SOS1150 Sosialt arbeid - livsløp og hverdagsliv Emneplan

Emnet har fokus på menneskers hverdagsliv, livsvilkår og sosiale utfordringer som er av betydning for deres livskvalitet. Studentene vil få kunnskap om sosialt arbeid knyttet til ulike livsfaser og overganger i livet. Emnet belyser hvordan hverdagslivets utfordringer og problemer kan forebygges, avhjelpes og mestres. Emnet retter et kritisk blikk på normer og normalitetsbegrepet. Studentene får kunnskap om hvordan sosialarbeideren kan identifisere og støtte mestringsstrategier hos den enkelte, motivere til endring og gi hjelp og støtte i krevende livssituasjoner.

Ingen forkunnskapskrav. 

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap  

Studentene har:  

• kunnskap om samfunnsvitenskapelige teorier for å forstå utviklingen gjennom livsløp fra barndom til alderdom 
• kunnskap om hvordan sosiale utfordringer samspiller og påvirker den enkeltes livskvalitet i ulike livsfaser og overganger i livet 
• kunnskap om samfunnsmessige og sosiale betingelser for oppvekst- og livsvilkår  
• kjennskap til beskyttelses- og risikofaktorer som utgangspunkt for å iverksette forebyggende tiltak mot marginalisering og utenforskap på ulike arenaer. 

Ferdigheter  

Studentene kan  

• identifisere, forebygge og avhjelpe sosiale utfordringer knyttet til ulike faser i livsløpet
• identifisere og vurdere ressurser i livssituasjonen til ulike grupper av mennesker og bidra til å styrke menneskers mestringsstrategier i krevende livssituasjoner

​Generell kompetanse

Studentene  

• kan formidle kunnskap om sammenhengen mellom sosiale problemer i hverdagslivet i ulike livsfaser.    
• har innsikt i hvordan marginalisering og diskriminering påvirker menneskers sosiale liv og helse.  

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger og studentaktive læringsformer. Digitale læringsformer inngår i undervisningen. Studentene må regne med selvstudier mellom hver undervisningsgang i emnet.   

Ingen arbeidskrav/obligatorisk aktivitet.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 48 timer. Besvarelsen skal være på 7-9 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. Kandidater som ikke består, eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny/utsatt eksamen.   

Masteroppgaven er et selvstendig og analytisk arbeid på 30 studiepoeng, med relevans for studiets fagområder.

Studenten skal velge et tema som skal belyses gjennom systematisk bruk av kvalitative og/eller kvantitative metoder. Problemstillingen kan være av enten teoretisk eller empirisk karakter. Masteroppgaven kan leveres som en monografi eller artikkelbasert (artikkelmanus og kappe). 

Undervisningsspråk er norsk. 

Alle emner som inngår i mastergraden må være bestått før studenten kan levere inn masteroppgaven til sensur.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

I andre semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av emnets obligatoriske avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. Avsparkseminar og veiledningsavtale er obligatoriske arbeidskrav. I emnet arrangeres det også mastertorg og midtveisseminar.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester, fordelt på to samlinger (en i begynnelsen og en mot slutten av semesteret, hver samling av en dags varighet). Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.