenner til estetiske virkemidler knyttet til produkter
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende, diskutere og vurdere estetiske materielle utrykk og virkemidler
- kan innhente og analysere informasjon og fagstoff for å belyse en problemstilling
- behersker å bruke enkel 2D og 3D media til idémyldring, analyse og produktutvikling
- kan utvikle konsepter
- kan dokumentere og presentere utviklingsprosesser
Generell kompetanse
Studenten kan
- velge og benytte seg av og ulike kreative metoder for utvikling av konsepter og produkter.
- reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning
- reflektere over sammenheng mellom teori og praksis relatert til produkter
Hjelpemidler ved eksamen
Forelesninger, demonstrasjoner, workshops, individuelle oppgaver og gruppeoppgaver.
Vurderingsuttrykk
Emnet tar for seg ulike tilnærminger til design prosessen fra ide og konseptutvikling til formgiving og utvikling av produkter og gjenstander. I emnet lærer studentene en rekke ulike kreative øvelser og oppgaver. Emnet skal bidra til å utvikle studentenes evne til å åpent utforske, tenke nytt, tilegne seg erfaring med og utvikle seg innenfor designfaget. Vi arbeider både med analoge og digitale medier.
Sensorordning
Individuell mappevurdering med følgende mappekrav:
- Produkt
- Dokumentert arbeidsprosess (2D og 3D materialutprøvinger)
Alle deleksamener i mappen må være bestått for å få bestått eksamen i emnet.
Eksamensresultat kan påklages.
Emneoverlapp
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.