SLED6000 Skolemiljø og ledelse Emneplan

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått avtale med Utdanningsdirektoratet om et videreutdanningstilbud for skoleledere i skolemiljø, mobbing og krenkelser. Studiets navn er Skolemiljø og ledelse. Studietilbudets omfang tilsvarer 15 studiepoeng, og gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer med å sikre alle elever trygge og gode skolemiljø, samt forebygge, avdekke og håndtere mobbing og annen krenkende atferd. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier.  

Fagområdet omfatter forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø, hvilket innebærer at ansatte og ledere på alle nivå i skolen skal kunne håndtere mobbing og krenkelser og slik realisere aktivitetsplikten. De pedagogiske tiltakene som velges skal videre være bygd på gode pedagogiske analyser og være informert av forskningsbasert kunnskap. I dette perspektivet ligger også å utvikle rektors og skolelederes trygghet i håndtering av regelverket, og at denne tryggheten er forankret i et oppdatert kunnskapsgrunnlag på dette lovområdet. Fagområdet er videre bygd på teori om skoler som profesjonelle fellesskap, der kjernen er en kollektivt forpliktende kultur sentrert om elevenes læring, ferdigheter i samarbeid om undervisning, et tillitsbasert klima og ledelse i effektive læringsarenaer. Et kritisk punkt dreier seg om ledelsens evne til å håndtere den formelle styringsretten og avviksstyring på den ene siden; og evne til å bygge gjensidig tillit på den andre. Nyere forskning på skoleledelse er tydelig på ledelse som lagarbeid både i små og store skoler, og dette perspektivet står sentralt i fagområdet. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet.

Skolemiljø og ledelse er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan studietilbudet inngå som del av en masterutdanning i skoleledelse. Kandidater som ønsker at studiet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i skolemiljø og ledelse. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og i tillegg bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller utdanningsledelse.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• Spesialisert innsikt i skolen som sosialt system
• Inngående kunnskap om å avdekke og analysere mobbing og krenkelser
• Dybdeinnsikt i forebyggende tilnærminger til inkludering og skolemiljø
• Avansert kunnskap om forhold som påvirker skolens systematiske arbeid for et trygt og godt skolemiljø
• Inngående kunnskap om håndtering av mobbing og andre krenkelser i elevens læringsmiljø
• Spesialisert innsikt i juridiske og etiske forhold knyttet til mobbing og andre krenkelser, herunder elevens rettsstilling i skolesamfunnet
• Inngående kunnskap om hvordan skoleledere i samarbeid med skolens tilsatte kan utvikle organisasjonen som et profesjonelt lærende fellesskap
• Inngående kunnskap om konflikters natur og proaktiv konflikthåndtering
• Dybdeinnsikt hvordan skoleledere kan øke skolens ledelseskapasitet gjennom distribuert ledelse

Ferdigheter

Studenten kan:

• Iverksette relevante tiltak for å sikre at aktivitetsplikten overholdes
• Lede skolens generelle forbedringsarbeid for et mer inkluderende miljø på en effektiv måte
• Bruke kartleggingsresultater og øvrige data i pedagogisk analyse sammen med tilsatte
• Utvikle skolens systemkapasitet på læringsmiljø og skolemiljø sammen med skoleeier
• Lede praktisk utprøving av tiltak i egen organisasjon og evaluering av disse sammen med tilsatte
• Lede skolens kompetanseutvikling i forebygging og inkluderende læringsmiljø i et profesjonelt fellesskap
• Etablere og opprettholde tillitsrelasjoner til tilsatte, elever og foresatte gjennom egen lederatferd

Generell kompetanse

Studenten kan:

• Identifisere og forstå utfordringer i skolemiljøet
• Ha en overordnet og samtidig detaljert forståelse av de kompliserte forholdene som inngår i forebygging og håndtering av mobbing og andre krenkelser
• Se sammenhenger mellom lovverket og det systematiske arbeidet for et godt skolemiljø
• Kommunisere med allmennheten og skolens interessenter om forebyggende tilnærminger til skolemiljø, mobbing og krenkelser

Emnet har fire delemner som får hovedfokus på hver sin samling.

