SYKP2100B Personsentrert sykepleie Emneplan

I dette emnet lærer du om sykepleie, i særlig grad knyttet til akutt, kritisk og kroniske sykdommer, psykisk helse og rus med en personsentrert tilnærming. Emnet bygger videre på sykepleiens grunnlag og naturvitenskapelige emner fra 1. studieår. Integrering av kunnskapsbasert praksis (KBP) som grunnlag for sykepleiefaglige beslutningsprosesser er sentralt.

Sentrale elementer i emnet er også en introduksjon til vitenskapsteori og metode som grunnlag for å søke litteratur og kunnskap til emnets tematikk.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• SYKK/SYKP1010 Sykepleiens grunnlag 1, 15 stp.
• SYKK/SYKP1110 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 15 stp.
• SYKK/SYKPPRA10 Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.

eller tilsvarende.*

* For kull 2023 ved OsloMet er tilsvarende:

• Godkjent arbeidskrav fra SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp.

Bestått emne:

• SYKK/SYKP1000 Sykepleiens teoretiske grunnlag/Sykepleiens grunnlag 1, 13 stp.
• SYKK/SYKP1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp.
• SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern, 5 stp.
• SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie/Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for personsentrert sykepleie til barn og voksne
• kan beskrive normal utvikling fra barn til voksen
• kan beskrive depresjon, angst (evt. psykisk uhelse) og rusproblematikk som en mulig del av pasientens reaksjon på sykdom
• kan beskrive omsorgsperspektivet knyttet til håp og mestring
• kan gjøre rede for sykepleie ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og konsekvensen for personsentrert sykepleie

• kan definere hva kunnskapsbasert praksis (KBP) er og kjenner til begrunnelsen for KBP og delt beslutningstaking

• har kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetode
• kan forklare ulike typer studier og kjennetegn ved ulike problemstillinger og vitenskapelige artikler, og beskrive hvordan kunnskap plasseres i kunnskapspyramiden
• kan beskrive begrepene informert samtykke og samtykkekompetanse, og deres betydning i helsetjenesten

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om personsentrert sykepleie opp mot problemstillinger i drøfting av sykdom, psykisk helse og rusproblematikk
• kan forebygge og løse verdikonflikter/interessekonflikter i møtet med pasienter, pårørende og andre samarbeidende parter
• kan beskrive metoder for innsamling og analyse av kvantitative og kvalitative data
• kan utforme en relevant søkestrategi for et sykepleie faglig/klinisk spørsmål og gjennomføre søket etter oppsummert kunnskap (fra toppen av kunnskapspyramiden)
• kan kritisk vurdere helsepåstander i media, og analysere og tolke prosessene der informasjon og desinformasjon skilles, spres og brukes i ulike sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hvordan personsentrert sykepleie som arbeidsprosess kan bidra til å ivareta omsorg for pasienter med sykdom, psykisk helse- og rusproblematikk
• kan beskrive forskningsetiske aspekter i alle faser av forskningsprosjekter

Forelesninger, gruppearbeid, undervisningsopplegg fra Universitetsbiblioteket, seminar med fremlegg og selvstudier.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• 80 % tilstedeværelse av timeplanfestet aktivitet merket obligatorisk.
• Gruppeoppgave, 3-5 studenter, omfang på 1200 ord (+/- 10 %) med valgt problemstilling som innebærer utforming og gjennomføring av relevant litteratursøk relatert til emnets tematikk som bygger på KBP.

Emnene SYKK/SYKPPRA21 og SYKK/SYKPPRA30 komplementerer hverandre. I dette emnet får du oppøve selvstendighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere sykepleie til akutt, og kronisk syke pasienter. Forebygging av komplikasjoner og tidlig oppdagelse av forverringer i pasientens tilstand er sentralt. Kvalitetsutvikling, pasientsikkerhet og etikk og helseveiledning inngår i emnet.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

• Bestått første studieår.
• SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp.

eller tilsvarende.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for pasientforløp ved akutt, kritisk og kronisk sykdom og behandling
• kan, under veiledning, bidra til likeverdige sykepleietjenester og likestilling for pasienter, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder
• kan forklare betydningen ernæring har ved sykdom og utfordringer som kan oppstå ved feilernæring, underernæring og fedme
• kan vurdere hvordan uønskede hendelser kan oppstå, og diskutere dette opp mot kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet i utøvelse av sykepleie
• kan gjøre rede for pårørendes betydning for pasienters helse og livskvalitet både når det gjelder majoritets- og minoritetskulturer
• kan forklare sentrale begreper innen sykepleiers pedagogiske ansvar; veiledning, rådgivning, helseveiledning og samvalg
• kan gjøre rede for informasjonssikkerhet i sykepleiepraksis
• kan gjøre rede for pakkeforløp i helsetjenesten og samarbeide med aktuelle profesjoner

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre og begrunne personsentrert sykepleie til pasienter med de vanligste symptomer, tilstander og tidlig identifisere tegn til endringer/forverringer
• kan anvende nasjonale kunnskapsbaserte fagprosedyrer og nasjonale retningslinjer
• kan anvende ulike pedagogiske metoder innen helseveiledning tilpasset den enkeltes behov
• kan tilpasse kommunikasjon med pasienter og pårørende utfra et kulturelt perspektiv og på tvers av språkbarrierer ved hjelp av tolk

Generell kompetanse

Studenten

• kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere
• kan reflektere over egen faglig utøvelse og progresjon
• har innsikt i kvalitetsindikatorer i sykepleiepraksis
• kan ivareta pasientens verdighet og integritet, og fremme pasientens og pårørendes medbestemmelse og autonomi

Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) i spesialisthelsetjenesten, foregår i hovedsak på sykehus (medisin/kirurgi), her inngår simulering- og ferdighetstrening, forelesninger og seminar.

For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering.