SOS2400 Relasjonell makt og avmakt Emneplan

I dette emnet vil studentene tilegne seg innsikt i maktforhold på et relasjonelt plan. I praksis vil det skje gjennom formidling av teoretiske kunnskaper fra tre fagområder: Barnevern, Utviklings- og kultur-psykologi og Psykisk Helse Voksne. Det legges vekt på studentenes forståelse av makt i profesjonelle møter med mennesker som opplever avmakt. Videre bygger det på at studentene allerede har kjennskap til strukturell makt og avmakt (emnet på høst semester 2. studieår), som ikke kan ses uavhengig av dette.

Studentene må ha fullført og bestått 1. studieår i bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Delemne barnevern

Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg kunnskaper om den kommunale og den statlige barnevernstjenestens oppgaver, med vekt på sosionomers yrkesutøvelse. Faglige metoder og intervensjoner i de ulike fasene av en barnevernssak er kjent.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studentene:

• kjenner til sentrale trekk fra barnevernets historie og utvikling
• har bred kunnskap om Lov om barneverntjenester
• har bred kunnskap om barnevernets organisering, inkludert ansvarsforholdene mellom kommunalt, statlig og departementalt nivå
• har bred kunnskap om sentrale teoretiske perspektiv og kunnskapstradisjoner i barnevernet
• kjenner til hva som kjennetegner gode oppvekstvilkår og god omsorgskompetanse, herunder beskyttelse- og risikofaktorer
• har kunnskap om ulike former for omsorgssvikt, mishandling og overgrep mot barn
• kjenner til hvordan det arbeides metodisk med undersøkelser og tiltak i barnevernet
• har bred kunnskap om barnevernets beslutningsprosesser, planprosesser og oppfølging av tiltak

Ferdigheter

Studentene kan

• bidra til å gjennomføre samtaler og tilrettelegge for brukermedvirkning med barn, unge og foreldre i barnevernet
• forhandle med foreldre og utvise fleksibilitet i spørsmål om framgangsmåter, beslutninger og tiltak i ulike faser av en barnevernssak[
• kommunisere med barn og unge om deres hverdagsliv og egen barnevernssak[
• reflektere over egen rolle og forstå samarbeidspartnernes posisjoner

Generell kompetanse

Studentene kan

• forstå og drøfte barnevernets særegne stilling som hjelpe- og kontrollinstans
• anvende faglig skjønn i barnevernssaker

Delemne utviklings- og kulturpsykologi

Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg ulike perspektiver i forståelse av barn og unges psykologiske utvikling. De skal på det grunnlag kunne drøfte kasus.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• Ulike psykologiske modeller i forståelse av barn og unges psykologiske utvikling
• Kontekstuelle variablers betydning for barns utvikling
• Livsløpsperspektiver i utviklingspsykologi
• Noen kulturpsykologiske begrep og diskurser

Ferdigheter

Studenten kan

• Vurdere kliniske eksempler i forhold til ulike psykologiske forståelsesmodeller /perspektiver

Delemne psykisk helse - Voksne

Studenten skal ved gjennomført delemne ha tilegnet seg grunnleggende psykologisk kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser. Dette ses også i sammenheng med del emnet "utviklings- og kulturpsykologi".

Læringsutbytte

Studenten har kunnskap om

- hva psykisk helse er og hvordan skape eller fremme psykisk helse

- hvordan makt og avmakt i nære relasjoner påvirker psykisk helse

- psykologiske perspektiver på psykiske problemer og lidelser, inkludert angst og depresjon, personlighetsforstyrrelser, psykotiske lidelser, traumer og traumatisering

- grunnleggende elementer ved psykologisk behandling og begrepene erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap

Ferdigheter

Studenten kan:

- anvende kunnskap om psykisk helse og psykiske lidelser når de forholder seg til mennesker i sitt arbeid som sosionomer

- anvende sosialt arbeid for å fremme psykisk helse

- snakke med mennesker med psykiske problemer og mestre stress

- reflektere over fagetiske og menneskerettslige aspekter ved arbeid med mennesker med psykiske problemer

Generell kompetanse

Studenten kan

- forstå og reflektere over livsbetingelsers betydning for psykisk helse

- samarbeide med andre faggrupper

Undervisningen vil foregå i form av forelesninger - videodemonstrasjoner, diskusjoner og mindre summegrupper knyttet til et kasus.

Ingen arbeidskrav.

Eksamen er en individuell, skriftlig hjemmeeksamen over 96 timer (4 dager). Den tar utgangspunkt i et kasus som legges ut i Canvas en dag før eksamensoppgavene leveres ut. Besvarelsen skal være på 10 sider.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Opptakskrav ved enkeltemneopptak: Studenter som er tatt opp på master innen følgende fagområder fyller kravet for å søke opptak til emnet: ernæring, helsefag, miljøstudier, utviklingsstudier, landbruk/matproduksjon, rettsvitenskap/jus, statsvitenskap, antropologi, sosiologi samt tverrfaglige masterprogram som inkluderer noen av disse fagområdene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

KunnskapStudenten

• har inngående kunnskap om sentrale teorier og modeller som benyttes i helse- og ernæringskommunikasjonsforskning
• har inngående kjennskap til sentrale forsknings- og analysemetoder benyttet i helse- og ernæringskommunikasjonsforskning

FerdigheterStudenten

• kan utvikle et spørreskjema hvor både demografiske, psykologiske og psykometriske variabler inngår
• kan analysere spørreskjemavariabler av psykologisk og psykometrisk karakter ved hjelp av metoder innen klassisk test-teori
• kan planlegge og gjennomføre vitenskapelige studier med tematisk, metodisk og analytisk forankring til helse- og ernæringskommunikasjonsforskning
• kan benytte både relevante kvantitative og kvalitative metoder som benyttes helse- og ernæringskommunikasjonsforskning
• kan kritisk vurdere og evaluere publikasjoner innen helse- og ernæringskommunikasjonsforskning

Generell kompetanseStudenten

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter under deltakelse i planlegging, gjennomføring og publikasjon av forskningsprosjekter innen feltet helse- og ernæringskommunikasjon.

De viktigste arbeidsformene er dialogbaserte forelesninger, gruppearbeid, selvstudier og individuelle presentasjoner av oppgaver.