SOS1140 Velferdsrett - juss i sosialt arbeid Emneplan

Emnet gir en innføring i juridisk metode, menneskerettigheter og forvaltnings- og velferdsrett. Undervisningen tar utgangspunkt i rettsanvendelse som en del av profesjonsutøvelsen. Emnet gir en innføring i det norske rettssystemet og den juridiske metodens anvendelse i arbeidet med juridiske problemstillinger i sosialt arbeid. Videre gis en innføring i sentrale menneskerettigheter og menneskerettighetenes betydning i sosialt arbeid. Emnet gir også kunnskap om generell forvaltningsrett, med hovedvekt på forvaltningsrettslige grunnprinsipper og forvaltningslovens betydning for saksbehandling i sosialt arbeid. Emnet gir videre en innføring i barnevernloven, barneloven, grunnleggende helserett, folketrygdloven og lov om sosiale tjenester i NAV.

I begynnelsen av emnet vil det tverrprofesjonelle undervisningsopplegget "Den samme ungen- ulike arenaer" (INTER 1100) gjennomføres. Se INTERACTs hjemmeside for mer utfyllende beskrivelse av innholdet i INTER 1100: https://uni.oslomet.no/interact/

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap  

Studentene:  

• har bred kunnskap om relevante teorier og modeller for samhandling og kommunikasjon.  
• har bred kunnskap om marginalisering og ekskluderingsmekanismer som har betydning for klientgruppene på praksisplassen.  
• har bred kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid på ulike nivåer.  
• har kunnskap om politiske og organisatoriske forholds (ledelse, organisasjonskultur, resurser) påvirkning for profesjonsutøvelsen. 
• har bred kunnskap om hvordan sosiale problemer oppstår og utvikler seg i et samfunn i endring. 
• har bred kunnskap om kritisk refleksjon over egen praksis. 

Ferdigheter  

Studentene: 

• kan anvende ulike kommunikasjonsferdigheter i samhandling med individer og grupper. 
• kan kritisk anvende ulike teoretiske perspektiver og metoder knyttet til praksisplassen.  
• kan anvende teoretiske perspektiver på tverrfaglig samarbeid.  
• kan diskutere ledelse og organiseringens betydning for utøvelsen av sosialt arbeid. 
• kan drøfte forholdet mellom samfunnsutvikling, kunnskapsutvikling og forskning.  
• kan reflektere over hvordan profesjonsidentitet formes innenfor ulike organisasjonskontekster. 
• kan reflektere over eget handlingsrom i ulike organisasjoner.  

Generell kompetanse 

Studentene:  

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger. 
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelse.  
• har innsikt i hvordan dømmekraft kan utvises i situasjoner med mangelfull og/eller motstridende informasjon og identifisere mulighetsrom innen ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster.  
• har innsikt i hvordan egen praksisutøvelse fremmer eller hemmer likeverd, inkludering og mestring for ulike individer og grupper i samfunnet.  
• har innsikt og en kritisk forståelse av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling.  

I dette emnet anvendes ulike pedagogiske virkemidler. Praksis ute i feltet, veiledning og omvendt undervisning. Omvendt undervisning er en prosessbasert tilnærming som består av tre faser som bygger på hverandre; studentenes egen forarbeid, samling på universitetet og etterarbeid i gruppe/ individuelt. Praksis strekker seg over ca.12 uker. Studentene har også studiedager underveis i praksisperioden.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

1. Obligatorisk deltakelse i praksis

Praksisstudium er obligatorisk og reguleres av praksisreglementet. Det stilles krav til 80 % tilstedeværelse på praksisplassen. Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke, og endelig godkjenning gis av utdanningen. 

2. Obligatorisk deltakelse i samlinger

Det er krav til 80 % tilstedeværelse i samlinger i tilknytning til praksisstudium. Disse aktivitetene vurderes samlet mht. fravær. Ved fravær utover 20 %, og som ikke overstiger 40 % gis et arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist. Fravær utover 40 % medfører tap av eksamensrett.  

Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg en kompetanse som både er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

3. ett skriftlig arbeidskrav i form av læringsdokument; læringskontrakt.

4. ett skriftlig arbeidskrav i form av læringsdokument; refleksjonsnotat på 3-4 sider.

5. Praksis

Praksisveileder anbefaler praksis godkjent eller ikke, og endelig godkjenning gis av utdanningen.

Obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Studentene leverer en individuell skriftlig praksisoppgave på 11-13 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Calibri 12 pkt. Linjeavstand 1,5. Godkjent referansestil APA for oppgaveskriving skal følges. Studenter som ikke består praksisoppgaven kan levere omarbeidet versjon til ny eksamen èn gang. Studenter som stryker to ganger må levere ny problemstilling.  

En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert påfølgende semester. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.   

Bestått/ikke bestått.   

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene. En students kontaktlærer kan ikke være sensor. 

Ragnhild Fugletveit og Ida Merete Solvang

Karsten Brynildsrud og Ingunn Alvik