SYK2150 Person Centered Care Course description

I dette emnet lærer du om personsentrert sykepleie, i særlig grad knyttet til akutte, kritiske og kroniske sykdommer, psykisk helse og rus. Emnet bygger videre på sykepleiens grunnlag og naturvitenskapelige emner fra 1. studieår. Integrering av ulik kunnskap som danner grunnlag for sykepleiefaglige beslutningsprosesser med vekt på personsentrert sykepleie er sentralt, og bærer i seg en grunnleggende forståelse av at fysisk og psykisk helse henger tett sammen gjennom livsløpet.

Emnet er et overgangsemne for studenter som har bestått SYKK/SYKP1060 Kunnskapsbasert praksis, 5 stp. og SYKK/SYKP2000 Vitenskapsteori og metode, 5 stp. i tidligere 2. studieår og som ikke har bestått SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 20 stp.

I tillegg til dette emnet, SYKK/SYKP2150, må studentene også ta emnet SYKK/SYKPPRA21 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 15 stp. Total vil disse to emnene på 20 studiepoeng tilsvare tidligere SYKK/SYKPPRA20 Sykepleie til pasienter med akutt, kritisk og kronisk sykdom 1, 20 stp.

For å begynne på dette emnet må du ha bestått dette fra 1. studieår:

• Godkjent arbeidskrav fra SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp.

Bestått emne:

• SYKK/SYKP1000 Sykepleiens teoretiske grunnlag/Sykepleiens grunnlag 1, 13 stp.
• SYKK/SYKP1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp.
• SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern, 5 stp.
• SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie/Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.

Læringsutbytte

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: 

Kunnskap  Studenten 

• kan gjøre rede for begrepet personsentrert sykepleie til barn og voksne
• kan forklare samspillet mellom fysisk og psykisk helse gjennom livets ulike faser
• kan beskrive depresjon, angst (ev. psykisk uhelse) og rusproblematikk som en mulig del av pasientens reaksjon på sykdom

Ferdigheter  Studenten  

• kan anvende kunnskap om personsentrert sykepleie opp mot problemstillinger i drøfting av sykdom, psykisk helse og rusproblematikk

Generell kompetanse  Studenten 

• kan reflektere over hvordan personsentrert sykepleie som arbeidsprosess kan bidra til å ivareta omsorg for pasienter med sykdom, psykisk helse- og rusproblematikk
• kan vurdere forskningsetiske aspekter spesielt knyttet til pasienter med sykdom, psykiske helseplager og rusproblematikk

Forelesninger, gruppearbeid, undervisningsopplegg fra Universitetsbiblioteket, seminar og selvstudier.

Emnet Matematikk og matematikkdidaktikk 2 handler om undervisning i matematikk. Emnet gir teoretiske perspektiver på undervisning i matematikk, herunder også tilpasset opplæring og læringsorientert vurdering i matematikk. Studentene fordyper seg i litteratur om algebraundervisning. Noe av undervisningen kan bli gitt på engelsk.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap i algebradidaktikk og teorier om undervisning
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov
• har inngående kunnskap om overgangsfaser i skoleløpet
• har inngående kunnskap om progresjon i undervisning og elevers læring

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for matematikkfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling

• kan utvikle, gjennomføre og evaluere forskningsbasert begynneropplæring som er forankra i avansert kunnskap [gjelder trinn 1-7]

Generell kompetanse

Studenten

• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med matematikkfaget som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse

Faget er organisert med forelesninger, seminargrupper og selvstendig arbeid. I faget vil de faglige og de didaktiske aspektene i sterk grad integreres. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper. Det dreier seg om arbeid med og refleksjoner rundt elevers arbeid med matematikk, gjennomføring av korte undervisningsopplegg/observasjoner, drøfting av ulike typer matematikkfaglige oppgaver med mer. Noen av arbeidskravene kan bli knyttet til arbeid i veiledet praksis, for studenter som har dette.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Å utvikle "inngående kunnskap" som læringsutbyttebeskrivelsene krever, forutsetter at man også har anledning til drøftinger, muntlig og skriftlig. Det er også læringsutbyttebeskrivelser som krever planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. På denne bakgrunn er det følgende arbeidskrav:

• Studenten skal delta i drøfting av fagstoff i minst sju seminarøkter. I minst tre av disse skal studenten individuelt eller i gruppe legge fram og drøfte et oppgitt fagstoff, tidsramme om lag 20 minutter per gang.
• En skriftlig oppgave i gruppe knyttet til planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning av elever. Omfang 5000 ord +/- 10 %.

For studenter på masterstudium skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

• Studentene skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studentene se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.