SP9260 Barn og unge i velferdsstaten: forståelser og forskningstilnærminger Emneplan

Emnet omhandler barns posisjon i en velferdsstatskontekst, barns hverdagsliv innenfor barndomsinstitusjoner som barnehage og skole, i familier og i møte med velferdsstatens tjenester og profesjoner. I emnet legges det særlig vekt på faglige tradisjoner som bidrar til kontekstualiserte analyser av jenter og gutters dagligliv, oppvekst og utvikling; sosiokulturell teori, interseksjonell teori og tverrfaglige barndomsstudier. Barn/unges rettigheter, med vekt på retten til deltakelse, er et særlig tema. Barns liv, erfaringer og deltakelse analyseres i en overordnet samfunnsmessig og sosialpolitisk kontekst. Metodologiske tilnærminger for å utforske sammenhenger mellom barns ulike hverdagslivsarenaer med sine varierte relasjoner, aktiviteter og innbyrdes forbindelser, blir presentert. Kunnskapsformer som rommer barns forståelse av seg selv og sin situasjon har en sentral plass i emnet. Emnets pensum omfatter klassiske og nyere tekster i skandinavisk og internasjonal barneforskning.

Ingen forkunnskapskrav

Etter å ha fullført emnet skal kandidaten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• inngående kunnskap om utvalgte, sentrale barneforskningstradisjoner; deres teoretiske og metodologiske aspekter
• reflektert kunnskap om barn/unges rettigheter og deltakelsesprosesser i noen av velferdsstatens profesjonsfelt

Ferdigheter

Kandidaten har

• analytisk kunnskap om ulikheter mellom barn, knyttet til kjønn, sosial klasse, etnisk tilhørighet, alder og fysisk funksjon/nedsettelse, herunder hvordan ulikheter skapes og samspiller, og hvordan de gis allmennkulturelle så vel som faglige betydninger i forståelser av barn og i profesjonelt arbeid med barn
• faglig og systematisk grunnlag for å designe og gjennomføre studier om og med barn (0 til 18 år), som direkte eller indirekte berøres av velferdsstatens ordninger

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• vurdere og identifisere nye forskningsspørsmål på feltet
• delta i debatten i nasjonale og internasjonale fora

Undervisningen er lagt opp som en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid og presentasjon av deltakernes egne prosjekter.

Deltakelse er obligatorisk og forventet alle undervisningsdager. Kun i spesielle tilfeller kan et mindre fravær fra undervisning (inntil 20 %) godtas etter søknad. Vurderingsform i emnet vil være essay. Ved ikke godkjent fravær vil deltaker miste retten til å få essayet vurdert.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Studenten kan:

Kunnskap:

Studenten kan

• forklare bruk og løsning av differensialligninger i modellering av praktiske systemer og utføre enkle analyser av slike modeller,
• gjøre rede for funksjonsbegrepet, den deriverte og bestemt og ubestemt integral,
• gjøre rede for sammenhenger mellom lineære ligningssystem og praktiske problemstillinger,
• løse likninger numerisk ved halveringsmetoden og Newtons metode.

Ferdigheter:

Studenten kan

• løse separable og lineære differensialligninger ved hjelp av antiderivasjon,
• løse homogene og inhomogene andreordens differensialligninger med konstante koeffisienter,
• regne med komplekse tall og løse likninger med komplekse løsninger,
• bruke grunnleggende regneoperasjoner for matriser som multiplikasjon, addisjon og invertering,
• løse lineære ligningssystemer ved reduksjon til trappeform og invertering,
• regne ut eksakte verdier for den deriverte og den antideriverte for visse elementære ,funksjoner,
• bruke det bestemte integralet til å regne ut størrelser som areal og volum,
• bruke derivasjon i anvendelser som optimering og koblede hastigheter.

Generell kompetanse:

Studenten kan

• overføre praktiske problem fra eget fagområde til matematisk form,
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon,
• bruke matematiske metoder og verktøy som er relevante for sitt fagfelt,
• bruke matematikk til å kommunisere om ingeniørfaglige problemstillinger,
• gjøre rede for at endring og endring per tidsenhet kan måles, beregnes, summeres og inngå i likninger.

Det undervises i fellesforelesning og øving. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer.

Bestått-Ikke bestått

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 3,5 timer.

Eksamensresultat kan påklages.

Ved eventuell ny og utsatt eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet istedenfor skriftlig eksamen. Ved eventuell muntlig eksamensform ved ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.