Deltema I: Avdekke og håndtere mobbing og krenkelser

• Forståelse av mobbing og krenkelser som et sosialt fenomen
• Bruk av spørreundersøkelser, observasjon og intervju for å avdekke mobbing og krenkelser
• Pedagogisk analyse for å finne fram til hva som opprettholder mobbing og krenkelser
• Bruk av forskningsbasert kunnskap for å utvikle tiltak som stopper mobbing
• Implementering og evaluering av tiltak
• Den utfordrende og den gode samtalen med foreldre og elever
• Oppfølgende arbeid etter en mobbesak er avsluttet
• Når mobbing er en del av et mer komplekst system
• Systematikk og samarbeid knyttet til avdekking og varsling

Deltema II: Forebyggende tilnærming til inkludering og skolemiljø

Delemnet består av følgende innholdskomponenter:

• Systematikk og kontinuitet i arbeidet med skolemiljøet
• Skolebasert utviklingsarbeid for trygge og inkluderende skolemiljø
• Arbeid med skolemiljøet i lys av overordnet del av læreplanen
• Relasjonsbasert klasseledelse
• Etablering og opprettholdelse av normer, regler og positive strategier
• Elevers medvirkning i arbeidet med skolemiljøet
• Holdninger, verdier og elevsyn hos de voksne i skoler
• Samarbeid mellom hjem og skole for et inkluderende læringsmiljø
• Utvikling av elevenes forståelse for hva som er krenkende

Deltema III: Håndtering av regelverket

Delemnet består av følgende innholdskomponenter:

• Elevens rettsstilling i skolesamfunnet
• Regelverket som omhandler skolemiljø, krenkelser og mobbing
• Saksbehandling i saker som omhandler skolemiljø og mobbing
• Barns rett til medvirkning
• Aktivitetsplikten og utfordringer knyttet til denne
• Systematikk og samarbeid knyttet til avdekking og varsling
• Organisasjonskommunikasjon intern og eksternt
• Ledelsesintervensjoner i læringsmiljø og skolemiljø
• Fylkesmannen som klageinstans

Tema IV: Balansere kontroll og gjensidig tillit i ledelse

Delemnet består av følgende innholdskomponenter:

• Utvikling av tillit som nettverk: Foreldre-lærere; ledelse-lærere; elever-lærere; foreldre-ledelse; elever-ledelse
• Balansen mellom mikro-styring og investering i utviklingstiltak
• Kjennetegn ved skoler som karakteriseres som profesjonelle fellesskap
• Design av ulike læringsarenaer i skolens organisasjoner
• Mestring som strategi: Individ; gruppe; kollegium
• Konfliktforståelse og konfliktstrategier
• Dialog med skoleeier
• Ledelse som lagarbeid: Distribuert ledelse og utvikling av ledergrupper som læringsarena
• Sosialisering av førstegangsledere

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid i læringsgrupper og basisgrupper, studentpresentasjoner og seminarer. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i hovedsak være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i praksisnær forskning og caser fra studentenes egen kommune og skole. Mellom samlingene vil det bli lagt ut medie-forelesninger og arbeidsstoff med konkrete problemstillinger, og det forventes at deltakerne har arbeidet med dette stoffet før samling.

Ferdighetstrening i læringsgrupper er en viktig del av læringen på samlinger. Hensikten med ferdighetstreningen er både erfaringslæring gjennom simulering av kritiske praksissituasjoner, slik som eksempelvis gjennomføring av konfliktfylte samtaler, møteledelse og ulike ledelsesintervensjoner. Det andre siktemålet med ferdighetstreningen er modellering av metodikk som kan gjenbrukes i egen praksis.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter (se punktet Faglig aktivitet og krav til deltakelse nedenfor). Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Planlegging og gjennomføring av utprøvingstiltak under observasjon på egen skole. Observasjonen gjennomføres av medstudent. Det ligger til arbeidskravet også å delta som observant for minst én medstudent. Beskrivelse, analyse og vurdering av utprøvingen leveres i et arbeidsnotat i omfang på inntil fem sider (ca. 2000 ord).

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisning inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne.

SLED6000. Skolemiljø og ledelse. 15 stp. Individuell skriftlig hjemmeeksamen. A-F.

Emnet avsluttes med en individuell skriftlig hjemmeeksamen. Omfang er 4.000 ord (+/ 10%) eksklusiv referanseliste. Varighet: tre arbeidsdager. 

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. 

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet.

x

Gradert karakterskala, A-F.

Det benyttes to interne sensorer. Tilsynssensor benyttes til godkjenning av eksamensoppgaven.

Opptakskrav

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, og i tillegg bestått Nasjonal rektorutdanning (30 studiepoeng) eller minimum 30 studiepoeng i skoleledelse eller utdanningsledelse.

Målgruppe

Skoleledere som har bestått Nasjonal rektorutdanning eller tilsvarende utdanning i skoleledelse eller utdanningsledelse.