Programplaner og emneplaner - Student
SLED6000 Skolemiljø og ledelse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- School Environment and Leadership
- Studieprogram
-
Skolemiljø og ledelse
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om et videreutdanningstilbud for skoleledere i skolemiljø, mobbing og krenkelser. Studiets navn er Skolemiljø og ledelse. Studietilbudets omfang tilsvarer 15 studiepoeng, og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer med å sikre alle elever trygge og gode skolemiljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier.
Fagområdet omfatter forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø, hvilket innebærer at ansatte og ledere på alle nivå i skolen skal kunne håndtere mobbing og krenkelser og slik realisere aktivitetsplikten. De pedagogiske tiltakene som velges skal videre være bygd på gode pedagogiske analyser og være informert av forskningsbasert kunnskap. I dette perspektivet ligger også å utvikle rektors og skolelederes trygghet i håndtering av regelverket, og at denne tryggheten er forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette lovområdet. Fagområdet er videre bygd på teori om skoler som profesjonelle fellesskap, der kjernen er en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse i effektive læringsarenaer. Et kritisk punkt dreier seg om ledelsens evne til å håndtere den formelle styringsretten og avviksstyring på den ene siden; og evne til å bygge gjensidig tillit på den andre. Nyere forskning på skoleledelse er tydelig på ledelse som lagarbeid både i små og store skoler, og dette perspektivet står sentralt i fagområdet. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.
Skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i skoleledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.
Forkunnskapskrav
Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudie, tverrprofesjonell samarbeidslæring og ekstern veiledet praksis.
Læringsutbytte
Følgende arbeidskrav må være godkjent for å bestå praksis:
- minimum 90 % tilstedeværelse i praksis
- seks refleksjonsnotat á 700-1400 ord. Refleksjonsnotatene sendes ukentlig til utdanningen
Innhold
Emnet har fire delemner som får hovedfokus på hver sin samling.
Deltema I: Avdekke og håndtere mobbing og krenkelser
- Forståelse av mobbing og krenkelser som et sosialt fenomen
- Bruk av spørreundersøkelser, observasjon og intervju for å avdekke mobbing og krenkelser
- Pedagogisk analyse for å finne fram til hva som opprettholder mobbing og krenkelser
- Bruk av forskningsbasert kunnskap for å utvikle tiltak som stopper mobbing
- Implementering og evaluering av tiltak
- Den utfordrende og den gode samtalen med foreldre og elever
- Oppfølgende arbeid etter en mobbesak er avsluttet
- Når mobbing er en del av et mer komplekst system
- Systematikk og samarbeid knyttet til avdekking og varsling
Deltema II: Forebyggende tilnærming til inkludering og skolemiljø
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
- Systematikk og kontinuitet i arbeidet med skolemiljøet
- Skolebasert utviklingsarbeid for trygge og inkluderende skolemiljø
- Arbeid med skolemiljøet i lys av overordnet del av læreplanen
- Relasjonsbasert klasseledelse
- Etablering og opprettholdelse av normer, regler og positive strategier
- Elevers medvirkning i arbeidet med skolemiljøet
- Holdninger, verdier og elevsyn hos de voksne i skoler
- Samarbeid mellom hjem og skole for et inkluderende læringsmiljø
- Utvikling av elevenes forståelse for hva som er krenkende
Deltema III: Håndtering av regelverket
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
- Elevens rettsstilling i skolesamfunnet
- Regelverket som omhandler skolemiljø, krenkelser og mobbing
- Saksbehandling i saker som omhandler skolemiljø og mobbing
- Barns rett til medvirkning
- Aktivitetsplikten og utfordringer knyttet til denne
- Systematikk og samarbeid knyttet til avdekking og varsling
- Organisasjonskommunikasjon intern og eksternt
- Ledelsesintervensjoner i læringsmiljø og skolemiljø
- Fylkesmannen som klageinstans
Tema IV: Balansere kontroll og gjensidig tillit i ledelse
Delemnet består av følgende innholdskomponenter:
- Utvikling av tillit som nettverk: Foreldre-lærere; ledelse-lærere; elever-lærere; foreldre-ledelse; elever-ledelse
- Balansen mellom mikro-styring og investering i utviklingstiltak
- Kjennetegn ved skoler som karakteriseres som profesjonelle fellesskap
- Design av ulike læringsarenaer i skolens organisasjoner
- Mestring som strategi: Individ; gruppe; kollegium
- Konfliktforståelse og konfliktstrategier
- Dialog med skoleeier
- Ledelse som lagarbeid: Distribuert ledelse og utvikling av ledergrupper som læringsarena
- Sosialisering av førstegangsledere
Arbeids- og undervisningsformer
Vurderte praksisstudier: Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, og den løpende vurderingen som er gjort av studenten gjennom praksisperioden.
For å kunne vurdere studenten i praksisstudier kreves det nok tilstedeværelse (90 prosent). For mer informasjon, se generell del av programplanen om vurdering av praksisstudier.
Ny vurdering: «Ikke bestått» praksis innebærer normalt at studenten må ta hele praksisperioden på nytt.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Ikke relevant.
Vurdering og eksamen
Bestått - Ikke bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer ved OsloMet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått praksis fattes av universitetet.
Vurderingsuttrykk
- 10 studiepoeng overlapp ORTOPRA1 - Transtibial- og transfemoralproteser.
Sensorordning
Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til godkjenning av eksamensoppgaven.
Opptakskrav
Opptakskrav
Opptakskrav er fullført og bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 (eller 15+15) studiepoeng i ledelse eller tilsvarende. Med tilsvarende menes for eksempel emner i organisasjon og ledelse og/eller administrasjon og ledelse.
Kvalifiserte søkere må være ansatt som leder i skolen. Ansettelsesforholdet skal dokumenters med oppdatert informasjon fra skoleeier
Målgruppe
Skoleledere som har bestått Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende utdanning i skoleledelse eller utdanningsledelse.